D@mer og D@ta ved universitetet i Oslo

Velkomstforedrag ved rektor Kaare R. Norum, UiO

Velkommen til UiO
Landets største og eldste universitet, med 8 fakulteter og vel 30 000 studenter, hvorav omlag 1 500 fra utlandet. Det utføres årlig omlag 4500 årsverk, produseres omlag 4 400 vitenskapelige publikasjoner, og 200 tar doktorgraden hvert år. Det er altså et stort universitet.

Målgruppen for denne konferansen er først og fremst kvinnelige lærere. Jeg synes det er fint å være blant lærerer, for det første fordi meget av det universitetet handler om i siste instans er kunnskap og kunnskapsoverføring, i praksis former for pedagogikk. For det annet er jeg av såkalt lærerslekt, en rekke slektninger har undervist og deltatt i videreføring av kunnskap, viten og holdninger til unge slektsledd, og mange av mine nærmeste gjør det også i dag. Og en opptelling jeg gjorde forleden viser at over halvparten av mine slektninger, som er eller ha vært lærere, er kvinner. Vi er i Helga Engs hus. Huset innviet for fem år siden. Helga Eng har betydd enormt for norsk pedagogikk. Jeg minner om at hun var den tredje kvinne i dette land som forsvarte en doktoravhandling. Tema for hennes dr. arbeid var : Abstrakte begreper i barnets tanke og tale, et tema som fremdeles fascinerer og inspirerer oss alle.

Bygningen er tegnet av arkitektene Telje, Torp og Aasen. Det er de samme som har bygget vårt nye Universitetsbibliotek, Georg Sverdrups hus. Det er vår stolthet, vår nye storstue, et bygg der moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi er tatt i bruk. Et hus som er gjennominfiltrert av kabler til nettverk langt utenfor bygningen. Et sted vi kan nå hele verdens samlede datatilfang. Et sted der mennesker skal læres opp til å søk kunnskap ved hjelp av data, både kvinner og menn. Gå endelig innom huset når dere først er her på Blindern. Det er vakkert, funksjonelt og storslått.

Jeg er bedt om å si noe om damer og data. Det er i dag for få kvinner som studerer informatikk. Og det må vi gjøre noe med.

Det som virkelig har preget universitetet de siste årene, er ”invasjonen” av kvinner. Nærmere 60 prosent av dagens studenter er kvinner. Og prosentandelen har nå holdt seg på dette nivået i 5-6 år.

Jeg er medisiner og kommer selv fra et fag – ernæring - hvor rekrutteringen av kvinner ikke akkurat er noe problem. I I998 var det 83 kvinner som studerte ernæring – og bare 4 menn. Også blant medisinerstudenter er det en overvekt av kvinner. En underrepresentasjon av kvinnelige studenter i fagområdet er derfor et relativt ny problemstilling for meg. Men problemkomplekset er videre, for selv innen mitt fagområde, der de fleste studenter er kvinner, er toppstillingene dominert av menn. Dette gir kanskje de kvinnelige studentene en feiloppfatning, et galt rollemønster: Unge kvinner er studenter, - og middelaldrende og gamle menn er ledere. Ungdom trenger ledere som rollemodeller. Derfor betyr kvinner som Åsa Gruda Skard, Helga Eng, Kristine Bonnevie, Tove Stang Dahl og Lucy Smith meget for unge kvinner ved vårt universitet. Vi skulle altså hatt flere kvinnelig rollemodeller.

Men enkelte fag har fortsatt for få kvinner som studenter. Dette gjelder først og fremst Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, bortsett fra farmasøytene. Ved Mat-Nat er for øvrig ca. 35 prosent av studentene kvinner.

Et av de fagene hvor det absolutt er ønskelig å øke andelen kvinner er informatikk. Både når det gjelder antall vitenskapelig ansatte og antall studenter.

Dette er viktig ikke bare ut fra generelle prinsipper om likestilling. Selve faget Informatikk går glipp av noe dersom kvinner ikke kommer inn i eller slipper til i faget. Kvinner har noe å tilføre faget. De har ofte en annen tilnærming til faget og finner derfor fram til andre løsninger og har andre holdninger enn menn. De kan ha forskjellige problemstillinger innen faget, slik vi har sett det i mitt fag, medisinen, som lenge har vært dominert av menn, menns problemstillinger, og menns sykdommer. Dette problemkomplekset er tatt opp i full bredde i en nylig utkommet NOU (1999:13) ”Kvinners helse i Norge”, ledet av Johanne Sundby.

Det er viktig for alle fag og fagområder at man rekrutterer både menn og kvinner. Ja, det er rett og slett avgjørende for fagenes utvikling. Kanskje står faget informatikk i en særstilling.

Det er nemlig vanlig å si i dag at vi nå har forlatt industrisamfunnet og har gått over i informasjonssamfunnet. Informatikk som fag spiller en svært viktig rolle i dagens kultur. Det er derfor mulig å si at mangelen på kvinner innen informatikk, er det samme som å si at kvinner blir borte fra en viktig del av samfunnsutviklingen.

Hvordan er så situasjonen ved UiO? Dessverre ikke bare bra. Og vi kan kanskje begynne med toppen av hiarkiet – nemlig professorene. Det er ingen professorer i informatikk ved UiO.

Kvinnene utgjør ca. 10 % av de vitenskapelig ansatte ved Institutt for informatikk (IFI). Situasjonen er bedre når vi kommer ned på stipendiatnivå: Ca. 27 % av stipendiatene er kvinner. Så på noe sikt bør det være mulig å rekruttere flere kvinner til vitenskapelige stillinger. Hvordan er det så på hovedfagsnivå? Fra 1985-93 utgjorde kvinnene ca. 20 % av de som ble tatt opp til hovedfag. Så kom det store tilbakeslaget. I 1995 utgjorde jentene bare 8 %. I 1999 er denne andelen igjen heldigvis oppe på 20 %.

På lavere grad har det vært en positiv utvikling. Kvinneandelen har vist en kraftig oppgang på lavere grad og er nå oppe i 30 %. Det er samtidig grunn til å merke seg at det i løpet av siste årene har vært en stor økning i antall studenter som studerer informatikk på grunnivå. Dette betyr at ikke bare har kvinneandelen har økt, men det er også snakk om en økt andel i forhold til en større studentmasse. I rene tall betyr dette at av de 753 oppmeldte til vårens begynneremne i programmering var 230 kvinner.