UH-institusjonene kan forebygge frafall

Analyser

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 42 prosent frafall fra høyere utdanning i Norge. Dette koster samfunnet dyrt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 42 prosent frafall fra høyere utdanning i Norge. Dette koster samfunnet dyrt.

 

Av de 41 400 nye studentene som startet på høyere utdanning høsten 2001, var det 42 prosent som ikke hadde fullført en grad etter ti år.[1] Norge ligger med dette langt over OECD-snittet på 32 prosent. Bare Sverige, USA og Ungarn har høyere frafall enn Norge, ifølge tall fra Education at a Glance.[2]
 
Dansk Clearinghouse har laget en systematisk kunnskapsoversikt om frafall fra universiteter, basert på 44 studier. Kunnskapsoversikten ser på hva frafall er, hvorfor frafall forekommer og hva universitetene kan gjøre for å forhinde frafall.
 
Konsekvenser av frafall
  •  På individnivå kan ufrivillig frafall innebære følelse av mislykkethet. Det innebærer dessuten bortkastede personlige ressurser, tid og penger.
  • Også på institusjonsnivå kan frafall ha negative økonomiske konsekvenser dersom institusjonen er avhengig av resultatbasert finansiering. I et pedaogisk perspektiv er det ønskelig at flest mulig gjennomfører. I et akademisk perspektiv kan derimot frafall ha både positive og negative konsekvenser. Frafall er uønsket i den grad det innebærer at en mister verdifull akademisk innsats fra studenten. Men dersom studenter som ikke passer inn på programmet faller fra, kan dette bidra til at akademiske standarder opprettholdes.
  • På samfunnsnivå har frafall negative økonomiske konsekvenser fordi det innebærer bortkastet tid og ressurser. Det innebærer dessuten alternativkostnader, i og med at studieplassen heller kunne blitt brukt på en student som ville fullført.
 
Frivillig og ufrivillig frafall
En kan skille mellom frivillig frafall som ofte fører til at studenten bytter institusjon eller studium, og ufrivillig frafall, som ofte fører til at studenten faller fra all høyere utdanning. Frafall fra all høyere utdanning kan i stor grad forklares med sosiodemografiske og sosioøkonomiske faktorer og tidligere akademiske prestasjoner. Frafall som innebærer at studenten bytter institusjon/studium er i større grad påvirket av faktorer på universitetet, som studentenes motivasjon og studiemål. Disse studentene skiller seg i mindre grad ut når det gjelder bakenforliggende faktorer. Frafall skjer først og fremst det første semesteret eller det første studieåret.
 
Studier som har sett på hvordan det går med studentene kort tid etter utdanning, finner ikke at de som faller fra har høyere arbeidsledighet enn de som har fullført et studium. Det er derimot en tendens til at de som har falt fra, har dårligere arbeidsbetingelser, lønn etc. Det finnes ikke forskning på langtidseffekter av frafall.
 
Hvorfor forekommer frafall og hva kan gjøres for å forhindre det?
Frafall er et komplekst fenomen, og mange ulike faktorer kan påvirke sannsynligheten for å falle fra. Kunnskapsoversikten viser at frafall fra all høyere utdanning i stor grad kan forklares med bakenforliggende faktorer, som tidligere faglige prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå. Mannlige studenter har dessuten større risiko for å falle fra enn kvinnelige. Det mest effektive tiltaket for å forhindre frafall er derfor å sørge for å rekruttere de rette studentene, for eksempel ved hjelp av inntaksprøver. Dersom man ønsker at flest mulig skal få prøve seg i høyere utdanning, må man derimot godta noe frafall.
 
Men det er også flere ting institusjonene kan gjøre for å forhindre frafall. Forskningen har vist at å investere i institusjonelle ressurser på en rekke områder kan redusere risikoen for frafall. En eller flere studier har vist en positiv sammenheng mellom lavt frafall og følgende faktorer:
 
  • ikke for mange studenter per lærer
  • høye kostnader per student/lære
  • høy forskningsintensitet
 
Forhold ved læringsmiljøet og studienes innhold kan også påvirke frafallet. Forskningen viser at institusjonene kan forhindre frafall ved å forbedre studentens faglige integrering på universitetet i form av akademiske prestasjoner og fremgang, å øke studentenes indre motivasjon for å studere og legge til rette for større innsats. En spansk studie har vist at at en undervisningsform som krever aktive studenter og som benytter studentenes forkunnskaper, er gunstig for å motivere studentene og dermed forhindre frafall. Noen studier har dessuten påvist en sammenheng mellom studentenes tilfredshet med undervisningen og gjennomføring.
 
Rapportens anbefalinger:
  • Det er behov for mer forskning på temaet, og det er særlig behov for flere intervensjonsstudier og longitudinelle studier. Det er dessuten behov for transnasjonale studier.
  • Det bør brukes mest ressurser på å forhindre frafall det første studieåretDet er viktig å være klar over at handlingsrommet for å forhindre frafall til en viss grad er begrenset av bakenforliggende faktorer, som sosioøkonomisk status.
  • Å rekruttere faglig dyktige studenter synes å være det beste institusjonene kan gjøre for å redusere frafall.
  • Det er lettere å forhindre at studentene skifter studium/institusjon enn at de faller fra all høyere utdanning. Bedre veiledning kan forhindre at studentene velger feil studium i utgangspunktet.
  • Selv om evidensbasen ikke er stor, er det klare indikasjoner på at tett oppfølging av studentene og god undervisningskvalitet kan begrense frafallet.
 
Kilde
Larsen, Sommersel og Larsen (2013)
Evidence on Droput Phenomena at Universities
Danish Clearinghouse for Educational Research
 



[1] http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/hugjen
[2] EaG 2013