Fagarbeidere, lærere og sykepleiere blir mangelvare

Analyser

Nye framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at vi vil mangle yrkesfagutdannede, sykepleiere og lærere fram mot år 2030. Rapporten sammenlikner tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet for 20 utdanningsgrupper.

Nye framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at vi vil mangle yrkesfagutdannede, sykepleiere og lærere fram mot år 2030. Rapporten sammenlikner tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet for 20 utdanningsgrupper. 

 

Hvordan er samsvaret mellom tilgang på og behov for kompetanse i framtida? Den 22. oktober publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) nye framskrivninger fram mot 2030 som kan gi noen indikasjoner. I rapporten er kompetanse målt etter utdanningslengde og type utdanning. Rapporten sammenlikner tilbud og etterspørsel for hele tjue utdanningsgrupper fram mot 2030.

Behov for at flere gjennomfører fagutdanning
Framskrivningene viser mangel på arbeidskraft med yrkesfag fra videregående som høyeste fullførte utdanning fram mot 2030. SSB-forskerne peker på at den relativt lave gjennomføringsgraden hos elever på yrkesfaglige opplæringsprogram kan være med på å forklare denne udekkede etterspørselen.

Forskerne skriver at det derfor kan være gunstig å stimulere start og fullføring av videregående yrkesfaglig opplæring for å sikre et mer balansert framtidig arbeidsmarked.

Framskrivningene innen høyere utdanning tyder på at det blir knapphet på lærere og sykepleiere fram mot 2030, mens det blir mer enn nok av både samfunnsvitere og ingeniører. Lærerne inkluderer her både førskolelærere, allmennlærere og faglærere. Knappheten på lærere er synlig fra 2017 og fram mot 2030.

Overskudd av samfunnsvitere
Framskrivningene tyder videre på at det blir et overskudd av arbeidskraft utdannet innenfor samfunnsfag, jus, økonomiske og administrative fag og humanistiske og estetiske fag; dette gjelder både på bachelor- og masternivå.

Som SSB forklarer, ble utdanningskapasiteten kraftig utvidet for disse gruppene på 90-tallet; derfor er kullene som kommer inn i arbeidsmarkedet, mye større enn kullene som pensjonerer seg. Etterspørselen etter arbeidskraft med disse utdanningene øker fram mot 2030, men tilgangen øker desto mer, ifølge framskrivningene.

Nok ingeniører og sivilingeniører
Det har vært kjent i flere år at det har vært mangel på ingeniører. Den nye rapporten viser at det er mangel på ingeniører i utgangsåret 2010, men tilbudskurven krysser etterspørselskurven tidlig i framskrivningsperioden. Dermed tyder de nye framskrivningene på et overskudd av ingeniører fram mot 2030.

Framskrivningene indikerer også overskudd av henholdsvis sivilingeniører og personer med andre realfag på høyere nivå. SSB forklarer at de nyeste oppdateringene av dataene indikerer et noe større inntak og raskere gjennomføring enn tidligere, både for ingeniører og realfagsutdannede på høyere nivå. Økt innvandring av personer med disse utdanningene er også fanget opp av dataene.

Framskrivningene indikerer derimot mangel på personer med andre realfag på lavere nivå
Forskerne slår sammen ingeniører, sivilingeniører og realfagsutdannede på lavere og høyere nivå i en egen figur i den nye rapporten. De forklarer at flerårig mangel på ingeniører kan ha bidratt til at bedriftene har dekket noe av etterspørselen etter ingeniører ved å ansette andre realister. SSB-forskerne skriver at de slår sammen utdanningsgruppene fordi disse kan fungere som nære substitutter i sysselsettingen.

Framskrivningene viser et godt samsvar mellom etterspørsel og tilbud når de fire gruppene er slått sammen.

Framskrivinger er usikre
Kunnskap om framtidig tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft målt ved utdanning er nyttig informasjon både for studenter, arbeidsgivere og myndighetene. Samtidig understreker forskerne at det er mye usikkerhet knyttet til modellbaserte framskrivninger, særlig når framskrivningene strekker seg over en så lang periode.

Det finnes også noen utdanningsgrupper som forskerne ikke presenterer framskrivninger for på grunn av for stor usikkerhet. Det gjelder lærerutdanning på masternivå og utdanning innenfor medisin og tannhelsefag. Forskerne presenterer heller ikke framskrivninger for de med yrkesrettet opplæring i pleie- og omsorgsfag fra videregående. Videre er arbeidskraft med ukjent utdanning slått sammen med arbeidskraften som har kortest utdanning. Når modelleringene gjøres på nytt med informasjon om utdanningsnivået til flere innvandrere innarbeidet, vil også framskrivningene kunne endres.

SSBs framskrivningsrapport er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet.

Kilde
Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen.
Forecasting demand and supply of labour by education
Statistisk sentralbyrå (SSB), 2013.

Les rapporten her

 

Merknad. Dette er en korrigert omtale. Dette skyldes en feil i Figur 9.1 i SSBs fremskrivningsrapport (2013) Forecasting demand and supply of labour by education. Se SSBs kommende fremskrivningsrapport, som publiseres onsdag 15.oktober, for nærmere omtale.