Pålitelighet lønner seg

Analyser

Ikke-kognitive ferdigheter har like stor betydning for en del livsutfall som IQ og karakterer. Utdanning, arbeid, helse og kriminalitet påvirkes positivt hos personer som er pålitelige og pliktoppfyllende.

Artikkelen ”Personlity Psychology and Economics” er på 250 sider, og er mer en bok enn en artikkel. Det brukes mye plass på å forene fagfeltene psykologi og økonomi – herunder hvordan psykologenes begreper om personlighet henger sammen med økonomenes begreper om preferanser. I dette sammendraget fokuserer vi på artikkelens kapitler som sammenfatter forskningen om betydningen av ikke-kognitive ferdigheter (samlebegrepet som omfatter både personlighet og preferanser) for senere livsutfall.

Å sammenfatte denne forskningen er vanskelig av tre grunner. For det første bruker ulike studier ulike mål for ikke-kognitive ferdigheter. Forskningen bruker også ulike mål for effekt. Til sist er mange studier ikke egnet for å identifisere kausale effekter. Dette siste er et stort problem i og med at kausaliteten kan gå begge veier, og at ulike ferdigheter også påvirker hverandre. 

Betydning for utdanning


Hovedfunnet i forskernes sammenfatning er at ikke-kognitive ferdigheter påvirker mange utfall. Viktigst er ”conscientiousness”, det vil si hvor pliktoppfyllende, ryddig og pålitelig en person er.  Denne ferdigheten har spesielt stor effekt på å lykkes med utdanning, både på karakterer og fullføring. Artikkelen finner at å værepliktoppfyllende, ryddig og pålitelig har like stor betydning for karakterene som skår på opptaksprøver, altså prøver som skal måle elevens eller studentens faglige utgangspunkt.
Forskerne finner videre at det vi kan kalle åpenhet (”openness to experience”) også har effekt på forhold knyttet til utdanning. Åpenhet påvirker fremmøte, men også hvor utfordrende fag og kurs man velger. Følelsemessig stabilitet (emotional stability), forstått som det motsatte av nevrotisisme1, påvirker på sin side oppnådd utdanning. Ikke-kognitive ferdigheter påvirker også skår på faglige tester, og i noen grad også skår på IQ-tester.

Betydning for arbeid


Går man over til å se på arbeidsmarkedsutfall, finner forskerne også at det har stor betydning å være pliktoppfyllende, ryddig og pålitelig, men at betydningen er noe mindre enn IQ. Sammenligner man betydningen av IQ og ”conscientiousness” for ulike typer yrker, ser man at sistnevnte har betydning innenfor et bredt spekter av yrker, mens betydningen av IQ blir høyere jo mer komplekts arbeidet er .
Forskerne finner videre at ikke-kognitive ferdigheter, som selvtillit og ”locus of control”, det vil si tro på at man kan styre eget liv, har effekt på en rekke arbeidsmarkedsutfall, som for eksempel anstrengelser i å finne seg en jobb. De finner også at ulike yrker verdsetter ulike personlighetstrekk ulikt, og dette avspeiler seg i at ulike ikke-kognitive ferdigheter i stor grad påvirker hvilket yrke man ender opp i.

Betydning for helse og kriminalitet


Ikke-kognitive ferdigheter har også stor betydning for helsen. Ikke-kognitive ferdigheter påvirker helsen direkte gjennom bedre helseatferd som mindre røyking, og indirekte gjennom økt utdanning. Igjen er det «conscientiousness» som er viktigst. Levealder påvirkes for eksempel mer av pålitelighet enn av IQ eller sosial bakgrunn.

Betydning for kriminalitet


Det er lite forskning om effekt av ikke-kognitive ferdigheter på kriminalitet, men det lille som finnes tyder på at ”conscientiousness” og også ”agreeableness”, forstått som medmenneskelighet, har stor betydning.

Kilde
Mathilde Almlund, Angela Lee Duckworth, James J. Heckman og Tim D. Kautz
Personality Psychology And Economics.
NBER Working Paper 16822  (2011)

Sammendraget er basert på syv kapitler.

1 Personlighetstrekk kjennetegnet ved tendens til å bli lett bekymret, til å gruble, til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv.