Nederlenderne dropper studielån

Analyser

To av tre nederlandske studenter jobber ved siden av studiene i stedet for å ta opp studielån. Dermed bruker de lenger tid på studiene. Hvorfor vegrer de seg? spør forskerne.

To av tre nederlandske studenter jobber ved siden av studiene i stedet for å ta opp studielån. Dermed bruker de lenger tid på studiene. Hvorfor vegrer de seg? spør forskerne.

  

Bare 35 prosent av nederlandske studenter tar opp studielån. I internasjonale sammenhenger blir underforbruk av låne- og stipendordninger ofte sett på som et problem som bidrar til lav og skjev rekruttering til utdanning. I denne artikkelen er det sentrale poenget at gjennomstrømning i høyere utdanning blir dårligere fordi studentene jobber istedenfor å ta opp studielån.  

Mulighet for alle
Nederland er en velferdsstat med mange likhetstrekk med Norge, og en stor del av befolkningen tar høyere utdanning. Studiefinansieringsordningen består av et flatt stipend til alle studenter, et behovsprøvd stipend til studenter med svak foreldreøkonomi og mulighet for alle til å låne midler av staten til en subsidiert rente. Låneordningen i Nederland inneholder også noen elementer av inntektsavhengig tilbakebetaling.

Undersøkelser viser at det er et sterkt underforbruk av den nederlandske låneordningen. Mens kun 35 prosent av nederlandske studenter tar opp lån, er tallet 85 prosent i Sverige og Storbritannia og godt over 70 prosent i Norge. Samtidig jobber 75 prosent av studentene i Nederland ved siden av studiene, som øker studielengden.
 

Bruker seks år

Gjennomsnittlig studieperiode for en nederlandsk student er seks år, til tross for at de fleste studier er normert til fire år. Dette er kostbart både fordi hver studieplass er sterkt subsidiert (lave skolepenger og stipender), og fordi hver enkelt kommer inn i arbeidslivet senere og bidrar mindre til samfunnets verdiskaping totalt sett. Også for den enkelte er dette ugunstig i et livsløpsperspektiv.

 

Både denne og andre undersøkelser viser at det er sammenheng mellom kunnskap om låneordningene og låneopptak. Det er de som har mest kunnskap om ordningen som oftest tar opp lån. Men undersøkelsen viser at det ikke kan påvises at kunnskap om ordningen kom forut for låneopptaket. Sammenhengen kan like gjerne gå motsatt vei, at en beslutning om låneopptak medfører at en person søker mer kunnskap om ordningen. Mellom de to hva da?

Eksperiment

Undersøkelsen er gjort som et eksperiment i to faser. En gruppe mottok manipulert informasjon om låneordningene i form av tilleggsspørsmål i et spørreskjema. Disse opplysningene ble knyttet til studentenes faktiske låneopptak, bakgrunnsvariable og holdninger til låneopptak som begge gruppene ble spurt om. Kontrollgruppen mottok ikke slik informasjon.  

 

Seks måneder etter fikk begge gruppene på nytt spørreskjemaer. Resultatene viste at det ikke var markerte forskjeller i de to gruppenes låneopptak, men at gruppen som hadde fått ekstra informasjon fortsatt var best informert om forhold rundt låneordningen.

 

Trenger råd

Forskerne konkluderte derfor med at det ikke er store gevinster å hente i en omfattende informasjonskampanje om låneordningen. I stedet fremhever forskerne to mulige årsaker til det lave låneopptaket. Det ene er vegring mot lån generelt. Det andre er såkalte kognitive begrensninger hos den potensielle låntakeren.

 

De kognitive begrensningene består i at de potensielle låntakerne ikke kan ha fullstendig oversikt over kost-/nytte effekter på lang sikt. De klarer derfor ikke klarer å dra nytte av alle relevante fakta. Begge disse faktorene kan muligens motvirkes ved at informasjon kombineres med stor grad av rådgivning, særlig om de positive effektene lånet har på livsløpsinntekten. Dette er det imidlertid forsket mindre rundt.

 

  

Kilde:

Adam S. Booij, Edwin Leuven og Hessel Oosterbeek

The role of information in the take-up of student loans

Economics of Education Review 31 (2012)

Les rapporten her