Laber lønnsutvikling for lærere

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Sentraliserte lønnsoppgjør rammer lærerlønna. Det går mest utover lektorer i offentlig sektor.

Lønnsutviklingen for lærerne får mye oppmerksomhet i media og fra politikerne. Siden 1990-tallet har bekymring for at rekrutteringssvikt kan gå utover kvaliteten i skolen, ført til politiske løfter og tiltak for å heve lærerlønningene. Artikkelen, Lønnsutvikling for ansatte i skoleverket 1959-2008, gir et godt datagrunnlag for å vurdere om dette har hatt noen faktisk effekt.

Vekst på begynnelsen av 2000-tallet

Data over reallønnsutviklingen fra SSB viser følgende hovedtendenser:

  • I perioden 1959-1977 hadde lærere – i likhet med de fleste andre yrkesgrupper – en kraftig reallønnsvekst. Dette gjaldt allmennlærere, adjunkter og i særdeleshet lektorer. Lønnsveksten sammenfalt med reformer som økte behovet for lærere blant annet innføring av obligatorisk 9-årig grunnskole i 1969.
  • I perioden 1977-1996 hadde lærerne en negativ reallønnsvekst. Alle lærergruppene fikk redusert kjøpekraft – lektorene med hele 21 prosent. Perioden var preget av blant annet lønns- og prisstopp og moderate sentrale oppgjør. Dette var spesielt uheldig for lærerne som samtidig kjempet mot at det skulle forhandles lokalt. I denne perioden kom 2/3 av all lønnsvekst i LO-NHO-området fra lokale oppgjør. Generelt har perioder med aktivt samarbeid mellom regjeringen, LO og NHO ikke vært bra for lærernes lønnsutvikling.
  • I perioden 1996-2008 har lærerne hatt en positiv reallønnsvekst. I 1998 ble begynnerlønnen økt som følge av rekrutteringssvikt til lærerutdanningene. I 2000 ble det inngått en avtale om å øke lønningene mot at lærerne økte sin undervisningstid (leseplikten). Skolepakke 1 og 2 ga lærerne klart høyere lønnsvekst enn andre grupper i arbeidsmarkedet i perioden 2000-2003. Etter at forhandlingsansvaret ble overført til kommunene i 2003, har man hatt en svakere reallønnsvekst i skoleverket enn i andre næringer, og sammenlignet med kommunesektoren for øvrig.

 

Verst for lektorene

En sammenligning av relevante yrkesgrupper (ingeniører, sivilingeniører og sykepleiere) viser følgende utvikling for offentlig sektor:

  • Lærernes lønnsposisjon er redusert sammenlignet med ingeniørenes i perioden 1975-2008. Lektorene har hatt den relativt dårligste utviklingen. Fra å ligge 47 prosent over ingeniørene i 1973, har de i dag tilnærmet likt lønnsnivå.
  • Sammenliknet med sivilingeniørene i offentlig sektor har lærere og adjunkter forbedret sin relative posisjon noe, mens lektorene også her har fått forverret lønnsposisjonen
  • Sykepleiere, lærere og adjunkter i offentlig sektor har hatt omtrent lik lønnsutvikling. Lektorene kommer igjen dårligere ut også sammenlignet med sykepleierne.
  • Generelt har gruppene med lang utdanning (sivilingeniører og lektorer) hatt en betydelig svakere lønnsutvikling i kommunal sektor enn gruppene med kortere utdanning (ingeniør, lærere, sykepleiere). Dette skyldes små lokale tillegg, og mye bruk av kronetillegg.

 

Sentralisert lønnsstruktur holder lærerlønna nede

Sammenlignet med ingeniører og sivilingeniører i privat sektor, har både lektorer og adjunkter hatt en relativt svak lønnsutvikling. Årsaken ligger i store lokale tillegg i privat sektor i periodene med moderate sentrale oppgjør. Innføringen av Skolepakkene ga alle lærergruppene betydelig høyere lønnsvekst enn ingeniørgruppene i privat sektor. Men siden 2004 er lærernes relative posisjon igjen sterkt svekket.

Forfatteren går langt i å konkludere med at lærernes svake relative lønnsutvikling tyder på at det offentlige i liten grad har lagt vekt på lønnspolitikk i satsing på økt kvalitet i skolen. Det offentlige har heller utnyttet sin tilnærmede monopolstilling som arbeidsgiver til å holde kostnadene nede. For ingeniører har ikke det offentlige et slikt tilnærmet monopol. Lærernes fagforeninger må også ta sin del av skylda. Ved å kjempe for at utdanning og ansiennitet alene skal bestemme lønna, har de blitt sterkt rammet av moderasjonslinjen i de sentrale oppgjørene. Ingeniørene har tjent mye på lokale oppgjør.

Thomas Aanesen (2010): Lønnsutvikling for ansatte i skoleverket 1959-2008. Samfunnsøkonomen nr. 1 2010. Les hele rapporten her