Høyere utdanning: Norge nest best i tilgjengelighet

Analyser

En ny rangering viser at Norge er blant de landene i verden som har best tilgjengelighet til høyere utdanning. Bare Finland kommer enda bedre ut.

Politikere, myndigheter og befolkning i de fleste land er opptatt av like muligheter til høyere utdanning. Temaet er nært knyttet til politiske mål om sosial utjevning og rettferdighet. Det canadiske konsulentselskapet Higher Education Strategy Associates (HESA) har nylig gitt ut en rapport som rangerer et utvalg hovedsakelig vestlige land etter graden av overkommelighet i kostnader knyttet til høyere utdanning (affordability), og etter hvor mange og hvem som faktisk studerer (accessibility).

Å ha råd til å studere

Hvor økonomisk overkommelig det er for ungdom å ta høyere utdanning, henger sammen med 1) kostnadene forbundet med utdanningen, 2) graden av og nivået på ulike støtte- og låneordninger, 3) av det kjøpekraftjusterte inntektsnivået i landet. Det siste uttrykker betalingsevnen. Samlet sett kommer Finland best ut av rangeringen basert på overkommelighet i kostnader knyttet til det å ta høyere utdanning. Norge rangeres som nr. 2. På enkeltindikatorer skårer Norge best av samtlige land på utdanningskostnader relatert til betalingsevne. På totalrangeringen følger Tyskland, Danmark, Sverige og Nederland på plassene etter Norge. Landene med størst kostnadsbarrierer mot å ta høyere utdanning er USA, Australia, Japan og Mexico. Totalt 15 land rangeres på denne dimensjonen av tilgjengelighet til høyere utdanning. Det må understrekes at i store land, som USA, vil kostnadene kunne variere betydelig innad i landet, blant annet som en følge av at ansvaret for høyere utdanningspolitikk ligger på delstatsnivå.

Skjev kjønnsbalanse

Innen dimensjonen tilgjengelighet ser studien på følgende forhold: 1) Hvor stor andel av ungdommen tar høyere utdanning, 2) Hvem er det som studerer (med hensyn til sosial bakgrunn og kjønn). Også her kommer Finland best ut, fulgt av Nederland. Norge inntar tredjeplassen, blant annet på grunn av relativt dårligere score enn Finland og Nederland på målene knyttet til sosial likhet og kjønnsbalanse i høyere utdanning. Særlig er kjønnsbalansen skjev i Norge. På denne indikatoren er det bare Estland som scorer dårligere. Men siden kjønnsbalanse teller lite – bare 10 prosent - slår det likevel ikke nevneverdig negativt ut for Norges del. De landene som kommer dårligst ut på rangeringen for accessibility, er Portugal, Estland og Mexico. Norge, Nederland og i særlig grad Finland framstår som modeller for andre land når det gjelder befolkningens tilgjengelighet til høyere utdanning. Dataene antyder videre at det ikke nødvendigvis er klare sammenhenger mellom de to dimensjonene ved tilgjengelighet til høyere utdanning. For eksempel scorer både Sverige og Tyskland svært bra på affordability, men langt svakere på accessibility. Med USA er det omvendt.

Higher Education Strategy Associates (2010): Global Higher Education Rankings 2010: Affordability and Accessibility in Comparative Perspective.