Studenter får for snille karakterer

Analyser

Hundre eksamensbesvarelser er vurdert av nasjonale kommisjoner. Halvparten av besvarelsene fikk dårligere karakter enn på vanlig eksamen. Bare ti prosent fikk bedre.

I 2004 opprettet de nasjonale fakultetsmøtene og Universitets- og høgskolerådet (UHR) 49 karakterpanel. Målet var å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse for hvordan karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de forskjellige fagnivåene. Karakterpanelene oppnevner kommisjoner som sammenlikner utvalgte eksamensbesvarelser fra flere institusjoner og vurderer karaktersettingen innenfor de ulike fagområdene. Karakterpanelene rapporterer til en arbeidsgruppe oppnevnt av UHR med ansvar for å analysere karakterbruken i UH-sektoren. Arbeidsgruppen har nylig publisert en rapport om karakterbruken i UH-sektoren i 2010 basert på rapporter fra 15 karakterpanel og karakterdata i DBH.

Hovedtendensen er at de nasjonale kommisjonene er strengere i karaktersettingen enn sensorene er på ordinær eksamen. På masternivå var den ordinære karakteren bedre enn kommisjonens vurdering i 24 oppgaver, mens det var sammenfall i 21 og dårligere karakter i 4. På bachelornivå var den ordinære karakteren bedre enn kommisjonens vurdering i 26 oppgaver, mens det var sammenfall i 19 og dårligere karakter i 6. I noen fag er det avvik på flere karakterer.

Færre stryker

Arbeidsgruppen har også analysert utviklingen i karakterfordelingen fra 2004 til 2010. Den største endringen er at flere får C – andelen har økt fra 28,4 prosent til 30,9 prosent. Samtidig har andelen E gått ned med 1,7 prosentpoeng og andelen F med 1,9 prosentpoeng.

Skalaen bestått/ikke bestått brukes i 18-20 prosent av besvarelsene. Det har vært en stor nedgang i andelen som får ikke bestått – fra 12,4 i 2004 til 5,7 i 2010. Strykprosenten under ett har gått ned fra 8,1 i 2004 til 7,5 i 2010.

Gode masterkarakterer

Karakterene på masterarbeider skiller seg altså vesentlig ut fra karakterene på andre emner og nivåer ved at de er klart bedre. I 2009 foreslo derfor en arbeidsgruppe under UHR at det burde etableres egne fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider. Dette er utarbeidet for 21 fag, og rapporten fra arbeidsgruppen viser at andelen som får A, har gått noe ned det siste året. Andelen som får A + B på masterarbeidet ligger likevel fremdeles nær 70 prosent. Forskjellene mellom karakterene som gis på masterarbeidet og de på de ordinære masteremnene kan ikke forklares med opptaksgrunnlaget. Ifølge arbeidsgruppen kan mulige forklaringer derfor være

  • at det finnes en kultur for å gi gode karakterer på masterarbeider,
  • at studentene får omfattende veiledning
  • at studentene legger ned mye arbeid i denne delen av studiet.

Arbeidsgruppen finner ingen sammenheng mellom karakterdataene og opptakskarakterene, og mener det bør undersøkes nærmere hvilke faktorer som virker inn må undersøkes nærmere.

Kilde: Universitets- og høgskolerådet: Karakterbruk i UH-sektoren 2010. Les hele rapporten her.