Utdanningskvalitet – et spørsmål om ståsted

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

NIFUs undersøkelse blant faglige ansatte ved universiteter og høyskoler gir sprikende svar. Vurderingene varierer etter lærestedstype, stillingskategori, fagområde, alder og kjønn.

NIFUs undersøkelse blant faglige ansatte ved universiteter og høyskoler gir sprikende svar. Vurderingene varierer etter lærestedstype, stillingskategori, fagområde, alder og kjønn.

Hensikten med undersøkelsen er å gi et bilde av hva som er målene med utdanningene og forutsetninger for kvalitet, sett fra fagpersonalets ståsted.

Rapporten er en underveisrapport fra KDs strategiske forskningsprogram 2012–2015 Kvalitet og samspill – UH-sektoren og samfunnet. Vel 8500 personer som underviser på bachelornivå ble trukket ut fra Forskerpersonalregisteret, og noe over 4400 svarte.

Lærestedene er inndelt i fire typer: gamle universiteter, vitenskapelige høyskoler, nye universiteter og statlige høyskoler. Stillingskategoriene er: professor, førstestilling, universitets- og høyskolelektor og faglig leder. Seks fagområder er med: humaniora, samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap, teknologi, medisin og helsefag og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.

Hva vektlegges i studiene
Spørsmålene til fagpersonalet skal fange opp fire ulike betydninger av kvalitet. I hvilken grad legges det vekt på 

  • eksellens: å gi studentene et grunnlag for videre studier?
  • relevans: å gi studentene et grunnlag for arbeidslivet?
  • effektivitet: at studentene fullfører studiene?
  • standardisering: at faglige minstekrav opprettholdes?

Samlet sett vektlegges det å forberede studentene for arbeidslivet like mye som å forberede for videre studier, men det er klare forskjeller mellom fagområder og læresteder. Relevansaspektet vektlegges sterkere ved høyskolene enn ved de gamle universitetene, mens med eksellens er det omvendt. Det legges betydelig vekt på at studentene gjennomfører studiene, sterkest blant ansatte i fag der gjennomføringen er svakest. Nesten alle ansatte vektlegger å gi studentene størst mulig faglig innsikt og å opprettholde faglige standarder.

Forutsetninger for kvalitet
Fagpersonalet fikk også spørsmål om ledelse og administrasjon, kvalitetssikringssystem og kvalifikasjonsrammeverket. 

  • Forholdet til ledelse og administrasjon: Faglig ledelse gir lite tilbakemelding på undervisningen, hyppigst ved vitenskapelige høyskoler. Det er utbredt tilfredshet med den administrative støtten, minst ved de statlige høyskolene.
  • Det er liten tiltro til kvalitetssikringssystemets betydning for utdanningskvaliteten, størst ved de vitenskapelige høyskolene.
  • Et klart flertall uttaler at læringsutbyttebeskrivelsene er et nyttig virkemiddel, både for tilrettelegging av pensum, for egen undervisning og veiledning og for vurdering av studentenes prestasjoner. Det er likevel klare forskjeller mellom lærestedtyper, fagområder, stillingstyper, kjønn og alder. Yngre kvinnelige høyskolelektorer i helsefagutdanningene er mest positive.

Synspunkter på studieprogrammene
Respondentene ble bedt om å vurdere følgende utsagn: 

  • Studentene får for lite anledning til faglig fordypning. Det er en betydelig spredning i svarene, men få er helt enig eller helt uenig. Det er ingen særlig forskjell mellom lærestedstyper. Det er størst andel enige innenfor humaniora og minst innenfor teknologi.
  • Det burde vært (mer) praksis i studiet. Det er ingen forskjell mellom lærestedstyper, men ganske klare forskjeller mellom fagområder. Holdningene er klart mest positive innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, dernest følger teknologi og realfag.
  • Studiet gir et godt grunnlag for arbeidslivet. Et klart flertall er enig, flest ved læresteder med mange profesjonsutdanninger, færrest ved de gamle universitetene. Men også her mener over halvparten at bachelor-programmet gir et godt grunnlag for arbeidslivet, flest innenfor teknologi, dernest medisin og helsefag.
  • En del av studentene mangler tilstrekkelige forkunnskaper. Et flertall er enig i utsagnet. Det er svært små forskjeller mellom lærestedstyper og fagområder. Størst misnøye er det i de studiene som har det minst selektive opptaket, samt i matematikk og naturfag.

 
Tilbakemeldingskultur
De faglig ansatte mener selv at det i høy grad gis tilbakemeldinger til studentene. Ifølge Studiebarometeret har studentene en annen oppfatning. Ansatte ved de gamle universitetene melder i minst grad om at det gis tilbakemeldinger til studentene, ansatte ved statlige høyskoler i høyest grad.

Undersøkelsen behandler to former for FoU-basert utdanning: om studentene involveres i FoU-prosjekter og om de ansatte formidler egen forskning til studentene. Studentinvolvering varierer både mellom fagområder og stillingsnivå. De som jobber i forskergrupper, er noe mer positive til å involvere studenter. Formidling av egen forskning skjer i stor grad uavhengig av utdanningens nivå. Rapportens konklusjon er at forskningsbasert undervisning i betydelig grad er en realitet i norsk høyere utdanning.

Kilde
Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen og Tine S. Prøitz
Utdanningskvalitet i høyere utdanning: noen empiriske eksempler. Resultater fra en undersøkelse blant faglig ansatte våren 2013.
NIFU Rapport 6/2014.

 

Les rapporten her