Til kamp mot ungdomsledigheten

Analyser

I EU finnes det to millioner ledige jobber og rundt 5,5 millioner ledige ungdommer. Det må tenkes nytt.

I EU finnes det to millioner ledige jobber og rundt 5,5 millioner ledige ungdommer. Det må tenkes nytt.

Ungdomsledigheten i EU ligger på 23 prosent. I strategien ”Rethinking Education” som ble lansert 20. november 2012, hevder Europakommisjonen at det må tenkes radikalt nytt innenfor utdanningsområdet. Kommisjonen ber medlemslandene om å sette i gang umiddelbare tiltak for å sikre at unge utvikler de kvalifikasjoner og den kompetansen som arbeidsmarkedet spør etter. Det vil igjen legge til rette for vekst og få flere unge i arbeid.

Mer tøyelige

Nytenkingen er ikke bare et spørsmål om penger. Kommisær for utdanning, Androulla Vassiliou, sier at utdanningssystemene må moderniseres og bli mer fleksible for å kunne møte behovene i dagens samfunn. Europa vil bare få økt vekst ved å få frem kandidater med kompetanser som kan bidra til innovasjon og entreprenørskap.

Anbefalingene i strategien er basert på funnene i syv rapporter som ble lagt frem samme dag.

Kommisjonen trekker blant annet fram:

  • Mer satsing på sosial ferdigheter og basisferdigheter på alle nivå, spesielt entreprenørskap og IKT-ferdigheter.
  • Et nytt mål innenfor fremmedspråk. Innen 2020 skal minst 50 prosent av 15 åringene kunne et første fremmedspråk” (opp fra 42 prosent i dag) og minst 75 prosent skal ta et andre fremmedspråk (opp fra 61 prosent i dag)
  • Satsing på å skape fagopplæring i verdensklasse og å øke arbeidsbasert læring.
  • Medlemslandene må forbedre valideringen av kvalifikasjoner og ferdigheter, inkludert de som er oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet.
  • Teknologi må utnyttes best mulig, særlig Internett. Skoler, universiteter og fagopplæringen må øke tilgangen til opplæring via åpne utdanningsressurser.
  • Disse reformene må støttes av godt utdannede og motiverte lærere.
  • Både privat og offentlig finansiering er nødvendig for å øke innovasjon og oppnå en bedre forbindelse mellom akademia og næringsliv.

Gode eksempler

En av rapportene, ”The Education and Training Monitor” har kvantitativ informasjon og komparative analyser som trekker frem god praksis fra landene innenfor blant annet tidlig frafall i skolen, ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, utdanningsnivå, mobilitet, utgifter per elev, studenter fordelt på utdanningsområder og opplæring i fremmedspråk. Tall for Norge er med i de fleste oversiktene. Det ble også lagt fram en egen rapport med vurderinger av hvert enkelt EU-land.

De andre fem rapportene som er lagt frem dreier seg om språkkunnskap for ”employability”, mobilitet og vekstpartnerskap og fleksible veier for livslang læring, vurdering av basiskompetanse i grunnopplæringen, fagopplæring for bedre ferdigheter, vekst og jobbstøtte til lærergjerningen og bedre læringsutbytte.

I Lisboatraktatens paragraf 166 heter det at unionen skal bidra til utvikling av kvalitet i utdanningen og oppmuntre til samarbeid mellom land. De skal, der det er nødvendig, støtte og supplere landene, men fullt ut respektere at ansvaret for utdanningen ligger i medlemslandene. Noen vil mene at Europakommisjonen ved å lage nasjonale rapporter med vurderinger og anbefalinger går for langt i forhold til paragraf 166. Andre mener dette er en naturlig utvikling av det europeiske samarbeidet.

Vil det samme

Mange av punktene i strategien sammenfaller med våre egne prioriteringer. Vi har kommet langt på mange områder, men har godt av å lære av erfaringer og initiativ i andre land. Dette følger vi med på gjennom deltakelse i arbeidsgrupper, work-shops og konferanser som Europakommisjonen koordinerer.

Kilde

Rethinking Education
EU, 2012

Lenke til strategien: