1. INNLEDNING

1. INNLEDNING

1.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ba i brev av 10. februar 1998 til utdanningsinstitusjoner og organisasjoner om forslag til medlemmer av en arbeidsgruppe for å vurdere den faglige organiseringen av musikkutdanningen. Departementet hadde forutsatt følgende sammensetning av arbeidsgruppa:

Høgskolene i Agder, Stavanger og Tromsø 1 felles representant

Norges Musikkhøgskole 1 representant

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 representant

Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo 1 felles representant

Landslaget for musikk i skolen 1 representant

Studentene 1 representant

I brev av 2. juli 1998 oppnevnte Kirke-, utdannings-og forskningsdepartementet følgende medlemmer til utvalget:

­ Rektor Bjørn Boysen, Norges Musikkhøgskole, leder av utvalget ­ Direktør Kjetil Solvik, Høgskolen Tromsø, Avdeling for kunstfag - representant for høgskolene i Agder, Stavanger og Tromsø ­ Instituttstyrer Randi Selvik, Musikkonservatoriet i Trondheim, NTNU ­ Professor Even Ruud, Universitetet i Oslo, Institutt for musikk og teater - representant for universitetene i Bergen og Oslo ­ Underdirektør Oddvin Vatlestad, Norsk Musikk- og kulturskoleråd ­ Styremedlem Maj-Liss Grynning Mydske, Landslaget musikk i skolen ­ Student Kristiane Norvoll, Studentenes Landsforbund

Utvalget var med dette utvidet med en representant fra Norsk Musikk- og Kulturskoleråd.

Etter at Kjetil Solvik sa opp sin stilling ved Høgskolen i Tromsø oppnevnte departementet før utvalgets første møte 18. september 1998 i stedet dekanus Per Dahl, Høgskolen i Stavanger, Avdeling for kunstfag, som ny felles representant for høgskolene i Agder, Stavanger og Tromsø.

Kjetil Solvik ble oppnevnt som utvalgets sekretær.

Frist for utvalget ble satt til 1. mars 1999.

Samtidig med oppnevningen av utvalget for musikk ble det oppnevnt en tilsvarende arbeidsgruppe som skal vurdere den faglige organiseringen av utdanningen i de øvrige kunstfagene.

1.2 Bakgrunnen for arbeidet

Det norske utdanningssystemet har gjennom 90-årene vært gjennom en omfattende omorganisering. De kunstfaglige høgskolene (utenom musikkutdanningene) var i første omgang ikke berørt av den såkalte høgskolereformen. Etter ønske fra Stortinget ble imidlertid også disse utdanningstypene tatt med i omorganiseringen, og musikkutdanningsinstitusjonene ble da sett i sammenheng med øvrig høgre kunstutdanning. I det følgende gjennomgås en del sentrale dokumenter og vedtak som ligger forut for dette utredningsarbeidet.

I forbindelse med planleggingen av en omorganisering av høgre utdanning sa Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet departementet i St.meld.nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning:

Høgskolene for scenekunst, kunsthåndverksskolene og kunstakademiene er verken med i det regionale høgskolesystemet eller definert som vitenskapelige høgskoler. Virksomheten har faglig slektskap til Arkitekthøgskolen og Norges Musikkhøgskole, som har musikkonservatoriene som naturlig faglige samarbeidspartnere. Disse institusjonene har sitt spesielle særpreg ut fra at de gir utdanning for kunstnerisk virke og ikke primært er teoretisk orientert. Dette innebærer at slike utdanninger har sine spesielle behov. Også disse institusjonene vil ha mye å hente ved økt faglig samarbeid med universiteter og andre høgskoler. Det er naturlig at det etableres samarbeid, f.eks. mellom musikkonservatoriene, musikkvitenskap ved universitetene og Norges Musikkhøgskole. En del av disse utdanningene bør bl.a. styrke sin teoretiske komponent ved å knytte seg an til teoretisk sterke fagmiljø innenfor relevante fagområder som kunsthistorie og teatervitenskap.

I forbindelse med ønsket om større integrasjon av disse høgskolene i Norgesnettet vil departementet se på om også slike høgskoler bør vurderes med sikte på tettere samarbeid eller sammenslåing med andre høgskoler eller universiteter. Musikkonservatoriene, som er en del av det regionale system, har ved sitt rektorkollegium lagt fram interessante synspunkter om sin rolle i Norgesnettet. Også de andre institusjonene som gir utdanning for kunstnerisk virke bør komme med innspill om hvilken rolle de bør ha i det framtidige utdanningssystemet.

Om dette uttalte Stortingets kirke- og undervisningskomité i Innst. S.nr. 230 (1990-91):

Komiteen viser til at ansvaret for høyere utdanning innenfor estetiske fag i dag er fordelt på et lite antall spesialiserte institusjoner i Oslo, Bergen og Trondheim. Tre av institusjonene har status som vitenskapelige høgskoler, musikkonservatoriene er en del av det regionale høyskolesystemet, mens de åtte andre høyskolene, blant dem Teaterhøyskolen, er organisert som selvstendige institusjoner med egne styringsorganer.

Komiteen vil vise til de estetiske utdanningenes egenart og mener at de bør utgjøre et viktig nettverk innen høyere utdanning. Både praktisk og faglig har disse institusjonene allerede en rekke samarbeidstiltak.

Komiteen vil gi uttrykk for at utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid innen estetiske fag er et nasjonalt ansvar. Komiteen vil be departementet utrede nærmere hvordan fagutvikling kan prioriteres og videreføres på dette feltet, og hvordan kunsthøyskolene kan inngå i Norgesnettet.

I St.prp. nr.1 (1991-92) sier departementet, i kapitlet Meir tenleg institusjonsstruktur og styringsordning:

Departementet vil og arbeide med institusjonsstrukturen for dei estetiske høgskolane, i tråd med Stortingskomiteen sitt syn.

Det var på dette grunnlag forventet, bl.a. fra Nasjonalt råd for kunstfaghøgskolene, at det ville bli oppnevnt et utvalg for å utrede kunstutdanningen på nasjonalt plan

I stedet oppnevnte departementet, ved brev av 11. september 1992, tre utredningsgrupper, en i Oslo, en i Bergen og en i Trondheim.

I Oslogruppa var Norges Musikkhøgskole, Østlandets Musikkonservatorium og Statens Operahøgskole med av musikkutdanningsinstitusjonene. Institutt for musikk og teater ved UiO var ikke direkte representert i gruppa, men ass. universitetsdirektør Toril Railo fra Universitetet i Oslo ledet gruppa.

I Bergensgruppa var Bergen Musikkonservatorium representert.

I Trondheimsgruppa var Trøndelag Musikkonservatorium og Musikkvitenskapelig institutt ved Universitetet i Trondheim representert.

Utredningsgruppene fikk følgende felles mandat:

De tre utredningsgruppene skal innen hver sin region:

1) Foreslå modeller for samarbeid og innpassing av de kunstfaglige høgskolene i henholdsvis større utdanningsinstitusjoner/høgskolesentra. 2) Vurdere institusjonenes fagområder, hvordan de kan videreutvikles og om dublerende og/eller parallelle fagtilbud bør integreres. 3) Vurdere muligheter for samlokalisering. 4) Holde nær kontakt med det pågående plan- og utredningsarbeid i regi av de regionale høgskolestyrene med tanke på samordning av forslag.

Gruppene skal dessuten utrede fellesløsninger for nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling innenfor kunstfaglig utdanning, jfr. andre strekpunkt overfor. Gruppene forutsettes å samordne arbeidet, f.eks. ved at det holdes noen fellesmøter. I denne sammenheng bes gruppene spesielt uttale seg om innstillingen vedrørende etableringen av et Griegakademi i Bergen og forholdet til en nasjonal arbeidsdeling innen høgre utdanning. [...]

Drøftingen av samarbeid og arbeidsdeling nasjonalt innenfor musikk forutsettes også å omfatte konservatoriene i Agder, Rogaland og Nord-Norge.

Om det nasjonale perspektivet uttalte de tre gruppene i fellesskap:

Med utredningenes omfattende mandat, og den korte tid som gruppene har hatt til disposisjon, har det ikke vært mulig å konkret vurdere integrering av parallelle eller dublerende fagmiljø eller studietilbud, eller hvorvidt og i hvilken grad enkelte utdanningstilbud bør omprofileres. Når det gjelder høgre musikkutdanning, har det ikke vært rom for å fremme felles synspunkter på dette feltet på nåværende tidspunkt.

De overnevnte spørsmål fortjener spesiell oppmerksomhet i en slik sammenheng som pekes ut i St.meld. nr. 61 «Kultur i tiden» (1991-92), dvs. at kunstutdanningen mer spesielt vurderes i forhold til de yrkesfeltene den er rettet mot. Når det gjelder høgre musikkutdanning, har det ikke vært mulig å fremme felles synspunkter på dette feltet innen den tid som har vært til rådighet.

Bergensgruppa uttalte i tillegg:

Når det gjelder de nasjonale perspektivene for kunstutdanningen, er det gruppens oppfatning at det er behov for å få dette utredet separat. Norge har fremfor alt et nasjonalt kunst- og kulturliv, ikke et kulturliv delt i regionale segmenter som eksisterer uavhengig av hverandre. Kunstfagutdanningene er en sentral del av kulturlivet, og bør således behandles samlet.

På en konferanse om høgre kunstutdanning våren 1996 på Norges musikkhøgskole uttalte kulturminister Åse Kleveland:

Mye av strukturen i høgre kunstutdanning er blitt til over tid. Noen ville si at dagens kunstfaglige utdanningsstruktur er preget av tilfeldig utvikling. Det kan nok være riktig, sett i lys av at det ikke har foreligget en samlet plan for utdanning av kunstnere, ei heller har det vært foretatt en samlet vurdering av nasjonale behov for utdanning. Derfor er en kritisk og konstruktiv gjennomgang av utdanningene i nasjonalt perspektiv også viktig.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sa seg på konferansen enig i å medvirke til en dialog om slike spørsmål, bl.a. ved å uttale:

Når omorganiseringen er gjennomført, vil faglige utfordringer melde seg i stort monn. I tillegg til de man har i dag, håper departementet at det vil oppstå nye utfordringer i grenseflaten mellom og på tvers av de eksisterende utdanninger. Det vil også være faglige utfordringer i utdanningenes videre utvikling når det gjelder innretting, lengde og struktur, teoretisk fundament og påbygning, og bruk av grader. Hvordan arbeidet med slike utfordringer skal skje, må drøftes nærmere, men at institusjonene vil bli trukket inn i den videre dialog er selvsagt.

Blant annet på denne bakgrunn nedsatte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 25. oktober 1996 en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra KUF-departementet og Kulturdepartementet, med følgende mandat:

1. Kort beskrive organiseringen av kunstutdanningen i Norge innenfor alle retninger og på alle nivåer, og særlig belyse forbindelsene mellom de ulike deler i form av samarbeid og studieløp. Man skal søke å beskrive både offentlig og privat utdanning så langt det synes påkrevet for å gi et helhetlig bilde. 2. Kort beskrive tilsvarende utdanningsløp og organisering i enkelte sammenlignbare land og gi en oversikt over kunstutdanning i utlandet som gir rett til lånekassefinansiering. 3. Drøfte utfordringer som melder seg når det gjelder sammenheng, nivå og faglig organisering av utdanningene. 4. Skissere strategier til hvordan disse utfordringene kan møtes innenfor den hovedstruktur som er lagt til grunn for de ulike utdanningsnivåer. Det kan i denne fase vise seg mest hensiktsmessig å legge hovedvekten på hvilke prosesser som kan være tjenlige, framfor å ta sikte på å foreslå konkrete løsninger. 5. Foreslå fremdriftsplan for det videre arbeid.

Utvalget la fram sin uttalelse Faglig organisering av kunstutdanning 27. februar 1997. Utvalget sier i sine konklusjoner blant annet:

Slik mandatet åpner for, har arbeidsgruppen lagt vekt på å skissere en strategi for den videre prosess framover framfor å skissere ferdige løsninger. Det forutsettes at de berørte institusjoner trekkes med i den videre behandling.

[...]

Det foreslås at det nedsettes felles utvalg, ett for henholdsvis musikk og ett for de øvrige kunstfagene. [ ...] Utredningene bør foreligge våren 1998.

1.3 Mandat

I oppnevningsbrevet fra departementet heter det:

Som ledd i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets arbeid med oppfølging av den samlede kunstutdanning i Norge nedsettes det en arbeidsgruppe som skal foreta en helhetlig analyse av utdanningsløpene for musikkutdanningen fra grunnskolenivå til høgre utdanning.

Arbeidsgruppa for musikk skal se særlig på følgende punkter:

• Gjennomgå de aktuelle fagene på de ulike nivåer etter ny struktur i grunnskole og videregående opplæring, og vurdere om det er innebygget tilstrekkelig progresjon ved overgang fra lavere til høgre nivå.
• Vurdere om kommunenes tilbud gjennom musikk- og kulturskolene kan samordnes med grunnskolens opplæring.
• Vurdere hvordan fagmiljøenes kompetanse kan benyttes på en fleksibel måte i undervisningen på de ulike nivåer.
• Vurdere samordning/integrering i høgre utdanning av nær beslektede fagområder/disipliner innenfor de etablerte institusjonsstrukturer.
• Vurdere behovet for endringer i eksisterende studiemodeller og gradssystem.
• Vurdere fagprofilering og arbeidsdeling mellom institusjonene innen høgre utdanning.

Det må gis en redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvenser av arbeidsgruppas forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

Arbeidsgruppas utredning bes foreligge innen 1. mars 1999.

1.4 Drøfting av mandat

Utvalget oppfatter mandatet som i første rekke å omhandle utdanningsløpene for de som skal bli utøvende og skapende musikere. Utdanningsløp er her forstått i vid forstand, fra undervisningstilbud i førskolealder til høgre utdanning på høyeste nivå.

Utvalget finner en slik avgrensing til utdanning av utøvende og skapende musikere unaturlig, siden det ikke er klare skiller mellom utøvende og skapende utdanninger på den ene side og pedagogiske og musikkvitenskapelige utdanninger på den andre side. For eksempel er de musikkpedagogiske utdanningene ved musikkonservatoriene og Norges Musikkhøgskole basert på en høg utøvende kompetanse, og en musikkvitenskapelig hovedfagsutdanning er et aktuelt alternativ for kandidater med en utøvende grunnutdanning. Vi ser også at mange utøvere og komponister, særlig innen pop-, rock og jazz-sjangrene, har en musikkvitenskapelig utdanningsbakgrunn, mens mange klassisk skolerte utøvere har sin utdanningsbakgrunn fra et musikkpedagogisk studium. Ved enkelte av musikkonservatoriene er den pedagogiske utdanningen lagt til 3. og 4. studieår, slik at også studentene på disse studiene starter med et 2-årig utøvende studium.

Etter endt utdanning er det vanlig at kandidater må kombinere utøvende og pedagogiske yrkesfunksjoner.

Utvalget har derfor funnet det nødvendig å se på hele feltet av musikkutdanninger ved Norges musikkhøgskole, musikkonservatoriene og de musikkvitenskapelige instituttene. For de musikkpedagogiske utdanningene innebærer det at de utdanninger som er basert på en høy utøvende kompetanse er med, mens f. eks. den musikkpedagogiske utdanningen som foregår innenfor rammeverket for allmenn- og førskolelærerutdanning ikke omfattes av utredningen. Når det senere i utredningen omtales utøvende utdanninger eller utøvende baserte utdanninger vil dette i de fleste tilfeller også inkludere de pedagogiske utdanningene som gis ved musikkonservatoriene og Norges musikkhøgskole.

For det første strekpunktet i mandatet,

• gjennomgå de aktuelle fagene på de ulike nivåer etter ny struktur i grunnskole og videregående opplæring, og vurdere om det er innebygget tilstrekkelig progresjon ved overgang fra lavere til høgre nivå

finner utvalget det mest relevant å spesielt se på tilbud i musikkskoler og videregående skoler og beskrive og vurdere tilbud og progresjon i relasjon til et optimalt tilbud for de som senere skal ta en høgre musikkutdanning. Det innebærer at grunnskolens tilbud i musikk bare i liten grad blir berørt.

1.5 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt til sammen 6 møter, 4 i Oslo, 1 i Trondheim og 1 i Stavanger.

Utvalgets leder og sekretær har deltatt i ett møte med utvalget som vurderer den øvrige kunstutdanningen, samt hatt ett møte med leder og sekretærer for Mjøs-utvalget.

Deler av utvalget har deltatt i møter og konferanser i regi av Rådet for utøvende musikkutdanning og Nasjonalt forum for kunstutdanning, der deler av mandatet har vært drøftet.

Utvalget har innhentet statistisk materiale fra institusjonene.

På grunn av behov for innhenting av statistisk materiale fra studentopptaket i 1999, samt behov for samordning med utvalget som vurderer den faglige organiseringen av den øvrige kunstutdanningen, fikk utvalget utsatt fristen for levering av innstilling til 1. juli 1999.

1.6 Institusjonsbetegnelser og forkortelser

De institusjoner, avdelinger og institutter som omtales i denne utredningen har til dels svært lange navn. For enkelhets skyld omtales de i utredningen ved kortformer og/eller forkortelser.

Norges musikkhøgskole omtales ved fullt navn, som Musikkhøgskolen eller ved forkortelsen NMH.

Høgskolen i Tromsø, Avdeling for kunstfag, Musikkonservatoriet, omtales som Musikkonservatoriet i Tromsø eller ved forkortelsen HiTø.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det historisk-filosofiske fakultet, Musikkonservatoriet i Trondheim omtales som Musikkonservatoriet i Trondheim eller ved forkortelsene NTNU-MIT eller MIT.

Universitetet i Bergen, Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for musikk - Griegakademiet omtales som Griegakademiet eller ved forkortelsene GA eller UiB.

Høgskolen i Stavanger, Avdeling for kunstfag omtales som Musikkonservatoriet i Stavanger eller ved forkortelsen HiS.

Høgskolen i Agder, Avdeling for kunstfag, Institutt for musikk omtales som Musikkonservatoriet i Agder eller ved forkortelsen HiA.

Barratt-Dues musikkinstitutt omtales ved fullt navn eller ved forkortelsen BDM.

Universitetet i Oslo, Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for musikk og teater omtales som Universitetet i Oslo eller ved forkortelsen UiO.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det historisk-filosofiske fakultet, Musikkvitenskapelig institutt omtales ved forkortelsene NTNU eller NTNU-MI.

Musikkonservatoriene benyttes som fellesbetegnelse på musikkonservatorieutdanningene ved Høgskolene i Tromsø, Stavanger og Agder, Universitetet i Bergen og NTNU.

De musikkvitenskapelige instituttene benyttes som fellesbetegnelse på de musikkvitenskapelig instituttene ved UiO og NTNU og hovedfagsutdanningen i musikkvitenskap ved UiB.

Lagt inn 15. juli 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen