Smått med studier om entreprenørskap

Analyser

Halvparten av norske universiteter og høyskoler har utdanningstilbud i entreprenørskap. Tilbudene omfatter likevel bare 1,4 prosent av studentene.

Man kan lære å bli god til å skape ny næringsvirksomhet. Det er tanken bak den nasjonale satsingen på entreprenørskap i utdanningen 2009-2014 som KD står bak. Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) har kartlagt omfanget av det samlede entreprenørskapstilbudet i høyere utdanning. Undersøkelsen dekker studietilbudet ved alle norske høyere utdanningsinstitusjoner i studieåret 2010-11.

NIFU har funnet utdanningstilbud i entreprenørskap ved 35 av 74 undersøkte høyere utdanningsinstitusjoner. Alle de åtte universitetene i landet tilbyr slik utdanning. 27 av institusjonene tilbyr entreprenørskapsutdanning på bachelornivå, 13 på masternivå, og seks på doktorgradsnivå. Innenfor etter- og videreutdanning er det entreprenørskapstilbud ved 15 institusjoner. I alt er det identifisert 135 ulike tilbud. Halvparten av disse er enkeltemner.

Mest utbredt i økonomisk-administrative fag

Studietilbud i entreprenørskap er mest utbredt i økonomisk-administrative fag. Rundt 30 prosent av de identifiserte tilbudene befinner seg innenfor dette fagområdet. Dernest følger naturvitenskap/teknologi med drøye 20 prosent av tilbudene. Også flerfaglige tilbud, og tilbud innenfor lærerutdanning/pedagogikk og humaniora/estetiske fag er av et visst omfang.

Innenfor øvrige fagområder er det få eller ingen tilbud. I økonomisk-administrative fag ligger de fleste tilbudene på bachelornivå, mens de innenfor naturvitenskap/teknologi er likt fordelt på bachelor- og masternivå. Lærerutdanning/pedagogikk skiller seg ut ved at de fleste entreprenørskapstilbudene retter seg mot etter- og videreutdanning.

Det viste seg å være vanskelig å innhente presise data for antall studenter på de ulike tilbudene innenfor entreprenørskapsutdanning. NIFU har likevel gjort et grovt anslag over antall studenter, blant annet basert på opplysninger fra lærestedene. Ifølge dette anslaget fulgte det ca. 3000 studenter ulike entreprenørskapstilbud i norsk høyere utdanning høstsemesteret 2010. Det utgjør om lag 1,4 prosent av det samlede studenttallet. I økonomisk-administrative fag og naturvitenskapelige/teknologiske fag er andelene noe høyere, henholdsvis tre prosent og 2,5 prosent. Til tross for et ganske mangfoldig tilbud av entreprenørskapsutdanninger har denne typen studier en forholdsvis beskjeden plass i norsk høyere utdanning, selv på fagområdene hvor de relativt sett er mest utbredt.

Om

Rapporten opererer med tre hovedtyper entreprenørskapsutdanninger. Utdanning om entreprenørskap omhandler entreprenørskap som samfunnsfenomen; om hvem som blir entreprenører, hvordan entreprenørskapsprosesser foregår, faktorer som påvirker omfanget av entreprenørskap m.m. Utdanning om entreprenørskap er mest utbredt innenfor økonomisk-administrative fag og naturvitenskapelige/ teknologiske fag.

Gjennom

Utdanning gjennom entreprenørskap dreier seg entreprenørskap som pedagogisk metode. Studentene lærer om entreprenørskapsprosessen gjennom for eksempel etablering av studentbedrifter. Utdanning gjennom entreprenørskap eller entreprenørskap som pedagogisk metode, er særlig utbredt i lærerutdanning/pedagogikk.

Ellers er flerfaglige tilbud som Gründerskolen, Venture Cup, Take off og Ungt entreprenørskap typiske eksempler på utdanning gjennom entreprenørskap. Utvikling av forretningsplaner og/eller etablering av studentbedrifter er helt sentrale elementer i disse tilbudene.

For

Utdanninger for entreprenørskap i betydningen etablering av enkeltmannsforetak/selvstendig næringsvirksomhet er den dominerende tilnærmingen innen humaniora/estetiske fag. Tyngdepunktet ligger på utdanning for vekstentreprenørskap i naturvitenskapelige/ teknologiske fag, mens tilbudet er mer likelig fordelt mellom de to typene utdanning for entreprenørskap i økonomisk-administrative fag.

Utdanning for entreprenørskap omfatter utvikling av og trening i ferdigheter og kunnskaper som skal til for å etablere ny virksomhet. Av denne typen utdanninger finnes det to hovedgrupper – de som retter seg mot etablering som selvstendig næringsdrivende/ enkeltmannsforetak, og de som retter seg mot såkalt vekstentreprenørskap, dvs. etablering av bedrifter som kan vokse og sysselsette flere enn grunnleggeren.

Ekaterina Bjørnåli, Liv Anne Støren og Inger Henaug: Entrepenørskap i utdanningen – en kartlegging av omfang og innhold. NIFU rapport 17/2011.

Les rapporten her