Sverige satser på toppforskere

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyse

Svensk forskning er i verdenstoppen. Og enda bedre vil svenskene bli.

Regjeringens nye forskningsproposisjon sikter høyt: Flere milliarder, flere eliteforskere og mer innovasjon.

Den svenske regjeringen la 11. oktober fram sin forsknings- og innovasjonsproposisjon for perioden 2013-16. Midlene til forskning bevilges i statsbudsjettet, men proposisjonen angir nærmere fordeling og varsler en videre opptrapping i perioden. Samlet varsles en budsjettøkning til forskning på SEK 4 mrd. over fire år. Sammen med SEK 5 mrd. i inneværende periode betyr det en økning på over 30 prosent over åtte år. Økningen i 2013 er SEK 1,74 mrd.

Sverige er på fjerde plass i verden når det gjelder ressurser til forskning målt som andel av BNP, er sammen med Sveits det landet der det publiseres flest vitenskapelige artikler per innbygger og er også blant landene med flest siteringer. Av BNP-andelen på 3,46 prosent er 1,18 prosent offentlige midler (inkludert EU-midler), mens 2,28 prosent kommer fra næringslivet. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen ytterligere og har satt et BNP-mål på 4 prosent for 2020.

Konsentrasjon og spissing

Satsingene bærer preg av konsentrasjon og spissing. Dette understrekes av utbildningsminister Jan Björklunds opptredener i media, for eksempel en debattartikkel i Dagens Nyheter 30. august med tittelen ”Lägg jantelagen åt sidan och satsa på elitforskarna”. 1 Det skal opprettes et eget program for langsiktig finansiering (7-10 år) av toppforskere, der midlene skal gis til individer heller enn institusjoner og med få bindinger, og et program for yngre, fremragende forskere. Videre vil regjeringen bruke SEK 150 mill. I 2013, økende til 250 mill. i 2016, på rekruttering av utenlandske toppforskere.

Den mest konsentrerte satsingen er SciLifeLab, en storskala infrastruktur for molekylærbiologisk forskning lokalisert i Stockholm og Uppsala, der også Wallenberg-stiftelsene og AstraZeneca deltar med finansiering. Fullt oppbygd skal laboratoriet sysselsette ca. 1000 forskere og ha en omsetning på SEK 1 mrd. Senteret inngår i en større satsing på livsvitenskap.

Universiteter og høyskoler

De direkte bevilgningene til forskning og forskerutdanning ved universiteter og høyskoler økes med SEK 220 mill. i 2013, stigende til SEK 900 mill. i 2016, med økt innslag av resultatbaserte tildelinger. Indikatorene som brukes, er publisering, siteringer og eksterne midler. I dag omfordeles 10 prosent av forskningsbevilgningene ut fra disse indikatorene. Dette foreslås økt til 20 prosent. På lengre sikt foreslås det at en del av de resultatbaserte tildelingene skal skje etter en peer-review-vurdering.

Et fåtall institusjoner dominerer både når det gjelder utgifter til forskning og resultater. Fremst er Karolinska institutet, som er rangert blant de beste ikke-engelskspråklige universitetene i verden på THES-rankingen, selv om det falt fra 32. til 42. plass i år. Her utgjør eksterne inntekter over 60 prosent av budsjettet. Karolinska sto for en sjettedel av alle publiserte artikler i Sverige i 2010 og er også institusjonen med høyest andel siterte artikler. Medisin er det største fagområdet innenfor svensk forskning.

Regjeringen understreker betydningen av at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Det foreslås innført en premiering av samarbeid mellom UH-institusjonene og arbeids- og næringslivet der midlene fordeles etter utlysning. Samarbeid med samfunnet omkring og relevans i forskningen skal også inngå i den planlagte peer-review-vurderingen.

Mer til innovasjon

Proposisjonen inneholder en rekke målrettede satsinger på innovasjon. Den viktigste er etablering av et program for ”strategiske innovasjonsområder” for å møte sentrale samfunnsutfordringer. Rammen er SEK 75 mill. i 2013 økende til 225 mill. i 2016. Videre foreslås det å styrke forskning og innovasjon innenfor allerede definerte satsingsområder med SEK 415 mill. i 2013, økende til 910 mill. i 2016. Dette gjelder stål/mineraler/gruvedrift, skogsråvarer/biomasse, bærekraftig samfunnsplanlegging, nye materialer og biobaserte produkter. Instituttsektoren styrkes også.

1”Lägg jantelagen åt sidan och satsa på elitforskarna”
http://www.dn.se/debatt/lagg-jantelagen-at-sidan-och-satsa-pa-elitforskarna