Vitebegjær for noen, utholdenhet for andre

Analyser

Noen ikke-kognitive ferdigheter kan erstatte manglende foreldreressurser, andre har liten verdi hvis foreldreressursene mangler. For barn med lav sosial bakgrunn har det stor betydning at de er vitebegjærlige og kreative, og mindre viktig at de er pliktoppfyllende.

Noen ikke-kognitive ferdigheter kan erstatte manglende foreldreressurser, andre har liten verdi hvis foreldreressursene mangler. For barn med lav sosial bakgrunn har det stor betydning at de er vitebegjærlige og kreative, og mindre viktig at de er pliktoppfyllende.

Sosial bakgrunn har betydning for hvilke ikke-kognitive ferdigheter som er viktigst for at barn lykkes i skolen. For barn med lav sosial bakgrunn har det stor betydning at de er vitebegjærlige og kreative, og mindre viktig at de er pliktoppfyllende.

Utdanning er den viktigste faktoren for sosial mobilitet. Økonomisk ulikhet blir i stor grad nedarvet gjennom at barn av lavt utdannede foreldre ikke lykkes i utdanningen. Både forskere og politikere har blitt stadig mer klar over betydningen av barnas ferdigheter ved skolestart, og hvordan tidlig innsats kan bidra til økt sosial mobilitet på sikt.

Forskere og myndigheter har imidlertid viet lite oppmerksomhet til en annen problemstilling: Hvorvidt ferdigheter ved skolestart er like viktig for elever fra alle sosiale lag, eventuelt om noen ferdigheter er viktigere enn andre i ulike sosiale grupper.

Ferdigheter og foreldreressurser

I arbeidsnotatet ”Educational Inequality and the Returns to Skills” viser Shelley Lundberg at ikke-kognitive ferdigheter samvirker med foreldreressurser. Noen ikke-kognitive ferdigheter virker som erstatning for foreldreressurser, og bidrar til å gjøre barn fra lave sosiale lag robuste. Andre ikke-kognitive ferdigheter har liten verdi hvis foreldreressursene mangler.

Lundberg bruker en longitudinell helseundersøkelse fra USA, som har data for individenes kognitive og ikke-kognitive ferdigheter. Undersøkelsen følger individene fra 7. klasse og frem til 32 års alder, der blant annet oppnådd utdanningsnivå er registrert. Som mål på sosial bakgrunn bruker Lundberg data for mors utdanning og husholdningstype (enslig forsørger osv).

Hun finner at:

  • Planmessighet og utholdenhet (”conscientiousness”) har ingen effekt på utdanningssuksessen til gutter fra lave sosiale lag, i motsetning til hva som er tilfellet i befolkningen ellers.
  • Åpenhet for erfaringer (”openness to experience”, ”intellect”) har svært stor betydning for både jenter og gutter fra lav sosial bakgrunn når det gjelder å lykkes med utdanningen, men liten effekt for elever med høy sosial bakgrunn.

Utholdende eller nysgjerrig

Hva kan dette skyldes? Lundberg mener én tolkning kan være at barnas ikke-kognitive ferdigheter samvirker med hjemmeressursene. Foreldre som har høy utdanning, kan overføre kunnskap til barna, slik at barna selv ikke trenger være veldig åpne for å lære noe nytt. De samme foreldrene kan legge til rette for et godt læringsmiljø hjemme, som gjør at elevens planmessighet og utholdenhet kaster av seg i form av gode skoleprestasjoner.

Elever som ikke har slike foreldre, er avhengig av å selv søke ny kunnskap, derav høy avkastning av åpenhet. Det hjelper lite at de er utholdende hvis det ikke finnes plass, ro eller utstyr hjemme for å jobbe med skolefagene , derav lav avkastning av planmessighet.

Når man har foreldre med høy utdanning, skal det kanskje ikke mer enn utholdenhet til for selv å oppnå det samme. Hvis man derimot har lavt utdannede foreldre er ikke utholdenhet nok. Tiltak i skolen for å fremme utholdenhet, plikt, innsats osv. kan derfor ha svært begrenset effekt på elever fra lavt utdannede hjem. De trenger kanskje heller å få stimulert kunnskapstørst, nysgjerrighet og kreativitet for å bli i stand til å klare et krevende utdanningsløp? 

 

Kilde
Shelley Lundberg
Educational Inequality and the Returns to Skills.
Human Capital and Economic Opportunity Global Working Group Working Paper No. 2013-017, October, 2013


Om forfatteren
Shelley Lundberg er professor i arbeidsmarkedsøkonomi ved University of California, Santa Barbara, USA. Hun er æresdoktor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Bergen.