De flinkeste tjener mest

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Det er en sammenheng mellom gode karakterer og suksess i arbeidslivet.

Det er en sammenheng mellom gode karakterer og suksess i arbeidslivet. Personer i toppen av karakterfordelingen fra utdanningssystemet får høyest lønn når de kommer ut i arbeidsmarkedet.

Erling Barth og Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning har gjennomført en studie av sammenhengen mellom karakterer og timelønn for sivilingeniører, siviløkonomer, jurister og samfunnsøkonomer. Analyseutvalget er alle kvinner og menn som ble uteksaminert med bestått hovedfag eller mastergrad innenfor et av fagområdene fra UiO, UiB, NTNU, UiTø eller NHH i perioden 1970-2008. Forskerne gjennomfører en regresjonsanalyse med timelønn som avhengig variabel, der det kontrolleres for individuelle kjennetegn, yrkeserfaring, om personen har fullført doktorgrad, ansiennitet i nåværende jobb, foreldrenes utdanningsnivå og landbakgrunn.
 
De finner at personer som befinner seg øverst i karakterfordelingen, også er registrert med de høyeste timelønningene på arbeidsmarkedet. Personer som var blant topp 5 prosent i karakterfordelingen i sitt kull, har omtrent 20 prosent høyere timelønn sammenlignet med personene i den laveste karaktergruppen. Men det er ingen stor forskjell mellom en toppstudent og en som nesten er toppstudent. 
 
Karakterer størst betydning for siviløkonomene
Det er store forskjeller mellom de ulike utdanningsgruppene. Siviløkonomene har den største avkastningen av å være toppstudent. Også blant juristene er det en klart tendens til at toppstudentene tjener best. For samfunnsøkonomene er det ingen store forskjeller mellom de tre beste gruppene. For denne gruppen gjelder det dermed å være blant de 25 prosent beste studentene. Blant sivilingeniørene finner vi minst lønnsmessig forskjell mellom kandidater med ulikt karakternivå. Her har toppstudentene knappe 10 prosent høyere lønn sammenliknet med de svakeste. For alle utdanningsgruppene er avkastningen av å være toppstudent høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. 
 
Forskerne har videre funnet at disse forskjellene ikke blir borte over tid. Det signalet karakterene gir, blir ikke svakere ettersom folk får mer yrkeserfaring. Forskerne tolker dette som at karakterer ikke er et ”tomt signal”, men heller et signal som gir relevant informasjon til arbeidsmarkedet om kandidaten, også på lang sikt. Utdanningssystemet sorterer med andre ord folk etter samme kriterier som arbeidsmarkedet bruker. Forskerne mener dette indikerer at karakterer gir fornuftige insentiver til studentene og fornuftige signaler til arbeidsmarkedet.
 
Toppkandidatene blir ikke ledere
Forskerne har til slutt undersøkt sammenhengen mellom karakterer og type jobb. De finner at personer med toppkarakterer har 17,7 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å ha en akademisk karriere enn en person i midtgruppen. Toppkandidatene har på den annen side mindre sannsynlighet for å bli leder. Det forklarer forskerne med at toppkandidatene gjerne ønsker å spesialisere seg, mens ledelse er noe som passer bedre for ”generalister”. Toppkandidatene har videre større sannsynlighet for å jobbe i Oslo, og de foretrekker offentlig sektor. 
 
 
Kilde
Ering Barth og Pål Schøne (2012):
Best på skolen. Best på jobben?
Samfunnsøkonomen nr 9, 2012

Sist oppdatert: 07.10.2013