Verst å falle fra yrkesfag i Norge

Analyser

Elever som faller fra yrkesfag i Norge, klarer seg dårligere på arbeidsmarkedet enn frafallselever i de andre nordiske landene.

Det er et av hovedfunnene i en rapport skrevet av forskere ved Institutet för framtidsstudier. I rapporten forsøker de å svare på to spørsmål:

1)  Varierer frafallet fra videregående opplæring mellom de nordiske landene (Norge, Sverige, Danmark og Finland)?

2)  Er konsekvensene av å falle fra for arbeidsmarkedstilpasning ulik mellom de nordiske landene?

Ulike modeller i de fire landene

Norge, Sverige, Danmark og Finland har ulike modeller for yrkesfag. Norge og Danmark har lærlingordninger, slik at elever på yrkesfag både får opplæring på skole og i arbeidslivet. Yrkesfagløpet i disse to landene gir primært yrkeskompetanse. I Norge har yrkesfagelever i tillegg mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning gjennom det såkalte påbyggingsåret. I Danmark og Norge er det mest vanlig med fire- og femårige yrkesfagløp. I Finland og Sverige går yrkesfagelevene hovedsakelig treårige skoleløp der elevene også kan bli kvalifisert til høyere utdanning når de er ferdige.[1] 

Høyest frafall i Norge

Forskerne har innhentet registerdata fra alle de fire landene.[2] I rapporten defineres de som ikke har fullført videregående opplæring innen sju år etter at de begynte, som frafallselever. I Norge og Sverige varierer frafallet mellom 20 og 25 prosent. I begge landene er det en svak tendens til økt frafall fra begynnelsen av 2000-tallet og utover.

I Norge skyldes økningen økt frafall på yrkesfag, fra rundt 30 prosent i begynnelsen av 2000-tallet til nesten 40 prosent i 2007. Frafallet har også økt noe blant allmennfagelevene, fra 6-7 prosent til rundt 10 prosent i samme periode. I Sverige har frafallet på yrkesfag vært stabilt i hele perioden på rundt 25 prosent, mens frafallet på de allmennfaglige studieretninger har økt fra rundt 10 til 15 prosent.[3]

Danmark og Finland har et frafall på rundt 15 prosent. I Finland var frafallet stabilt i hele perioden (2003-2007) på både yrkesfag og allmennfag. Finland har i tillegg til lave frafallstall totalt, også forholdsvis små forskjeller i frafall mellom yrkesfag (20 prosent) og allmennfag (10 prosent).  I Danmark har det vært en økning i frafallet på yrkesfag fra litt over 15 prosent i 2000 til rundt 25 prosent i 2006. På allmennfag har frafallet vært stabilt på rundt 5 prosent.

Hovedfunnene endrer seg ikke når forskerne gjør grundigere analyser der de kontrollerer for en rekke forhold: Norske yrkesfagelever som faller fra har den høyeste sannsynligheten for å havne i en marginalisert posisjon tidlig i tjueåra. Risikoen forbundet med frafall fra yrkesfag er lavest i Sverige. Forskerne forklarer dette med at den svenske voksenopplæringen ser ut til å lykkes bedre med å fange opp frafallselever og gi dem en ny sjanse. Når forskerne undersøker hva frafallselever gjør syv år etter viser det seg at en høyere andel av de svenske frafallselevene studerer, først og fremst i høgskolan og på Kom Vux[1].

Norge og Sverige har altså det høyeste frafallet. Norge sliter med høyt frafall på yrkesfag, mens svenskene skiller seg mest fra de øvrige nordiske landene på allmennfag. Danmark har det samme frafallsmønsteret som Norge, men har en lavere andel frafall enn Norge på begge retninger.  Finland har både det laveste frafallet og minst forskjeller i frafall mellom yrkesfag og allmennfag.[4]

Norske og danske fagarbeidere får jobb

Forskerne undersøker forskjeller mellom landene når det gjelder elevenes arbeidsmarkedstilpasning syv år etter påbegynt yrkesfag. Blant dem som har oppnådd yrkeskompetanse er 2-5 prosent utenfor utdanning, arbeid eller annen opplæring (NEET)[5] syv år etter de begynte på yrkesfag i alle de fire landene. . I alle de fire landene er andelen utenfor utdanning og arbeid noe høyere blant kvinner. Når det gjelder sannsynligheten for å være i arbeid, kommer de danske og norske fagarbeiderne bedre ut enn de finske og svenske elevene med fullført yrkesfag. Denne forskjellen oppveies av en tilsvarende økt sannsynlighet for å være i høyere utdanning blant svenske og finske yrkesfagelever sammenlignet med de norske og svenske fagarbeiderne.

Mest risikabelt i Norge

Blant dem som falt fra yrkesfag sent i løpet (det tredje året etter de begynte), er andelen utenfor utdanning og arbeid høyest i Norge. Danmark er nummer to. I Norge er over 40 prosent av kvinnene og rundt 35 prosent av mennene i denne gruppa utenfor utdanning og arbeid syv år etter de begynte i videregående. Andelen utenfor utdanning og arbeid er lavere blant frafallselevene i Finland, rundt 15 prosent blant både kvinner og menn. Andelen utenfor utdanning og arbeid er lavest blant de svenske frafallselevene, 15 prosent blant kvinnene og 10 prosent blant mennene. 

Også blant elever som falt fra yrkesfag tidlig (i løpet av de to første årene) er sannsynligheten for å være utenfor utdanning og arbeid størst blant de norske og danske elevene. I Norge og Danmark er sannsynligheten for å være utenfor utdanning og arbeid den samme for frafallelevene uansett når i løpet de falt fra. I Finland og Sverige klarer de som falt fra sent seg bedre enn dem som falt fra tidlig.  

I Sverige og Finland er andelen frafallselever utenfor utdanning og arbeid omtrent den samme for kvinner og menn. I Norge og Danmark er sannsynligheten for å være utenfor utdanning og arbeid større for de kvinnelige frafallselevene enn for de mannlige. 

Hovedfunnene endrer seg ikke når forskerne gjør grundigere analyser der de kontrollerer for en rekke forhold: Norske yrkesfagelever som faller fra har den høyeste sannsynligheten for å havne i en marginalisert posisjon tidlig i tjueåra. Risikoen forbundet med frafall fra yrkesfag er lavest i Sverige. Forskerne forklarer dette med at den svenske voksenopplæringen ser ut til å lykkes bedre med å fange opp frafallselever og gi dem en ny sjanse. Når forskerne undersøker hva frafallselever gjør syv år etter at de begynte i videregående, viser det seg at en høyere andel av de svenske frafallselevene studerer, først og fremst i høgskolan og på Kom Vux[1].

Kilde: Olof Bäckman, Vibeke Jakobsen, Thomas Lorentzen, Eva Österbacka  & Espen Dahl  2011: Dropping out in Scandinavia - Social Exclusion and Labour Market Attachment among Upper Secondary School Dropouts in Denmark, Finland, Norway and Sweden. Arbetsrapport/Institutet för Framtidsstudier 2011:8

Les hele rapporten her

  [1] Dette er ifølge forfatterne nå i ferd med å endre seg. I Finland har lærlingordningen økt i omfang de siste årene. I Sverige er det akkurat innført en lærlingordning.

[2] Analysene er begrenset til individer som er født i landet. For Norge har de data fra 2002-2007 (det vil si at elevene begynte i videregående mellom 1995 og 2000), for Sverige 2002-2006, for Danmark 1997-2006 og for Finland 2003-2007

[3] Elever som har gått på det såkalte IV-programmet er regnet inn i totalfrafallet i Sverige. Elever som ikke er formelt kvalifiserte til å begynne på ordinære program fikk fram til i fjor muligheten til å kvalifisere seg gjennom IV-programmet. Frafallet på IV er på nesten 75 prosent. Det er årsaken til at totalfrafallet i Sverige er omtrent like høyt i Sverige som i Norge.

[4] Tidligere i år publiserte OECD for første gang sammenlignbare gjennomføringstall for videregående opplæring i Education at a Glance (EAG). Tallene stemmer alt i alt bra med resultatene i rapporten fra Institut fôr framtidsstudier. Den største forskjellen gjelder for Sverige. I EAG kommer Sverige best ut av de nordiske landene. Årsaken er mest sannsynlig at elevene på IV-programmet ikke er med i OECD-tallene. Danmark kommer dårligere ut i EAG (lavere andel som har gjennomført) enn de gjør i rapporten fra Institut för Framtidsforskning der de sammen med Finland har det laveste frafallet. Dette kan skyldes at tallene fra EAG er noe nyere enn tallene i denne rapporten.  Når tallene sammenlignes er det også viktig å huske på at OECD har måletidspunkt 5-6 år etter elevene begynte i videregående, mens måletidspunktet i denne rapporten er 7 år etter. Tall fra EAG 2011 viser at tre av fire frafallselever i Danmark fremdeles er i videregående opplæring 5-6 år etter de begynte, mot bare 38 prosent i Norge.

[5] Not in Education, Employment or Training

[6] Kommunal vuxenutbildning. Dette er en type tertiær utdanning som først og fremst er beregnet på personer som ikke har fullført grunnskole/videregående eller som ikke er kvalifiserte for høyere utdanning.

 


[1] Kommunal vuxenutbildning. Dette er en type tertiær utdanning som først og fremst er beregnet på personer som ikke har fullført grunnskole/videregående eller som ikke er kvalifiserte for høyere utdanning.