Mellomstore barnehager er best

Analyser

I de minste barnehagene kan det skorte på faglig utvikling. De største kan streve med uklar organisering. Forskerne mener at barnehager med rundt 60 barn kombinerer det beste fra de små og store barnehagene.

IRIS (International Research Institute of Stavanger) gjennomførte høsten 2010 en kartlegging av dagens barnehager. Instituttet så på 1) organiseringen av barnehagene og 2) hvordan kvaliteten på de ulike barnehagene oppleves av foreldre, ansatte og styrere.

Bakgrunnen for oppdraget var den store utbyggingen de siste årene. Kunnskapsdepartementet, som var oppdragsgiver, ønsket et overblikk over barnehagesituasjonen.

Flest tradisjonelle

Kartleggingen viste at 56 prosent av barnehagene er organisert som tradisjonelle avdelingsbarnehager, 13 prosent består av bare én gruppe og seks prosent er avdelingsfrie. Den siste fjerdedelen av barnehagene er organisert som en kombinasjon av tradisjonell avdelingsbarnehage og avdelingsfri barnehage. Det betyr gjerne at de yngste barna tilhører ulike avdelinger, mens barnehagen er avdelingsfri for de eldste barna.  

I en norsk barnehage er det gjennomsnittlig 47 barn. Få barnehager har mer enn 80 barn, men en fjerdedel av barnehagebarna går i en barnehage av denne størrelsen. Dette innebærer at mange barn i dag forholder seg til store, og ofte nye, barnehager.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse for barn under tre år er 12,4 barn. For barn over tre år er gjennomsnittsgruppen 18,6 barn. Kartleggingen viser også at barnegruppene blir større i takt med at barnehagen blir større. I de minste barnehagene er antall barn i småbarnsgruppene i gjennomsnitt 9,2 barn. I de største barnehagene med over 100 barn er tallet 13,2.

Gyllen og midt i mellom

I de kvalitative intervjuene fordeles barnehagene i tre grupper: små toavdelingsbarnehager med rundt 40 barn, mellomstore avdelingsbarnehager med rundt 60 barn og store avdelingsfrie barnehager med mer enn 100 barn.

De minste barnehagene er kjennetegnet av stabilitet og forutsigbarhet. Barna har færre andre barn og voksne å forholde seg til, og de kjenner hverandre. Dette skaper trygghet for barna. Men i de små barnehagene foregår det lite faglig utvikling, og pedagogikken er lite oppdatert. Dette skyldes både at personalgruppen er mindre og at det ofte er færre av personalet som har en pedagogisk utdanning i disse barnehagene.

De største barnehagene oppfyller oftere enn de andre barnehagene kravet til pedagogisk utdanning hos barnehagens styrer og pedagogiske ledere. Det vil si at det ofte er en større gruppe som har pedagogisk faglig bakgrunn i disse barnehagene. I tillegg er personalgruppen i disse barnehagene større enn i mindre barnehager. Mulighetene for faglige diskusjoner og utvikling er derfor gode. Dette kommer til utrykk i barnehagens pedagogiske praksis, som ofte gjenspeiler en oppdatert og faglig basert pedagogikk. Problemet med de store barnehagene er imidlertid uoversiktlighet og mangel på gode rutiner. 

Scanpix

Tallet er 60

I sluttrapporten konkluderer IRIS med at de mellomstore barnehagene med rundt 60 barn kombinerer det beste fra de små og store barnehagene, men slipper unna problemene. Disse barnehagene er godt etablert med gode rutiner og kjent organisering. Dette skaper tillit og forutsigbarhet. Samtidig har de en stor personalgruppe hvorav mange har pedagogisk bakgrunn. Dermed er det  rom for et godt faglig miljø og faglig utvikling.

Kilde: Vassenden, A et al (2011): Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet IRIS rapport 2011. Les hele rapporten her: