Har tjent på gratis kjernetid i barnehagen

Analyser

Minoritetsjenter fikk gratis kjernetid i barnehagen. Ti år senere gjør de det bedre på skolen.

Minoritetsjenter fikk gratis kjernetid i barnehagen. Ti år senere gjør de det bedre på skolen.

I 1998 begynte to bydeler i Oslo, Grünerløkka og Gamle Oslo, å tilby fem år gamle barn fire timer gratistid i barnehagen hver dag. Målet var blant annet å bedre norskferdighetene til barn med foreldre født i utlandet og å bedre integreringen. Forsker Kjetil Telle ved Statistisk sentralbyrå (SSB) og doktorgradsstudent Nina Drange ved Universitetet i Stavanger har nå målt effekten av dette ved å se på karakterene barna fikk ti år senere, da de gikk ut av 10. klasse.

Hovedgruppene av innvandrere var pakistanere, tyrkere, vietnamesere, marokkanere og srilankesere i alle de analyserte bydelene. Datasettet består av 508 barn i de to innsatsbydelene og 1292 barn i ”kontrollbydelene”.

Bedre karakterer for jentene

For jentene i innsatsbydelen er effekten av gratis kjernetid stor på kognitive skoleprestasjoner. Jenter født i 1992 hadde et snitt på 3,8, mens snittet til jentene født i 1993, var på 4,1. Forskerne fant også at jentenes skoleprestasjoner øker substansielt mer på Grünerløkka og i Gamle Oslo enn i sammenlignbare bydeler, der snittet faktisk gikk ned (fra 4,1 til 4,0) fra 1992- til 1993-kullene

Analysen viser at karakterene på vitnemålet i snitt var en kvart karakter bedre hos jentene som hadde fått gratis barnehage, enn hos dem som ikke fikk det. Dette tilsvarer en hel karakter i tre av de tolv avgangsfagene. Karakterhoppet var omtrent like stort i språkfag som i matte og naturfag.

Orden og adferd ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gratis kjernetid verken hos gutter eller jenter.

Ikke samme effekt for gutter – forskerne vet ikke hvorfor

For innvandrerguttene fant ikke forskerne samme bedring i skoleresultatene. Andre studier av langtidseffekter av barnehage på hele barnepopulasjonen (2009), har funnet lignende forskjeller mellom gutter og jenter.

Drange og Telle understreker at de ikke vet om funnene for innvandrerjentene kommer av at effekten av å gå i barnehage er større for jentene, eller om gratis kjernetid fikk flere jenter til å starte i barnehagen. De kjenner ikke fordelingen mellom gutter og jenter som begynte i barnehage som følge av tilbudet om gratis kjernetid.

Forskerne resonnerer videre at i den grad jentenes resultater er drevet av høyere barnehagedeltakelse blant jentene, kan det forventes bedrede resultater hos begge kjønn, dersom man i nye forsøk med gratis kjernetid klarer å øke deltakelsen like mye hos guttene. Dersom jentenes resultater kommer av at de har større utbytte av barnehage, er det lite sannsynlig at nye forsøk med gratis kjernetid vil ha stor effekt på guttenes resultater.

Drange, Nina and Kjetil Telle (2010) The effect of preschool on the school performance of children from immigrant families. Results from an introduction of free preschool in two districts in Oslo. Discussion Papers No. 631, September 2010, Statistics Norway, Research Department. 

Les hele paperet her