OECD Education Policy Analysis

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Målet for høyere utdanning må være noe mer enn økt vekst. Høyere utdanning må også bli bedre.

Målet for høyere utdanning må være noe mer enn økt vekst. Høyere utdanning må også bli bedre.

Dette er hovedkonkusjonen fra OECDs ministermøte i Athen 27-28 juni 2006. De øvrige konklusjonene, samt hoveddokumentene fra møtet er oppsummert i OECD-rapporten Education Policy Analysis.

Ministermøtet debatterte hvordan man skal møte utfordringen om både vekst og kvalitet i høyere utdanning. Videre oppnådde man enighet om behovet for reform innenfor seks områder:

  • Finansiering: Noen land trenger å investere mer i høyere utdanning, andre har behov for å utnytte eksisterende midler bedre.
  • Sosial utjevning: Alle sosiale grupper må ha adgang til høyere utdanning.
  • Læringsutbytte: Klarere fokus på hva studentene lærer.
  • Ansvarlighet: Gjøre institusjonene mer ansvarlig for kvalitet.
  • Forskning og utvikling: Hvordan bedrive forskning i verdensklasse og samtidig levere forskningens økonomiske og sosiale fordeler lokalt og nasjonalt?
  • Internasjonalisering og immigrasjon: Medlemslandene må utvikle en enhetlig strategi for hvordan de skal møte konkurransen på det internasjonale utdanningsmarkedet.

I forbindelse med møtet ble det presentert en rekke indikatorer for situasjonen i høyere utdanning. Et utvalg av disse presenteres her, med vekt på hvordan Norge plasserer seg i internasjonal sammenheng (tall hovedsakelig fra 2003):

FoU i høyere utdanning
For OECD samlet økte FoU i høyere utdanning fra 0,34 prosent av BNP i 1995 til 0,39 prosent i 2003. Sverige har høyest andel (nesten 0,9) i OECD, etterfulgt av Canada, Finland, Sveits, Island og Danmark. Norge kommer på 9. plass, med noe under 0,5 prosent.

I Slovakia og Tsjekkia er mer enn 85 prosent av FoU i høyere utdanning lokalisert innenfor fagområdene naturvitenskap, ingeniørfag, medisin og landbruksfag, mens humaniora og samfunnsvitenskap kun utgjør en liten andel. I andre OECD-land, slik som Ungarn, Norge og Spania, står humaniora og samfunnsvitenskap for rundt 35 prosent av FoU i høyere utdanning.

OECD har sett på andelen uteksaminerte kandidater i alderen 25-34 år innenfor fagområdene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT) per 100 000 arbeidstaker. Andelen mannlige MNT kandidater varierer mellom under 700 i Ungarn til over 2200 i Finland, Korea, Storbritannia, Frankrike og Irland. Norge ligger under OECD-gjennomsnittet for både kvinner og menn: i underkant av 1500 mannlige MNT kandidater og litt over 500 kvinnelige MNT kandidater per 100 000 arbeidstaker.

Internasjonalisering i høyere utdanning
I absolutte tall har antall internasjonale studenter i OECD økt med nesten 50 prosent siden 1998, noe som utgjør en årlig vekst på mer enn 8 prosent. Målt som andel internasjonale studenter av den totale studentmassen kommer Australia, Sveits, New Zeeland og Belgia best ut. Norge ligger i denne sammenheng på 12. plass i OECD.

Lavt utdannet ungdom
For OECD samlet er 18 prosent av alle 20-24 åringer som ikke er i utdanning eller ikke har fullført videregående opplæring, arbeidsløse. I Norge, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Storbritannia og Østerrike er andelen under 10 prosent. Arbeidsløsheten for denne gruppen er et større problem for menn enn kvinner i 22 (inkludert Norge) av 27 OECD land.

Les rapporten her