Kunnskap er gull verdt i krisetider

Analyser

Det er smart å investere i utdanning og kompetanse når krisa er over oss. Slik konkluderte fem eksperter på Kunnskapsdepartementets symposium.

Det er smart å investere i utdanning og kompetanse når krisa er over oss.

  • Krisa bidrar til å utdanne for framtidige behov
  • Alltid fornuftig å investere i kompetanse i nedgangstider
  • Vi trenger en nasjonal strategi for oppfølging av voksnes lovfestede rettigheter
  • Vi skal ha mer kompetanse i befolkningen når vi går ut av krisen enn da vi kom inn
  • Viktig å oppdatere arbeidsstyrkens kompetanse gjennom etter- og videreutdanning.

Dette er uttalelser fra de fem ekspertene som innledet på Kunnskapsdepartementets symposium 21. januar om kunnskap i krisetider. Departementet ønsket å rette oppmerksomheten mot de grep som bør gjøres på kunnskapsområdet for å legge til rette for fremtidig økonomisk vekst. De fem innlederne representerte Statistisk sentralbyrå, NIFU STEP, Fellesforbundet, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon og Arbeids- og velferdsdirektoratet

Få jobber – flere studenter

Per Olaf Aamodt, forsker ved NIFU STEP snakket om erfaringer med høyere utdanning fra en tidligere periode med lavkonjunktur. Her er et konsentrat av Aamodts innlegg:

Forrige gang vi hadde en sterk vekst i studenttallene, kom det som en følge av en periode med lavkonjunktur og vanskelige arbeidsmarkeder. I perioden 1987-1993 steg studenttallene med 60 prosent til 165.000 studenter. En årsak var at mulighetene for arbeid sank. Studentene ville studere både tidligere og lengre enn før. Dessuten kom mange fra arbeidsmarkedet til universitetene for å heve sin realkompetanse. Samtidig ble det gjort tilgjengelig et stort antall studieplasser ved lærestedene fordi man tok penger fra arbeidsledighetsbudsjettene til lærestedene. Lærerstedenes oppskalering av aktivitetsnivået var oppsiktsvekkende, og ga en betydelig kapasitetshevingen i høyere utdanning.

En bekymring var at de sterkt økende studentkullene ville føre til akademisk arbeidsledighet. Dette slo ikke til. Snarere tvert i mot gjorde det økende antallet kandidater det mulig å øke sysselsettingen av høyt utdannet arbeidskraft kraftig innen mange næringer som tidligere ikke hadde benyttet denne typen arbeidskraft i særlig grad. Mye av den økonomiske veksten vi har hatt de siste 10-15 årene har vært mulig takket være denne tilgjengelige kompetansen.

På slutten av 80-tallet fantes det ikke statistikk som tillot oss å overvåke søkningen til høyere utdanning. I dag har vi Samordna opptak (SO) som gir et helhetlig bilde av både søkere og søkning til høyere utdanning. Det gjør at vi kan se endring i søknadsmønstre og preferanser for ungdomskullene over tid. Det er viktig innsikt for dimensjonering og innretning på høyere utdanning. SO bør utnyttes i tider med endring. Det blir viktig å følge nøye med i årene fremover. Det er alltid fornuftig å investere i kompetanse i nedgangstider

Nyttig kunnskap

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland åpnet seminaret. Solhjell la vekt på hvor viktig det er å forhindre at elever slutter i utdanningen og hvordan fremtidens kompetansebehov vil se ut. Aasland vektla hvordan demografiske endringer fører til større ungdomskull, og flere vil derfor ta høyere utdanning. I en krisetid vil dette føre til at enda flere søker seg til høyere utdanning, så det forventes en økning i antall studenter.

Alle bidragene på seminaret var til stor nytte for Kunnskapsdepartementet i arbeidet med stortingsmeldingen om kompetanse som kommer denne våren.

 

Last ned Per Olaf Aamodts(NIFU STEP) innlegg (pdf): Hva bør gjøres nå?

Last ned Roger Bjørnstads (SSB) innlegg (pdf): Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene?