Rektorutdanning i 15 land er kartlagt

Analyser

Store forventninger til skolelederne blir enda større. Rektorrollen er blitt grenseoverskridende.

Systematisk satsing på skoleledelse er et globalt fenomen uavhengig av utdannings- og samfunnssystem. Fenomenet henger sammen med en økende bevissthet om utdanningens betydning for økonomisk vekst og velstand.
 
Utbildningsstyrelsen i Finland har gjennomført en kartlegging av rektorutdanninger og videreutdanning i 15 land. Ved siden av de skandinaviske landene inngår Tyskland, Nederland, Frankrike (Paris), Skottland, Russland (St:Petersburg), Canada (Ontario), USA (New-York City og Los Angeles), Kina (Shanghai), Syd Korea, Australia (delstaten Victoria) og New-Zealand. Finnene ønsker å vite og lære med sikte på å forbedre videreutdanningene for rektorene i den finske skolen. 
 

Møter de interesserte på halvveien


Kvaliteten på lederskapet i skolen er en av hjørnesteinene for et velfungerende skolesystem. Dette innebærer store forventninger til rektorene allerede i dag og kravene til rektorene vil fortsette å øke. Det oppstår dermed et sterkt press for å utvikle et effektivt lederskap i skolen. Lederutdanning og videreutdanning er sentrale virkemidler. Norge er her på linje med utviklingen internasjonalt. 
 
Satsingen på rektorutdanning og videreutdanning henger i mange land også sammen med en forventet mangel på skoleledere i de nærmeste årene. Flere steder synker interessen for skolelederstillinger.
 
Landene møter utfordringen med litt ulike typer rekrutteringsprogrammer. Flere land har startet med utdanningsprogram direkte rettet mot interesserte og motiverte lærere. Ved å legge lederrekrutteringen i starten av lærerkarrieren eller i tilknytning til studietiden håper en å senke terskelen til rektorkarrieren og få rektorkarrieren til å strekke seg over flere år. Det gir også skoleeier/ tilsettingsmyndighet muligheter til å gjøre seg kjent med egnetheten til kandidater som etter hvert vil søke seg til rektorstillinger. Fra 2011 har rektorutdanningen i Norge også rettet seg mot lærere som en type forberedende utdanning.
 
For å utvide rekrutteringsgrunnlaget har en i noen land også åpnet rektorstillinger i skolen for andre personer enn dem som har gjennomgått en lærerutdanning. Det gjelder Norge, Sverige og Nederland. Den finske kartleggingen viser at dette ikke er noen internasjonal trend. Forfatteren bak rapporten fremhever at denne praksisen er i strid med ambisjonene om å styrke rektors pedagogiske rolle.


Flere lederferdigheter


Skoleledelse beskrives tradisjonelt med termene administrativt og pedagogisk lederskap. 
Denne inndelingen er ikke lenger relevant. Rektor må i stigende grad ha et helhetlig syn på skolens virksomhet og skolens tilknytning til verden og samfunnet utenfor. Skolen trenger med andre ord en rektor og et lederskap med både administrative og pedagogiske ferdigheter, som kan observere styrker og svakheter ved egen virksomhet og med kraft korrigere det som ikke fungerer. Innovasjon og en vellykket tilpasning av undervisningen forutsetter dessuten høy grad av selvstendighet i de beslutningene som rektor og lærerne må ta.
 
En sammenligning av innholdet i rektorutdanningene i de 15 landene viser en bredde som balanser kompetanser en skoleleder trenger som administrator og som pedagogisk leder. Den norske modellen for rektorutdanningen med sine åtte kompetanser er relativt fyldig omtalt. De viser tydelig hvilket spenn av roller en rektor i dag må regne med å skulle mestre – mentoren, samarbeidsbyggeren, den interne granskeren, koordinatoren, virksomhetslederen, resultatlederen, grenseoverskrideren og innovatøren.

 
Opptatt av fleksibilitet


Rektorutdanningene og videreutdanning av rektorer er offentlig finansiert i alle de 15 landene. I mange land er utdanningen forankret i en nasjonal rammeplan. Utdanningene skjer i all hovedsak i regi av offentlige utdanningsinstitusjoner. I utviklingen av det konkrete innholdet i tilbudene er det lagt opp til fleksibilitet slik at en kan fange opp deltakernes erfaringer og behov. Det gir et mer relevant og effektivt opplegg enn om innholdet blir bestemt sentralt. Det er et viktig trekk ved tilbudene at de fremtidige rektorene skal få trening i å beskrive og vurdere eget lederskap. 
 
Det ligger en betydelig nytte i å gjøre seg kjent med andres praksis, mener forskerne bak kartleggingen. Finland vil videreutvikle rektorutdanningen, blant annet ved å øke mulighetene for vitenskapelige påbyggingsstudier. Videre ønsker finnene i større grad å legge utdanningen til ulike faser i karrieren. Selve innholdet i utdanningstilbudet fungerer bra. 
 
Kilde
Atso Taipale
Internationell Rektorkartläggning. Kartläggning av skolledningens arbete och fortbildning
Utbildningsstyrelsen i Finland, 2012
 

 

.