Stor variasjon i karaktersetting

Analyser

De eldste universitetene er strengest når de setter karakterer. Aller strengest er NTNU.

Høyskolene og de nye universitetene har en "snillere" praksis. Det viser en ny rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF). Rapporten viser tydelige forskjeller i karaktersettingspraksis mellom de ulike UH-institusjonene. Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjonene at karakternivået gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter.

Ingen sammenheng mellom inntakskvalitet og karakter
Analysene er basert på studenter som har avlagt eksamen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner i perioden 2003-2012. Forskerne beregner først differansen mellom hver students gjennomsnittlige eksamenskarakter fra høyere utdanning og gjennomsnittskarakter fra videregående opplæring. Figuren under viser hvordan differansen varierer mellom ulike institusjoner.
 
Det er store forskjeller mellom UH-institusjonene når det gjelder studentenes inntaksgrunnlag. En kunne derfor forvente at de institusjonene der studentene har de beste karakterene fra videregående opplæring, setter de høyeste karakterene. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle. UiO, UiB, NTNU, UiTø og NHH gir strengere karakterer enn det studentenes inntakskarakterer skulle tilsi, mens det motsatte er tilfelle for UiS, UiA, UiN, UMB og samtlige statlige høyskoler. Det skiller eksempelvis nær et helt karakterpoeng i gjennomsnitt mellom Høyskolen i Sogn og Fjordane og NTNU.
 
Karakterer justert for fagfelt, inntakskvalitet og studentkarakteristika
Mønsteret endrer seg lite når det ved hjelp av regresjonsanalyse kontrolleres for innflytelsen fra karaktersnitt i videregående opplæring, fagfelt/fag, eksamensår og individkarakteristikk som kjønn og alder. Koeffisienten for en enkelt institusjon i figuren under viser forskjellen i gjennomsnittlige eksamenskarakterer i institusjonen sammenliknet med gjennomsnittet til alle institusjonene inkludert i utvalget. Også her skiller de fire gamle universitetene og NHH seg ut ved å fremstå strengere enn gjennomsnittet.
 
Karakterutviklling for studenter som bytter UH-institusjon
De store forskjellene i karaktersetting kan skyldes at karakterene normalfordeles ved institusjon og fag.Det kan også finnes alternative forklaringer: for eksempel godt sammenfall mellom studenter og institusjon hva angår fagretning, god kvalitet på undervisningsopplegget og positive ”peer-effekter"; det vil si at man blir positivt påvirket av sine medstudenter til å yte mer innsats.
 
For å undersøke nærmere hva variasjonene i karaktersettingen skyldes har forskerne utnyttet at en del studenter bytter institusjon mellom bachelor- og masterutdanning. De ser på studenter som tar masterutdanning i henholdsvis teknologifag (sivilingeniør) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), økonomisk-administrative fag (siviløkonom) ved Norges Handelshøyskole (NHH) og samfunnsvitenskapelige fag ved Universitetet i Oslo (UiO) – og som har tatt bachelorutdanning i de respektive fagområdene ved ulike institusjoner.
 
Dersom karaktersettingen på bachelorutdanningen er lik på alle institusjoner, skal ikke institusjonsbakgrunn påvirke karakteroppnåelsen på masterutdanning når det er kontrollert for karakternivå. Figuren under viser resultatene fra regresjonsanalysen. En negativ effekt betyr at institusjonen der studenten tok bachelor, har en ”snillere” karaktersettingspraksis enn gjennomsnittet. En positiv effekt betyr at institusjonen har en ”strengere” karaktersettingspraksis enn gjennomsnittet. NTNU ser ut til å ha den ”strengeste” karaktersettingspraksisen, etterfulgt av UiO, HiHm, NHH og UiB, HiST og HiOA. Høgskolene i Stord/Haugesund, Nord Trøndelag og Sogn og Fjordane har den ”snilleste” karaktersettingspraksisen.
 
Kilde
Strøm, Falch, Gunnes og Haraldsvik:
Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning
SØF-rapport nr. 03/13

Lenke til rapporten