Naturviterne vinner på arbeidsmarkedet

Analyser

Arbeidsgivere legger særlig vekt på evnen til å tenke og lære hos sine ansatte. Naturviterne er ettertraktet. Humanistene har størst problemer med å skaffe seg relevant jobb.

Det viser en kartlegging som er gjennomført på oppdrag av Universitetet i Bergen. Analysebyrået Ideas2Evidence har sett på samfunnets framtidige behov for utdanninger og UiB-utdanningenes relevans og synlighet i arbeidsmarkedet.

Analysen viser at utdanningsgruppene fra UiB møter arbeidsmarkedet med sterkt varierende utfall. Kandidatene med naturvitenskaplig bakgrunn har få problemer med å få seg jobb. Humanistene har både den største andelen som ikke er i relevant arbeid, og den største andelen overkvalifiserte blant dem som oppgir at de har funnet seg en relevant jobb (35 prosent). Samfunnsviterne har også noe større problemer enn de andre faggruppene. Hver fjerde samfunnsviter sier at de er overkvalifisert for de arbeidsoppgavene de utfører. De fleste, uavhengig av fagområde, ender imidlertid opp i en relevant jobb i løpet av noen få år.

Faglig spisskompetanse – ikke alltid like nyttig

Ikke overraskende får kandidater med profesjonsutdanning i større grad enn andre utnyttet sin fagkunnskap i arbeidslivet.  I aller størst grad gjelder dette medisinerne. Også en høy andel av kandidatene fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet oppgir at de får nyttegjort sine fagkunnskaper (57 prosent). Derimot har en forholdsvis liten andel av humanistene jobber hvor de får utnyttet sin faglige spisskompetanse. I offentlig sektor opplever humanistene høyest samsvar mellom egen fagkunnskap og arbeidsplassens kompetansekrav, og først og fremst innenfor undervisning. Nesten hver tredje humanist entrer arbeidslivet i en undervisningsstilling, men mange får seg også jobb innenfor kultur og media.

Minst direkte nytte av sin faglige spisskompetanse har samfunnsviterne. Bare hver tredje samfunnsviter mener at arbeidsoppgavene de utfører, krever de faglige kunnskapene som de har tilegnet seg på universitet. Hele 41 prosent i denne gruppen oppgir derimot at de har nytte av mer generelle kvalifikasjoner fra utdanningen. Samfunnsviterne er generalister, og er den faggruppen som er spredd over størst antall næringer både i privat og offentlig sektor. Analysene viser en forholdsvis entydig sammenheng mellom hvordan kandidatene opplever studienes relevans og hvor lett det er for ulike faggrupper å vinne innpass på arbeidsmarkedet.

Personlige egenskaper veier tyngst

Arbeidsgiverne legger særlig vekt på viktige kunnskapsbaserte kvalifikasjoner, som evnen til å tilegne seg ny kunnskap og evnen til å tenke selvstendig og kritisk, når de ansetter. Dette er kvalifikasjoner som har en sentral plass i universitetenes kunnskapsideal. Flere mer generelle kvalifikasjoner spiller også en betydelig rolle, ikke minst samarbeids- og formidlingsevne. De fleste arbeidsgiverne oppgir at personlige egenskaper veier tyngre enn formelle kriterier som grad og karakter. Særlig gjelder dette i det private næringslivet. Arbeidsgivernes vurderinger av kandidatene fra UiB er gjennomgående positive. Særlig er de fornøyde med kandidatene med naturvitenskaplig utdanning. En forholdsvis liten andel av arbeidsgiverne mener at UiB har gjort nok for å synliggjøre sine kandidaters kompetanse. Et betydelig antall virksomheter regner med å ansette flere personer med universitetsutdanning i den kommende femårsperioden.

De universitetsansatte har et ganske presist bilde av hvilke kvalifikasjoner arbeidslivet legger vekt på når de ansetter universitetsutdannede. Likevel er det en tendens til at de ansatte undervurderer hvor viktig faglig og teoretisk kunnskap er og hvor viktig det er å kunne tenke selvstendig og kritisk ved ansettelser. Mer generelle kvalifikasjoner, som evnen til å knytte kontakter og bygge relasjoner, undervurderes også. Denne tendensen er sterkest hos ansatte ved Det samfunnsvitenskaplige og humanistiske fakultet. I rapporten antydes det derfor at ansatte ved disse fakultetene kan tjene på sterkere framheving av faglige kvalifikasjoner i kommunikasjonen med arbeidslivet. Jostein Ryssevik, Asle Høgestøl, Malin Dahle og Ingrid Cecilie Holthe: Kompetanse 2020: Universitetsutdanningenes synlighet og relevans for samfunnets behov. Ideas2Evidence. Rapport 4/2011. Les hele rapporten her.