Læreryrket – bedre enn sitt rykte

Analyser

Det er en betydelig overdrivelse at nyutdannede lærere får sjokk når de kommer ut i praksis. De fleste mener de mestrer jobben

To innarbeidede myter omkring læreryrket blir imøtegått i en ny undersøkelse; a) at det er mange som tar lærerutdanning uten å bli lærer og b) at nyutdannede lærere får "praksissjokk" når de starter i yrket.

På oppdrag fra GNIST – Den store lærersatsningen har NIFU STEP satt inn og analysert tilleggsspørsmål til allmennlærerkandidater i ”Kandidatundersøkelsen” 2009. Målet med prosjektet har vært å studere noen av de utfordringer nyutdannede allmennlærere møter både med hensyn til å få en lærerjobb og til selve utøvelsen av læreryrket.

Lite frafall mellom utdanningen og yrket


Mange av funnene i rapporten er overraskende positive. Bare tre-fem prosent av lærerkandidatene har forlatt læreryrket et halvt år etter avsluttet utdanning. Tallgrunnlaget gjør det ikke mulig å si noe sikkert om hva som kjennetegner denne "fluktgruppen", men NIFU STEP skriver at det er flest menn i gruppen. Dette er lærerkandidater som har svart at de tar videreutdanning for å kvalifisere seg til noe annet enn læreryrket, at læreryrket ikke passer for dem eller at de har valgt en bedre lønnet stilling utenfor skolen.

Rundt tre av fire allmennlærerkandidater fra 2009 arbeider som grunnskolelærer eller i andre pedagogiske yrker et halvt år etter uteksamineringen. Blant dem som ikke er i relevant arbeid, har flertallet gått videre med studier, og flertallet av disse igjen med studier som er relevante for læreryrket. Arbeidsledigheten for de nyutdannede lærerne er dermed omtrent ikke eksisterende – på 0,2 prosent (mot 6,1 prosent for høyere grads kandidater i samme studie).

Undersysselsetting


Selv om allmennlærerkandidatene i veldig liten grad opplever arbeidsledighet, opplever så mange som én av ti å være undersysselsatte (dvs. arbeide ufrivillig deltid). Denne andelen er dobbelt så stor som blant høyere grads kandidater. I tillegg hadde bare 22 prosent av lærerkandidatene fått fast relevant heltidsjobb, mot 47 prosent blant høyere grads kandidater i samme studie. Kandidatene fra allmennlærerutdanningen er gjennomgående tilfredse med måten de blir tatt imot på ved skolen, deres nye arbeidsplass. De ferske lærerne gir i mindre grad enn man kanskje skulle tro uttrykk for at de blir stående alene uten støtte og veiledning. De er fornøyd med den veiledningen og oppfølgingen de har fått etter at de begynte å jobbe som lærere. En klar majoritet av lærerkandidatene svarer i tillegg positivt på en rekke utsagn om hvordan de mener at de mestrer lærerjobben;

  • om fagkunnskapene og de pedagogiske ferdighetene er tilstrekkelige
  • om de klarer å holde ro i klassen
  • om de klarer å vurdere elevenes kunnskaper
  • evnen til å undervise elever med spesielle læringsbehov
  • hvordan de selv mener de samarbeider med andre lærere og foreldre

Den positive egenvurderingen stemmer godt overens med resultatene fra TALIS* (2009). Resultatene gir altså inntrykk av at nyutdannede lærere blir godt mottatt på skolene og har høy følelse av jobbmestring. Det klare flertallet har ikke opplevd noe praksissjokk i starten av yrkeslivet som lærer. Lærerkandidatene synes å være minst trygge på å undervise elever med spesielle læringsbehov. Arnesen, Clara Åse, Aamodt, Per Olaf: Fra lærerutdanning til skole. En undersøkelse blant nyutdannede allmennlærere 2009. NIFU STEP rapport 32/2010

Hele rapporten kan leses her.

*Teaching And Learning International Survey (TALIS), en ny OECD-undersøkelse av viktige forhold for undervisning og læring. Studien er gjennomført blant lærere og skoleledere på ungdomstrinnet.