Forskertetthet: Norge i verdenstoppen

Analyser

Norge er blant de landene i verden som har flest forskere sett i forhold til innbyggertallet. Stadig flere forskere og økte ressurser til forskningen har ført til en stor vekst i publisering de siste årene.

Her gir vi noen smakebiter fra Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer, 2011.

Tallene tyder på at finanskrisen ikke har fått stor innvirkning på forsknings- og utviklingsaktiviteten i Norge.  Etter fire år med klar vekst i næringslivets FoU-innsats brytes trenden i 2009, med en svak nedgang fra 2008 til 2009. Næringslivet forventer heller ingen klar vekst i 2010.

De største foretakene er viktige for næringslivets forskning og utvikling. Foretak med minst 500 sysselsatte sto for nær 40 prosent av næringslivets FoU. Indikatorrapporten påpeker at den veksten som har vært i næringslivets FoU-virksomhet de siste årene, skyldes at de bedriftene som allerede driver med FoU, har økt sin innsats, ikke at flere bedrifter driver med FoU

Norge er i verdenstoppen på forskertetthet

Norge, Danmark, Sverige og Finland er de landene som investerer mest i høyere utdanning når man måler pr student. Ser vi på andelen forskere i befolkningen, ligger Norge i verdenstoppen. Norge uteksaminerer relativt mange doktorer i forhold til innbyggertallet. Til tross for dette kommer Norge dårlig ut når vi sammenlikner hvor mye vi investerer i FoU i forhold til BNP.  

Det har vært en bratt vekst i nye doktorgrader i Norge i løpet av de siste fire tiår. I 2010 ble det avlagt 1184 doktorgrader. Kvinneandelen blant doktorandene har økt fra 7 prosent i 1970 til 46 prosent i 2010. Gjennomføringsgraden har vært jevnt stigende, og nye tall viser en markant forbedring etter årtusenskiftet. 

Verdens fordeling av FoU-investeringene i endring

USA og Europa har fortsatt en ledende posisjon når det gjelder FoU-investering, men det har skjedd en vridning i innsatsen fra USA og Europa til flere asiatiske land. Kina har eksempelvis økt sine FoU-investeringer med 20 prosent siden 2002. Rapporten peker blant annet på billig og lett tilgjengelig digital teknologi, som bredbånd, internett og mobiltelefoner, som forklaringer på den økte innsatsen. Dette gir økte muligheter til å delta i det internasjonale forskningsfellesskapet.

Kina har rykket opp på andreplass

Den globale publiseringen har økt massivt de siste 20 årene. USA er på desidert førsteplass med 20 prosent av verdensproduksjonen, mens Kina har rykket opp på en andreplass med en andel på 9 prosent. Av de nordiske landene er Sverige klart størst. Vekstraten både for Kina og andre land som har hatt en stor produksjonsøkning, kan delvis tilskrives at omfanget av inkluderte tidsskrifter har økt. Det kan likevel konkluderes med at dataene viser at det globale forskningssystemet ekspanderer og at det tradisjonelle bildet av hvor verdens vitenskap produseres er i endring. Tendensen er at de største forskningsnasjonene har mistet noe av sin posisjon til land med relativt sett mindre FoU-systemer.

Stor økning i norsk publisering

Det har vært en stor økning i norsk publisering de siste årene. Nest etter Island hadde Norge den sterkeste veksten i publiseringer av de nordiske landene med 81 prosent økning siden 2002. Sverige hadde den laveste med 28 prosent. Dette står i motsetning til perioden 1981 til 1999, da Norge hadde den svakeste veksten av de nordiske landene.

Indikatorrapporten forklarer utviklingen med økte ressurser til forskning samt flere forskere. For eksempel steg FoU-utgiftene til UH-sektoren i Norge, der hovedtyngden av publiseringene finner sted, med 62 prosent (realvekst) i perioden 2001 til 2009. I 2009 og 2010 tyder tallene på at Norges plassering er svekket til fordel for Danmark og Sverige.

Nedgang i sitering

Norge har hatt en liten nedgang i antall siterte artikler den siste treårsperioden, og bryter en mangeårig trend med økende siteringsindeks. Dette skjer samtidig med at de fleste land det er naturlig å sammenlikne Norge med, har til dels en markant økning i siteringsindeksen.

Indikatorrapporten har ikke gått nærmere inn på hva som er årsaken til utviklingen i Norge. Det bør imidlertid sees i sammenheng med den formidable økningen i antall publiseringer – dvs. at det kan være vanskelig å opprettholde eller forbedre den vitenskaplige innflytelsen gjennom siteringer når antall publiseringer øker såpass kraftig.

Kraftig økning i det internasjonale samarbeidet om publisering

Mens Norge i 1991 kunne skilte med internasjonalt samforfatterskap i 28 prosent av artiklene, er denne andelen nå på 50 prosent. Økningen er ikke et enestående norsk fenomen, men noe som også skjer på verdensbasis. Som for 20 år siden, er de viktigste samarbeidslandene USA, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Danmark. Det er imidlertid interessant å merke seg at de nordiske landene har tapt terreng som sampubliseringsland til fordel for land innenfor EU-området. Samarbeidet med EU-land skjøt særlig fart etter 1994, da EØS-avtalen ble inngått.

Kilde: Norges forskningsråd (2011): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer. Les mer her.