Innvandrerungdom har høye ambisjoner

Analyser

Innvandrerungdom velger prestisjestudier i høyere grad enn etnisk norsk ungdom. Å investere i menneskelige ressurser antas å være viktigere for nykommerne enn for den etablerte befolkningen.

I en ny artikkel er utdanningsvalgene til ikke-vestlig innvandrerungdom og etnisk norsk ungdom sammenliknet. Forsker Liv Anne Støren ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har studert valgene til ungdom som påbegynte videregående skole i årene 1999 og 2000 og startet på en høyere utdanning i årene 2002 og 2003. Det innebærer at datasettet for en stor del omfatter ungdom som gikk direkte fra videregående skole til høyere utdanning. Basert på forskningslitteratur om ikke-vestlig innvandrerungdom og høyere utdanning, både fra Norge og andre vestlige land, setter Støren opp seks hypoteser som testes mot analyser av datasettet.

Studerer innvandrerungdom i større grad enn norsk ungdom?
Hypotese 1: Det er forventet at ikke-vestlig innvandrerungdom i større grad en etnisk norsk ungdom vil begynne på høyere utdanning rett etter videregående skole. Funnene i undersøkelsen bekrefter hypotesen. Særlig gjelder det andregenerasjons innvandrerungdom. Blant disse startet 33 prosent av de som påbegynte videregående i 1999 eller 2000, høyere utdanning i 2002 eller 2003. Tilsvarende tall for førstegenerasjons innvandrerungdom og etnisk norsk ungdom var 26 og 24 prosent.

Er innvandrerungdom overrepresentert i prestisjestudier?
Hypotese 2: Det er forventet at innvandrerungdom vil være overrepresentert i særlig prestisjefylte høyere utdanninger, når det blir kontrollert for karakterer fra videregående skole. Med særlig prestisjefylte utdanninger menes profesjonsstudier som jus, medisin, veterinær og odontologi, samt masternivåstudier i økonomi og innen naturvitenskap og teknologi. Dette er utdanninger som er velkjente også fra landene innvandrerne kommer fra, og de fungerer som inngangsport til høystatusyrker. De absolutte tallene viser at henholdsvis 14 prosent av førstegenerasjons innvandrere og 23 prosent av andregenerasjons innvandrere i de aktuelle årskullene påbegynte en eliteutdanning, mot bare 10 prosent av etnisk norsk ungdom. Det tyder på at innvandrerungdom er overrepresentert også uten at det er kontrollert for karakterer.

Vil innvandrerungdom bli lærere?
Hypotese 3: Det er forventet at innvandrerungdom i mindre grad enn norske ungdommer vil velge lærerutdanning. I kontrast til prestisjeutdanningene leder lærerutdanning fram til et relativt dårlig betalt yrke, og utdanningen kan ikke brukes i utlandet. Analysen viser at hypotesen stemmer. Selv etter kontroll for karakterer er innvandrerungdom mindre tilbøyelige til å velge lærerutdanning enn etnisk norsk ungdom.

Er innvandrerungdom overrepresentert på bachelorstudier i ingeniørfag og økonomi?
Hypotese 4: Det er forventet at innvandrerungdom er overrepresentert på lavere grads studier i ingeniørfag og økonomi og administrasjon, særlig når det ikke kontrolleres for karakterer. Disse fagene har relativt lave inntakskrav, samtidig som de leder fram til yrker som er velkjente i de fleste land. Hvis studentene lykkes på disse programmene, kan programmene være springbrett til mer prestisjefylte masterstudier i teknologi og økonomi. Resultatene viser at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på bachelor-programmer innenfor økonomi/administrasjon og ingeniørfag, i tråd med hypotesen.

Gjør innvandrerjenter mer eller mindre tradisjonelle utdanningsvalg enn norske jenter?
Hypotese 5: Denne hypotesen dreier seg om kjønnsrollemønsteret i innvandrerungdommenes utdanningsvalg. Den er splittet i to motsatte utsagn. Hypotese 5a: Det er forventet at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret er enda tydeligere i innvandrerungdommens utdanningsvalg enn i valgene blant etnisk norsk ungdom, da tradisjonelle verdier antas å være mer framherskende blant innvandrere. Hypotese 5b: Det er forventet at oppmuntring i innvandrermiljø til å søke seg til mer prestisjefylte profesjonsutdanninger enn for eksempel lærerutdanning også vil påvirke kvinnelig innvandrerungdom, og resultere i mindre uttalte kjønnsforskjeller når det gjelder utdanningsvalg blant innvandrerungdom enn blant etnisk norsk ungdom.

Tallene gir ikke støtte til noen av hypotesene. Kjønnsrollemønsteret i ungdoms utdanningsvalg er verken mer eller mindre tydelig blant innvandrerungdom enn blant etnisk norsk ungdom. Riktignok velger innvandrerjenter i høyere grad enn etnisk norske jenter de mest prestisjefylte studiene, men siden det også er tilfelle for innvandrergutter, er den relative forskjellen mellom kjønnene den samme i begge ungdomsgrupper.

Hvorfor er innvandrerungdom mer ambisiøse enn norsk ungdom?
Resultatene fra studien viser at ikke-vestlig innvandrerungdom generelt framstår som mer ambisiøse enn etnisk norsk ungdom når deg gjelder høyere utdanning. Både første- og andregenerasjonsinnvandrere går i større grad enn etnisk norsk ungdom direkte over i høyere utdanning, og de velger langt oftere de mest prestisjefylte studiene. Hvorfor er det slik?

Det kan henge sammen med at innvandrerfamilier i liten grad besitter fysisk kapital, og at investering i menneskelig kapital derfor blir viktigere for dem enn for den etnisk norske befolkningen. Erfaringer med diskriminering i arbeidsmarkedet kan også bidra til at utdanningsvalgene går i retning av velkjente høystatusstudier med utsikter for godt betalte jobber. Flere kvalitative studier har pekt på tette familiebånd som en medvirkende årsak til innvandrerungdoms valg av prestisjestudier. Det kan være grunn til å anta at familiens ønsker og påvirkning teller sterkere med når mange ikke-vestlige innvandrere skal velge utdanningsløp, enn hva som er tilfelle for etnisk norsk ungdom.

Liv Anne Støren (2011): Pursuing educational ambitions? Higher education enrolment and the choice of study programmes among immigrant and non-immigrant youth in Norway. Irish Educational Studies, 30:2, 159-177.