Vellykket endring av 5000 skoler

Analyser

En vellykket reform for den offentlige skolen ble fulgt opp med en politisk strategi som besto i å bygge tillit, samarbeide og lytte til forslag nedenfra.

En vellykket reform for den offentlige skolen ble fulgt opp med en politisk strategi som besto i å bygge tillit, samarbeide og lytte til forslag nedenfra. 

Økte ressurser ble tilført, og lærernes kompetanse verdsatt. Departementet måtte forandre sin arbeidsform.  Dette skjedde i Ontario i Canda.  

Ontario har om lag 13 millioner innbyggere og er den største provinsen i Canada i areal. Tidlig på 90-tallet og fram til 2003 var skolesystemet i Ontario i Canada preget av mye uro blant lærerne, synkende elevprestasjoner og generell misnøye med skolen i befolkningen.  Ved valget i 2003 var utdanning og skole et hovedtema.  De liberale som vant valget, hadde som sitt hovedmål å fornye og satse på den offentlige skolen.

Regjeringen satte i gang et storstilt reformprogram for å forbedre skoleprestasjoner innenfor flere fag, redusere prestasjonsforskjellene mellom elevene, redusere drop-out i videregående skole og øke befolkningens oppslutning om den offentlige skolen. 

Skolene som allierte

Reformen tok sikte på å bedre ferdighetene i lesing, skriving og matematikk i grunnskolen. Nye lese- og regnemetoder tok utgangpunkt i gode erfaringer fra skoler i distriktet. På den måten ble skolene allierte partnere i endringen.  

En helhetlig strategi for elevsuksess ble introdusert i videregående skoler. Denne innebar at hver skole dannet et ledelsesteam som konsentrerte seg om den enkelte elevs framgang. Departementet utviklet indikatorer til hjelp for teamene slik at alle skolene kunne ha løpende oversikt over den enkelte elevs nivå. For de elevene som sto i fare for å droppe ut, ble det på et tidlig stadium laget individuelle oppfølgingsplaner. Det ble ansatt såkalte ”Student Success Teachers” ved hver skole som en ekstra ressurs for de elever som hadde problemer med å fullføre.        

Flere lærere

Politikerne uttrykte ofte støtte til den offentlige skolen og til det arbeidet som ble utført av de ansatte. Det ble innført nye introduksjonsprogrammer for lærerne og et enklere system for lærerevalueringer. Antall lærere økte, lærernes arbeidsmengde ble redusert og tid til forberedelser økte. Klassestørrelse ble redusert. Full respekt for lærernes profesjonelle integritet og engasjement fra lokalbefolkningen var viktige deler av strategien. Denne respekten kom til uttrykk på ulike måter. Regjeringen inngikk en 4-årig avtale med alle lærerorganisasjonene. Dette bidro til å skape et klima for ro og stabilitet i perioden.

Et særlig tiltak i strategien var å bygge opp solide samarbeidsrelasjoner til de ulike lokalsamfunnene – det vil si til skolene, lærerne og ulike organisasjoner i nærmiljøet.

Et partnerskapsforum ble etablert der utdanningsministeren jevnlig møtte alle de viktigste partene i endringsprosessene. Forumet besto av representanter for lærere og andre ansatte, lokale skolemyndigheter, skoleledelse, foreldre og elever. Deltakerne følte de hadde innflytelse på beslutninger som ble tatt.

Endring i departementet

Strategien var også en utfordring for departementet. Utdanningsdepartementet i Ontario var preget av ”innkurven”, av hierarki, manglende informasjonsdeling, rivalisering mellom avdelinger og manglende forsknings- og analysekapasitet. En del av reformen var å endre dette slik at departementet fikk enkle og klare mål, ble mer åpent og bedre i teambygging.

Den helhetlige strategien skulle gjennomføres med tilstrekkelige ressurser og tydelig politisk støtte. Utdanningsstrategien ble dermed fulgt opp med en tydelig politisk strategi. Strategien bygde på en antakelse om at endring skjer ved å legge mindre vekt på testing og rapportering og mer på å hjelpe skolene til å bli bedre: ”capacity building with focus on results”.    

Resultatene  

 

  • Andel elever som forbedret sine skoleresultater i forhold til the Ontario standards økte fra 54 prosent til 66 prosent [i]
  • Antallet skoler med svært svake resultater falt med 75 prosent
  • Frafallet i videregående skole sank fra 32 prosent til 25 prosent
  • Avgangen av unge lærere sank med rundt 50 prosent
  • Tidlig pensjonering blant lærerne ble kraftig redusert
  • Befolkningens støtte og tillit til skolen økte betydelig.   

Ben Levin How to change 5000 schools. A practical and positive approach for leading change at every level. Harvard Educational Press, Cambridge, Mass. 2008