Førskolelærere tjener mye mindre enn de fleste

Analyser

Når 50 utdanningsgrupper rangeres etter hvor mye de tjener i løpet av livet, kommer førskolelærere på 49. plass og lærere på 43. plass.

Dette kommer frem i en rapport der SSB har sammenliknet livsløpsinntekten på tvers av utdanningsgrupper. Ved å studere livsløpsinntekt fremfor års- eller månedsinntekt tar man høyde for at ulike utdanningsgrupper har ulik inntektsutvikling gjennom livet, blant annet fordi folk begynner å jobbe ved ulik alder. Livsløpsinntekten beregnes som nåverdien av inntekten over hele livsløpet, der inntekt i fremtiden gis mindre verdi enn inntekt i dag.

Medisinere på topp

Tendensen er at lengre utdanninger har høyere livsløpsinntekt. Et års ekstra utdanning øker livsløpsinntekten før skatt med 2,9 prosent. Imidlertid finnes det flere eksempler på det motsatte. Det er dessuten store forskjeller mellom utdanninger av tilsvarende lengde. De lange profesjonsutdanningene (medisin, odontologi, sivilingeniør og jurist) og lengre utdannelser innen økonomi og administrasjon har de høyeste livsløpsinntektene. Medisinernes livsløpsinntekt før skatt er 90 prosent høyere enn livsløpsinntekten for gruppen med allmennfag som høyeste fullførte utdanning.

Blant utdanningene med lavest livsløpsinntekt finner vi noen fag fra videregående (helse og sosial, humaniora og estetikk og servicefag) og noen høyere utdanninger innen undervisning, helse og sosial (blant andre førskolelærer, allmennlærer/faglærer/adjunkt og sykepleier). En førskolelærer vil ifølge beregningene over livsløpet tjene rundt 80 prosent av inntekten (før skatt) til en person med allmennfag. En lærer vil tjene omtrent 90 prosent av denne inntekten.

Avkastning av utdanning større for kvinner enn for menn

Kvinners livsløpsinntekt er mellom 70 og 90 prosent av menns i de ulike utdanningsgruppene. Den beregnede avkastningen av utdanning er større for kvinner enn for menn: Før skatt er den 3,7 prosent for kvinner, mot 3,3 prosent for menn. Forskjellene mellom høyinntektsgrupper og lavinntektsgrupper er større for kvinner enn for menn. For eksempel har kvinnelige leger 92 prosent høyere livsløpsinntekt enn kvinner med allmennfaglig videregående, mens mannlige leger har 72 prosent høyere livsløpsinntekt enn menn med allmennfaglig videregående.

I nedre del av inntektsfordelingen er de relative forskjellene mellom kjønnene mindre. Et unntak her er førskolelærere: Mens mannlige førskolelærere har en livsløpsinntekt som er 23 prosent lavere enn en mann med allmennfaglig videregående opplæring, er denne forskjellen bare 3 prosent for kvinner.

For å kunne si om utdanning lønner seg, må vi vite om inntektsforskjellene faktisk følger av utdanningen. Det er vanlig å anta at personer som tar høy utdanning, har høyere avkastning av utdanning enn dem som ikke tar høy utdanning. Selv om en observerer inntektsforskjeller mellom utdanningsgrupper, kan man altså tenke seg at lavt utdannede (og lavt lønnede) ikke nødvendigvis vil kunne øke sin inntekt ved å ta mer utdanning. Forskeren hevder imidlertid at tidligere forskning gir grunn til å tro at forskjeller i livsløpsinntekt generelt er en effekt av utdanningen, selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet for alle enkeltgrupper.    

Lars Johannessen Kirkebøen. Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper. Statistisk sentralbyrå, 2010 

Les hele rapporten her.