Flinke filosofer uten prestisje

Analyser

Norsk filosofisk forskning kommuniserer godt utenfor fagmiljøet. Men filosofene og idéhistorikerne publiserer lite i internasjonale og prestisjefylte kanaler.

Forskningsrådet gjennomførte i 2009 og 2010 en evaluering innenfor fagene filosofi og idéhistorie i Norge. Den ble utført av en komité med eksperter fra de andre nordiske landene. Den omfatter filosofimiljøene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og idéhistoriemiljøet ved Universitetet i Oslo (UiO), som er det eneste i sitt slag i landet.

Norske universiteter har et forholdsvis høyt antall faglige stillinger ved sine filosofienheter. En stor andel av personalet er imidlertid primært tilsatt som forelesere ved det obligatoriske innføringskurset i filosofi (examen philosophicum), og de har dermed lite tid til forskning. Det foregår lite nasjonalt samarbeid på tvers av miljøene, og mobiliteten blant tilsatte er lav mellom miljøene. Forskningen finansieres i stor grad av universitetenes direkte bevilgninger fra staten. Siden det hentes inn lite eksterne forskningsmidler, utgjør de tilsattes tid den viktigste forskningsressursen. De vitenskapelige arbeidene publiseres i liten grad på engelsk eller andre på utenlandske språk. En lav andel av arbeidene publiseres i prestisjefylte kanaler.

Rosverdig

Komitéen har gått gjennom og vurdert 290 publiserte forskningsarbeider. Et slående og rosverdig trekk er at mange av disse arbeidene kommuniserer med et publikum utenfor filosofi og idéhistorie, og i noen tilfeller til og med utenfor den akademiske verden. Det bekymrer imidlertid komitéen at det publiseres lite i internasjonalt anerkjente kanaler. Norsk forskning i filosofi og idéhistorie får dermed lite gjennomslag i internasjonal fagdebatt.

Filosofihistorie, antikkens filosofi og Kant-studier vurderes som særlig produktive og kvalitativt gode områder innenfor norsk filosofisk forskning. Andre sentrale områder i filosofien er imidlertid bemerkelsesverdig dårlig dekket, eller nærmest fraværende i Norge. Det gjelder blant annet metaetikk og logikk. I et skandinavisk perspektiv er idéhistoriemiljøet ved UiO godt og produktivt. Også her publiseres det lite internasjonalt. Men innretningen på faget i Norge er i stor grad nasjonal, og den lave internasjonale publiseringen er dermed mindre problematisk enn i filosofi.

Komiteens anbefaler

Samarbeid: Nasjonalt samarbeid er en særlig utfordring for norsk filosofi. Komitéen anbefaler økt samarbeid om doktorgradsutdanning og mer samarbeid mellom store og små enheter for å hjelpe de små enhetene til å nå kritisk masse for forskningsvirksomheten.  

Publisering: Det er rom for forbedring innenfor internasjonal publisering, særlig ved de små enhetene. Det anbefales å sette av økonomisk støtte til oversettelse, språkvask og språkkurs for det faglige personalet. Komitéen anbefaler også å vurdere sterkere insentiver for publisering i de fremste kanalene i universitets- og høyskolesektorens finansieringssystem.

Examen philosophicum: Mye ved Ex.phil. er problematisk: Ujevn fordeling av undervisningstid over det akademiske året leder til ustabile arbeidsbetingelser for de ansatte. Den store mengden undervisning på introduksjonsnivå har ført til avvik fra normen om forskningsbasert undervisning. Komitéen anbefaler å opprette et utvalg som blant annet skal vurdere undervisningens forskningsbase, og arbeidsvilkår og karrieremuligheter for ex.phil-lærere.

Mobilitet: Komitéen er ikke i tvil om at det norske systemet med personlig opprykk til professor er til hinder for mobilitet mellom miljøene nasjonalt. Instituttene må sørge for at ledige stillinger blir bredt utlyst, og at det finnes insentiver for samarbeid på tvers av institusjonsgrensene.

Doktorgradsutdanning: Det er stor variasjon i innhold og relevans på de obligatoriske kursene for ph.d-studenter. Også kvaliteten på veiledningen varierer betydelig. Komitéens anbefalinger omfatter blant annet.: a) system for nasjonale ph.d.-kurs, b) mer egnet tilbud av ph.d.-kurs i idéhistorie, c) reisestøtte for ph.d.-studenter til internasjonale seminarer, konferanser og forskningsopphold, d) evaluering av veiledningen på doktorgradsnivå, og e) tilbud om fireårig ph.d.-periode til alle doktorgradsstudentene.

Fordeling av forskningsressurser: Det er en slående ujevn fordeling av forskningsressurser mellom UiO og de andre miljøene. Eksistensen av ulike forskningsmiljøer i et land er viktig både for bredde og kvalitet. Komitéen anbefaler derfor insentiver for å danne nettverk på tvers av instituttgrensene nasjonalt, som basis for felles søknader om forskningsfinansiering. Norges forskningsråd – Divisjon for vitenskap (2010): Philosophy and history of ideas in Norway: Evaluation of research 2004-2008.

Rapporten kan du lese her.