Prosjekt jenter og data...

Prosjekt jenter og data ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – En vellykket satsing for å få jenter til å velge datautdanning og -yrker

ved seksjonsleder Kirsti Rye Ramberg (NTNU)

Prosjekt jenter og data startet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ved årrskiftet 1996/1997.

Satsingen kostet i overkant av 2,5 mill kroner i 1998. Prislappen inkluderer de nasjonale tiltakene (som ikke vil bli omtalt her). I 1999 var prislappen 1,2 mill kroner.

Tallene ovenfor viser at det var all grunn til bekymring. Og handling!

I tillegg til å gjennomføre en omfattende rekrutteringskampanje innførte NTNU en egen jentekvote på 30 ekstra plasser på Linjen for datateknikk for opptaket i 1997. Jentene som kom inn på kvoten, kunne ha inntil 10% lavere opptakspoeng enn medstudentene som ble tatt opp på det ordinære opptaket. Jentekvote har vært praktisert også ved opptaket i 1998 og 1999.

Videre satset vi på Jentedag. Vi inviterte samtlige jenter som fikk tilbud om plass på Linjen for datateknikk til Jentedag i Trondheim i slutten av juli i 1997, 1998 og 1999. NTNU betalte reise og opphold for jentene. I løpet av denne dagen fikk jentene møte faglærere og medstudenter, og vi viste dem også hva studentmiljøet i Trondheim kan by på. Av erfaring vet vi at langt flere jenter enn gutter takker nei til tilbud om plass. Høsten 1996 aksepterte 75% av guttene, men bare 40% av jentene. Jentedagen hadde som formål å rette opp denne skjevheten. Etter Jentedagen i 1997 aksepterte hele 80% av jentene tilbudet om plass.

I 1999 hadde vi også jentekvote til det nye studietilbudet Linjen for kommunikasjonsteknologi. På denne linjen begynte 45 jenter, noe som utgjør 36% av studentene. Disse jentene kommer i tillegg til jentene på Linjen for datateknikk, og forklarer nedgangen - fra 34% jenter i 1998 til 31% jenter i 1999 - på Linjen for datateknikk, tror vi. Det er rett og slett ikke mange nok jenter med interesse for datafag, tilstrekkelig fordypning i realfag og gode karakterer til å fylle alle plassene. En satsing i tidlige skoleår for å vekke jenters interesse for realfag vil trolig gi flere jenter som er interessert i - og er kvalifiserte for - teknisk-naturvitenskapelige studier.

Tallmaterialet ovenfor viser at prosjektet har nådd sin kortsiktige målsetting; å rekruttere flere jenter til sivilingeniørstudier i data. For å nå prosjektets langsiktige målsetting har vi satset bevisst på faglig og sosial tilrettelegging slik at jentene lykkes med studiet - og fullfører.

NTNU prøver å forbedre studieplan og undervisning for både jenter og gutter som studerer Datateknikk. Jentesatsingen har vært en medvirkende årsak til det faglige fornyingsarbeidet. Fagmodulen "Kjenn ditt fag" ble f eks introdusert i første semester for å øke opplevd relevans av studiet og derved bedre motivasjonen hos studentene. Sentralt i "Kjenn ditt fag" står kontakten med yrkesutøvere i databedrifter.

På Cybelesalen jobber 8 studentassistenter, blant dem Sigrid og Jorun. Alle de 8 studentassistentene på Cybele inngår sammen med en vitenskapelig assistent ansatt ved IDI i en gruppe som fungerer som prosjektleders rådgivere, medhjelpere og som kontaktledd mot de andre studentene på Datateknikk, f eks i forbindelse med PR-virksomhet. En ansatt ved IDI er faglig ansvarlig for Prosjekt jenter og data og jobber i nært samarbeid med prosjektleder.

Dersom vi tar utgangspunkt i 1996, ser vi at den totale jenteandelen ved teknologistudiene ved NTNU har økt i prosjektperioden. I 1996 var den på 21%, i 97 på 25% og i 98 på 27%. Vi må helt tilbake til midten av 80-tallet for å finne tilsvarende høy jenteandel som i 1998 (85 var best med 28%). Det er vanskelig å påvise direkte sammenhenger, men vi tror at Prosjekt jenter og data har hatt positiv effekt på så godt som samtlige av de øvrige teknologistudiene ved NTNU.

Prosjekt jenter og data er møtt med stor velvilje, men også med innbitt motstand. Det var særlig kvoteringsordningen og etablering av jentesalen som skapte debatt, i noe mindre grad gjaldt det også jentedagen.

Prosjekt jenter og data har møtt konstruktiv kritikk og usaklig kritikk. Det er urimelig at studentene som går i spissen for jentetiltak skal belastes med usaklig kritikk. At slik kritikk kommer opp, er likevel ikke overraskende. Dersom en vurderer negative spissformuleringer i et reklameperspektiv, har sannsynligvis Prosjekt jenter og datas kraftigste motstandere vært med på å skaffe tiltaket mediaomtale som muligens har gitt flere jentestudenter. Dette er imidlertid til liten trøst for de jentene som opplever at kritikken rammer dem. Slik jeg ser det, er jentenes fagmiljø det eneste som kan lette belastningen den usaklige kritikken medfører. Det faglige personalet må gjenom konkrete tiltak og gjennom sine holdninger vise at de forsvarer tiltak som kan sikre en jevnere fordeling av jenter og gutter på informatikkstudier. En likegyldig holdning fra fagpersonalet gir ikke jentetiltak legitimitet - snarere tvert i mot.

Prosjekt jenter og data fikk NTNUs likestillingspris for 1999. Anerkjennelsen ble godt mottatt av lærere, datastudenter og øvrige medarbeidere på prosjektet. Kritikken mot Jenter og data har etter hvert forstummet helt.

I artikkelen Internet og multimedia - avmaskulinisering av IT? i det danske tidsskriftet Kvinder, køn og forskning (nr. 1, 1998), sier Tove Håpnes og Bente Rasmussen at IT-utdanning og -yrker ikke appellerer til unge jenter fordi utdanningen og profesjonen framstår som ensidig teknisk orientert. Når jentene imidlertid beskriver de bruksmønstrene som de selv har utviklet på datamaskinene, fortolker de teknologien som fleksibel, viktig og fascinerende. En ser altså et manglende samsvar mellom egen IT-praksis og den oppfatningen jentene har av IT-studiet og -yrker. Håpnes og Rasmussen mener dette henger sammen med bildet av det sterke symbolet på kjønnet teknologi som den asosiale datanerden er bærer av. Symboler har ofte en sterkt virkning som kan stenge for en mer åpen og variert forståelse, sier de to forskerne. Dette er interessant i forhold til den sterke jenteinteressen vi nå opplever for datateknikkstudiet. Ved NTNU har en forsøkt å endre innholdet i studiet slik at det ikke oppleves som ensidig teknisk. I tillegg signaliserer IT-bransjen at den ønsker å ansette folk som er mer orientert mot helhetstenkning, og flere sier at de ønsker å ansette flere kvinnelige profesjonsutøvere. Begge momentene blir understreket i Prosjekt jenter og datas rekrutteringsbrosjyre. Kan den økte interessen for datastudiet forklares med at det kjønnede symbolet er i ferd med å miste sin kraft? Opplever vi en avmaskulinisering av databransjen? Prosjekt jenter og data håper at videre forskning kan gi svar.