Utveksling befester sosiale skiller

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Analyser

Unge nordmenn som studerer i utlandet, skiller seg ut i elitistisk retning. De kommer ofte fra ressurssterke hjem, og ender opp i godt betalte stillinger.

Norske studenter som tar hele utdanningsløpet i utlandet har mer internasjonal erfaring fra før enn dem som tar hele utdanningsløpet i Norge. Det kommer frem i en nylig publisert studie. Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen ved NIFU har sammenliknet kjennetegn ved såkalte mobile og ikke-mobile norske masterkandidater.

Et politisk mål


Internasjonal studentmobilitet er en uttrykt politisk målsetting i Norge, blant annet fordi økt mobilitet forventes å bidra til høyere kvalitet i utdanningen, kunnskapsoverføring og økt kultur- og språkkunnskap. Relativt sjenerøse støtteordninger medvirker til at norske ungdommer studerer utenlands i langt større grad enn gjennomsnittet av ungdom i EU-landene.

Det er derfor interessant å undersøke om den mobile gruppen studenter på noen måter skiller seg fra de studentene som tar hele utdanningsløpet i Norge, både med hensyn til bakgrunn og arbeidsmarkedstilpasning. Bakgrunnsvariablene som inngår i studien er foreldrenes utdanningsnivå, tidligere internasjonal erfaring og karakterer fra videregående skole. Når det gjelder utfall i arbeidsmarkedet, er overgangen fra studier til arbeid, lønn og grad av internasjonalisering i jobben undersøkt. Studien baserer seg på en spørreundersøkelse blant om lag 1900 masterkandidater fordelt på de tre gruppene:

1) hele graden tatt i utlandet (helgradsstudenter)
2) utvekslingsstudenter
3) hele utdanningsløpet tatt i Norge

Kandidatene har sin utdanning innenfor enten økonomi/administrasjon, naturvitenskap/teknologi eller samfunnsvitenskap. Undersøkelsen omfatter masterkandidater uteksaminert i 2003-2004. Den er utført tre-fire år etter fullført mastergrad, det vil si relativt tidlig i karrieren til dem som har svart på undersøkelsen.

Har utenlandserfaring fra før

En større andel både av helgradsstudentene og utvekslingsstudentene har foreldre med høyere utdanning sammenliknet med de ikke-mobile studentene. Utvekslingsstudenter har signifikant høyere karaktersnitt fra videregående enn de to andre gruppene. Den største forskjellen på mobile og ikke-mobile studenter er likevel graden av tidligere internasjonal erfaring. Mer enn dobbelt så mange av de mobile studentene har tidligere bodd utenlands i seks måneder eller mer. Det gjelder både helgradsstudenter og utvekslingsstudenter. Resultatene gir grunnlag for å si at de som studerer utenlands, er en utvalgt gruppe.

De mobile helgradsstudentene opplever i noe større grad enn både utvekslingsstudenter og de ikke-mobile studentene tilpasningsproblemer til arbeidsmarkedet. Det er mer sannsynlig at de opplever arbeidsledighet, det tar lenger tid for dem å finne den første jobben, og de sender flere jobbsøknader. Økt risiko for å være arbeidsløs er imidlertid ikke noe vedvarende problem for de mobile helgradsstudentene. På undersøkelsestidspunktet, tre-fire år etter fullført utdanning, har både mobile og ikke-mobile helgradsstudenter samme lave arbeidsledighet. Det å ha tatt en hel mastergrad utenlands ser dermed ut til å være et lite overgangsproblem ved inntreden i arbeidsmarkedet. En mulig forklaring er at utenlandsstuderende i liten grad bygger opp profesjonelle nettverk hjemme i løpet av studiene.

Tjener mest

Før kontroll for bakgrunnsvariabler tjener mobile helgradsstudenter i snitt åtte prosent mer enn de ikke-mobile studentene og også mer enn utvekslingsstudentene. Dette mønsteret går igjen på tvers av de tre undersøkte utdanningsfeltene. Når det kontrolleres for ulike bakgrunnsvariable, viser det seg at lønnsforskjellene i stor grad kan forklares ut fra ulikt sysselsettingsmønster. En større andel av de mobile helgradsstudentene er ansatt i privat sektor, hvor lønningene i snitt er høyere. Det er med andre ord ikke utenlandsstudiene som i seg selv gir høyere lønn.

Får lettere internasjonale jobber

Det er tre ganger så sannsynlig at mobile helgradsstudenter jobber utenlands tre år etter endt utdanning enn at utvekslingsstudenter gjør det. Sammenliknet med ikke-mobile studenter er det ni ganger så stor sannsynlighet. Blant respondentene som har arbeidssted i Norge, arbeider mobile helgradsstudenter i større grad i internasjonale firmaer enn utvekslingsstudenter og ikke-mobile studenter.

Det er særlig tidligere erfaring med å ha bodd utenlands som bidrar til å forklare hvorfor de mobile helgradsstudentene med større sannsynlighet får en internasjonal jobb. Det er ikke nødvendigvis utdanningsoppholdet alene som bidrar. Når flere mobile gradsstudenter finner jobber i internasjonale firmaer i privat sektor, bidrar dette også til høyere grad av internasjonalisering i jobben i denne gruppen.

Andre personlighetstrekk?

Denne studien omfatter ikke en kartlegging av eventuelle forskjeller i personlighetstrekk mellom mobile og ikke-mobile studenter. Noen tidligere studier indikerer at slike forskjeller finnes, og at de blir verdsatt i arbeidsmarkedet. For eksempel viser kvalitative intervjuer med norske mobile helgradsstudenter at de betrakter seg selv som mer utadvendte, motiverte og utholdende enn de andre studentene.

Europeiske arbeidsgivere gir i en annen studie uttrykk for at de er positive til mobile studenter ikke bare på grunn av deres internasjonale erfaring, men også på grunn av egenskaper som tilpasningsdyktighet, initiativ, selvsikkerhet og besluttsomhet. Forskjeller i personlighet mellom mobile og ikke-mobile studenter som forklaringsvariabel på ulike utfall i arbeidsmarkedet, er et mulig område for videre forskning.

Jannecke Wiers-Jenssen (2011): Background and Employability of Mobile vs. Non-Mobile Students. Tertiary Education and Management, 17:2, 79-100.