Førskolelærerne endrer yrkesidentitet

Analyser

Nye tanker om barn endrer førskolelærernes syn på egen praksis, viser en svensk studie. Barnas læring blir viktigere med årene.

Nye tanker om barn endrer førskolelærernes syn på egen praksis fire og tolv år etter avlagt eksamen, viser en svensk studie. Barnas læring blir viktigere med årene.
  
 
Hvordan beskriver førskolelærere det profesjonelle arbeidet sitt med barn fire og tolv år etter eksamen? Dette spørsmålet ble stilt i en svensk studie som hadde som mål å identifisere viktige faktorer i føreskolelæreres profesjonelle utvikling og identitet.

En fordypningsstudie

Studien bygger på fortellingene til tre svenske førskolelærere, fire og tolv år etter fullført utdanning. Disse narrativene er hentet fra to andre studier. I den første ble 15 førskolelærere intervjuet fire år etter eksamen (Hensvold, 2003) og spørsmålene handlet om både utdanningen og arbeidet som førskolelærer. I den andre studien, der førskolelærerne fortalte om arbeidet sitt, inngikk tre av førskolelærerne fra den første studien.   
 
Hovedspørsmålene i studien var
 
·         Hvordan vil du beskrive din profesjonelle utvikling?
·         Hva har bidratt til din profesjonelle utvikling?
·         Er det noe som har hindret deg?
·         Har du kunnet bestemme over hvordan virksomheten er lagt opp?
 
For å beskrive yrkesidentiteten og forandringer i denne ble svarene på direkte spørsmål på de to intervjutidspunktene sammenlignet. Førskolelærernes kommentarer til samspillsituasjoner med barn ble også sammenlignet.
 

Ny yrkesidentitet innenfor tre temaer

Gjennom narrativene ble tre temaer som viste en endret profesjonell identitet identifisert.
 
1. Tilpasse - utfordre
Det første temaet handler om å tilpasse seg eller utfordre barnehagens selvfortelling.
 
Sammenlignet med den første tiden i yrket, har førskolelærerne etter fire år fått en mer sentral rolle i arbeidslaget. De har bygd barnehagens selvfortelling inn i sin egen fortelling og identitet. Åtte år senere, tolv år etter eksamen, fungerer ikke barnehagens selvfortelling som ideal i identitetsarbeidet, snarere er det noe som samtlige på ulike måter prøver å utfordre eller forandre. Førskolelærerne ser på seg selv som kompetente yrkesutøvere og er frustrerte over å ikke få gjennom endringer som i stor grad handler om hvordan et nytt syn på barnet skal få gjennomslag i barnehagevirksomheten.
 
2. Omsorg, oppdragelse og den voksnes handlinger – Kunnskap og barns læring
Det andre temaet beskriver yrkesidentiteten når det gjelder innholdet i oppdraget. Fire år etter eksamen handler fortellingen om omsorg og oppdragelse, og til en viss grad om å utvikle barns tenkning eller å kompensere for noe som manglet i hjemmet.
 
Tolv år etter eksamen er det barns læring som står sentralt. Hensvold spør om  dette innebærer at tenkningen om barnehagens kunnskapsoppdrag virkelig er endret, eller om det er et uttrykk for en endring i den offentlige debatten om barnehagen. Funnene stemmer med Skolverkets studie ti år etter barneheagereformen, som viser at tyngdepunktet i barnehagen er forskjøvet i retning økt vekt på barns læring” (Skolverket, 2008).
 
3. Lytte – Utfordre og støtte barns læring
I det tredje temaet beskrives yrkesidentiteten i relasjon til synet på barnet. Fire år etter eksamen handler fortellingene om at utdanningen har bidratt til et nytt syn på barnet, der tiltroen til barn og respekten for barn er i sentrum. Det innebærer at pedagogen prøver å lytte til barnet og følge dets tanker og interesser i hverdagsarbeidet i barnehagen. Vekten ligger da på den voksnes handling og ikke på barnets læring.
 
Tolv år etter eksamen har tenkningen rundt synet på barnet endret seg og fortellingen handler mindre om den voksnes handlinger og mer om barnets medbestemmelse og læring. Det som vektlegges er dialog, å utfordre og støtte barnets læring og å tilby barnet rike muligheter til lek, læring og medbestemmelse i både hverdagslige og planlagte situasjoner.
 
Dette sammenfaller med sentrale begrep i offentlig debatt om barnehager i Sverige på begynnelsen av 2000-tallet. Blant disse begrepene er lytting, radikal dialog, det intelligente barnet, barn som meningsskaper, barnehagen som et laboratorium og pedagogisk dokumentasjon.
 
Hensvold holder førskolelæreridentiteten opp mot et forandret syn på barnet, og spør seg om det virkelig handler om en endring i yrkesidentitet eller om det er endret retorikk om barnehagen som blir speilet. Hun konkluderer med at drøyt ti år etter barnehagens første læreplan i Sverige, tyder studien på at de nye tankene om barn er blitt viktige aspekter i identiteten hos de tre intervjuede førskolelærerne.
 
Hensvold understreker at alle i barnehagen trenger tid til å reflektere over egen praksis for å utvikle en yrkesidentitet bygd på det barnesynet som de kan identifisere seg med. Et viktig spørsmål blir da hvordan dette kan synliggjøres og håndteres i virksomheten.
 
Hensvold, Inger Eline (2011) En förändrad yrkesidentitet: förskollärares berättelser fyra och tolv år efter examen. Nordisk barnehageforskning 2011 vol 4 nr 1 sid 1–16