Barnehagen utgjør ingen fare

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Små barn tar ikke skade av å gå i barnehage eller være hos dagmamma. Men å være utenfor hjemmet lenge ad gangen kan ha en negativ effekt på adferden hos en liten andel av barna.

Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte 29. august rapporten ”Barnepass fram til 18 måneder - Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 år”. Rapporten er basert på data fra Den norske mor- og barn-studien (MoBa).

Rapporten analyserer hvorvidt tilsyn utenfor hjemmet før barna er 18 måneder og før de er 12 måneder gamle har betydning for barnets språk og psykiske fungering når de er  fem år. Barna sammenlignes med de barna som passes hjemme på disse tidspunktene. I tillegg undersøkes det om lange dager i barnehagen ved 18 måneders alder har noe å si for barnets fungering som femåring.

Flere små barn i barnehagen

Det politiske bakteppet for rapporten er den sterke veksten i barnehagedeltakelse for de minste barna, og debatten om hvorvidt dette er skadelig. Bruk av dagmamma har også gått ned, og barnehagedeltakelsen er tredoblet fra 20 til 60 prosent. Om lag 13 prosent av barna starter i en barnepassordning før de er ett år, og mer enn halvparten av disse (57 prosent) går i barnehage. Bruk av tilsyn utenfor hjemmet for barn under ett år har vært stabil i perioden FHI ser på.

Rapportens hovedfunn

FHI har valgt å beregne effekt av tidlig barnehagestart på tre utfallsmål for femåringene:

1.     Språk: Språklige ferdigheter og språkrelaterte vansker[1]

(Psykiske problemer):

2.     Atferdsvansker: Uro og rastløshet, sinne og utagering

3.     Emosjonelle problemer: Engstelse og tristhet

Alder for barnehagestart varierer systematisk med mors utdanningsnivå (jo mer utdanning desto tidligere start) og innvandringsbakgrunn (innvandrere starter senere enn ikke-innvandrere). I analysene har man korrigert for dette når man beregner effekt av alder ved barnehagestart på de tre utfallsmålene.

Resultatene tyder på at effektene av å starte tidlig med pass utenfor hjemmet (barnehage, familiebarnehage eller dagmamma), er så små at de må anses som ubetydelige. FHI sier at resultatene ikke gir noen indikasjoner på at resultatene har klinisk betydning eller utgjør et problem. Videre ser det ikke ut til å ha betydning hvorvidt barnet starter i ordinær barnehage eller er i familiebarnehage/hos dagmamma.

Språk

 •         Språkvansker

o    En noe større andel av guttene som starter i barnepass utenfor hjemmet før de er 18 måneder, har språkrelaterte vansker ved fem års alder enn guttene som blir passet hjemme. Forskjellene er statistisk signifikante, men neglisjerbare. o    Man finner også litt mer språkvansker blant gutter som passes utenfor hjemmet ved 12 måneders alder, enn gutter som passes hjemme på dette tidspunktet (effektstørrelse 0,13)

o    Ingen effekt på jenter med hensyn til språkvansker av å bli passet utenfor hjemmet ved 18 måneders alder eller ved 12 måneders alder (sammenlignet med jentene som ble passet hjemme)

•         Språkferdigheter

o    Ingen effekt på verken gutters eller jenters språkferdigheter av å bli passet utenfor hjemmet sammenlignet ved å være hjemme ved 18 måneders alder

o    Heller ingen effekt på jenters språkferdigheter av å bli passet utenfor hjemmet ved 12 måneders alder, men en svært liten, negativ effekt for gutter (effektstørrelse på 0,09).

 

Atferdsvansker

•         Uro og rastløshet

o    Man finner ingen sammenheng mellom uro og rastløshet ved fem års alder og hvorvidt barn har vært hjemme eller vært passet av andre enn foreldrene i perioden fram til 18 måneder. Dette gjelder både for gutter og jenter.

o    Heller ingen effekt av å bli passet utenfor hjemmet ved 12 måneders alder

 

•         Sinne og utagering

o    Ingen sammenheng for jentene

o    Gutter som begynte i barnepass utenfor familien før de fylte 18 måneder, har noe mer symptomer på sinne og utagering i fem-årsalderen enn gutter som har vært passet hjemme helt fram til 18 måneder. Forskjellen er kun 0,17 skårepoeng for et gjennomsnitt på rundt 18. Effektstørrelsen er bare 0,08, dvs. neglisjerbar.

o    Ingen effekt av å bli passet utenfor hjemmet ved 12 måneders alder

 

Emosjonelle vansker

Man finner ingen sammenheng mellom hvorvidt barn har vært hjemme eller vært passet av andre enn foreldrene i perioden fram til 18 måneder og engstelse og tristhet ved fem år. Dette gjelder både for gutter og jenter. Man finner heller ingen effekt av å starte med barnepass før 12 måneders alder.

 

Type tilsynsordning

•         Barnehage eller dagmamma: Man har også sett på om effektene av å bli passet utenfor hjemmet varierer med type pass, ved å sammenligne barn som gikk i barnehage med barn som gikk i familiebarnehage eller var hos dagmamma. Det er ingen forskjeller i noen av utfallsmålene mellom disse gruppene (verken språk, atferd eller psykiske problemer).

•         Flere typer barnepassordning samtidig: Videre har man sett på effekten av å gå i kombinasjonsløsninger (eksempelvis passet av dagmamma og gå i barnehage) sammenlignet med å bare ha en type barnepass. Heller ikke her finner man noen effekter, bortsett fra en liten positiv effekt på gutters språkkompetanse (effektstørrelse 0,13).

 

Lang oppholdstid

•         Atferdsvansker: En litt større andel av både jenter og gutter som passes utenfor hjemmet 40 timer eller mer per uke når de er 18 måneder, har symptomer på atferdsvansker ved fem års alder sammenlignet med barn som er mindre enn 40 timer per uke i barnepass utenfor hjemmet. Effektstørrelsen er 0,22, dvs. lav, men betydelig høyere enn for de andre effektene som er analysert.

•         Man finner ingen effekt på språk eller emosjonelle vansker av lang oppholdstid.

 

Synnve Schjølberg, Ratib Lekhal, Marika Vartun, Siri Helland, Kristin Schjelderup Mathiesen: Barnepass fram til 18 måneder. Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 år. Rapport 2011:5. Folkehelseinstituttet.

 

 

 

________________________________________

[1] Språkrelaterte vansker er ikke et mål på (mangel på) ferdigheter, men tilstedeværelse og fravær av vansker

[2] FHI viser til Cohen. Hattie bruker 0,2 som lavt, 0,4 som middels og 0,6 som stor effekt.