Kina kommer, USA sitter på patentene

Analyser

Internasjonal forskning og innovasjon domineres fortsatt av stormaktene USA, Europa og Japan. Men nye kunnskapsøkonomier i Asia haler innpå – med Kina i spissen.

Dette er en av hovedkonklusjonene i *UNESCO Science Report fra 2010. Rapporten er utarbeidet av et uavhengig ekspertpanel, og tar for seg globale tendenser innenfor vitenskap og teknologi.

Asias andel av verdens samlede investeringer i forsknings- og utviklingsformål (FoU) økte fra 27 til 32 prosent i årene 2002-2007. Dette er et tydelig tegn på at landskapet er i ferd med å endre seg. Kina, India og Sør-Korea leder an i utviklingen. I samme periode gikk USA, Europa og Japans andel ned fra til sammen 83 til 76 prosent. For Europas del er størsteparten av nedgangen fordelt mellom Frankrike, Tyskland og Storbritannia.   

Asiatisk næringsliv satser


Samme tendens kommer til uttrykk gjennom næringslivets satsing på forskning og teknologi i ulike deler av verden. Fra 2000 til 2007 økte privat sektors andel av samlede investeringer i FoU-virksomhet markant i Japan, Kina, Singapore og, ikke minst i Sør-Korea. Dette i motsetning til land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia, hvor andelen holdt seg på noenlunde samme nivå gjennom hele perioden.

UNESCO-rapporten peker også på endringer knyttet til fremveksten av multilaterale selskaper med base i de fremvoksende kunnskapsøkonomiene. Flere land som inntil nylig nøyde seg med å utføre FoU-aktiviteter for industrialiserte land, inkludert Kina, Brasil og India, satser nå i større grad på egen forskning og teknologiutvikling.  

Flere kinesiske forskere


Flere tegn underbygger bildet av et FoU-landskap i endring. Fra 2002 til 2008 økte utviklingslandenes andel av verdens forskere fra 30 til 38 prosent. Kina står for to tredjedeler av økningen, og er nå på høyde med USA og Europa hva gjelder antall forskere. Disse tre aktørene – USA, Europa og Kina – står i dag for 20 prosent av verdens forskere hver, etterfulgt av Japan (ti prosent) og Russland (syv prosent).

Også når det gjelder vitenskapelige publikasjoner, er Asia på offensiven. Fra 2002 til 2008 gikk blant annet Kinas andel av internasjonale publikasjoner opp fra 5,2 til 10,6 prosent. I samme periode opplevde USA, Europa og Japan en samlet nedgang fra 84 til 75 prosent.

Trenden understøttes av at stadig flere mennesker over hele verden får tilgang på moderne kommunikasjonsteknologi. I 2002 hadde bare ti prosent av verdens befolkning adgang til Internett. I dag er andelen 23 prosent. Særlig i utviklingsland har dette bidratt til økt tilgang på forskningsbasert kunnskap. Rapporten omtaler den hurtige spredningen av Internett i utviklingsland som et av de mest lovende utviklingstrekkene det siste tiåret.

Fortsatt store ulikheter

Patenter er et felt hvor de tradisjonelt tunge forskningsnasjonene er like dominerende som før. Her er det også få tegn til endring. USA er fortsatt den suverent ledende aktøren, etterfulgt av Japan, Tyskland og Sør-Korea. Av samtlige indikatorer rapporten gjennomgår, er det fordelingen av patenter som tydeligst illustrerer hvilke ulikheter som fortsatt preger den globale kunnskapsproduksjonen. Rapporten peker også på at selv om utviklingsland utdanner flere forskere enn før, er hjerneflukt fremdeles et utbredt problem for mange land. Mest utsatt er India, Tyrkia, Afrika sør for Sahara og det sørlig Asia.

Internasjonalt forskningssamarbeid spås en stadig viktigere rolle for kunnskapsutvikling i årene som kommer. Gitt kunnskapsfeltets økende betydning for dagens globale økonomi, argumenteres det for at moderne diplomati i større grad må inkludere internasjonalt og regionalt samarbeid om forskning og innovasjon – såkalt ”scientific diplomacy”.

Rapporten ble lagt frem i Paris på Verdens vitenskapsdag 10. november 2010.

UNESCO SCIENCE REPORT 2010. The Current Status of Science Around the World. UNESCO Publishing 2010.

*UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon

 

 Les hele rapporten her.

 Les sammendrag av rapporten her