IKT som verktøy for læring...

IKT som verktøy for læring og skoleutvikling

Ass. utdanningsdirektør,Astrid Søgnen, Akershus Fylkeskommune


Kjære konferansedamer - Er det noen menn her..?

  • Blir litt overrasket over den kjønnshomogene forsamlingen…..! Minner meg litt om likestillingsseminarene for spesielt interesserte lærere, les: Kvinner på 80-tallet. Det er ikke særlig oppløftende å tenke på hvis det er slik at vi ikke er kommet lengre ….? Men likestillingsspørsmål har en tendens til å bli kvinnenes ansvar, dessverre.
  • Er IKT blitt den ferskeste likestillingssaka, kanskje – er det derfor de mannlige lærerne – og de mannlige rektorene og inspektørene og konsulentene, osv ikke er her….?

Er det kanskje slik at mens kvinnene er her, er gutta på verdensveven!?

Mitt innlegg skal handle om : IKT som verktøy for læring og skoleutvikling

Fordelen ved å stikke innom konferansen i går var at jeg fikk litt føling med konferanseklima - og jeg merket meg spørsmålene. Samtidig merket jeg meg perspektiver som ikke ble tatt opp – og som jeg vil komme inn på. Først litt om den virkelighet jeg snakker ut fra i denne sammenheng:

Ass.utd.dir i Akershus Fylkeskommune: 31 vg. skoler, to folkehøgskoler, opplæring i sosialmed. institusjoner, dvs. totalansvar for all opplæring i skole og opplæring i bedrift, voksenopplæring.

MÅL i handlingsplanene for IKT/Utdanningssektoren i Akershus: Alle lærere og elever skal ha mulighet til å bruke IKT i sitt daglige arbeid i klasserom og verksted.

Satsning langs flere akser:

  • Pedagogisk bruk av IKT
  • Kompetanseutvikling
  • Oppgradering av utstyr

BOT-prosjektet: ”Bærbar og trådløs” –IKT-prosjekt på Nesodden vg. skole
Omfang: 6 klasser – 3 studieretninger AA, HS, FO + noen klasser med 6-7 maskiner utplassert i klasserommeme. Ca. 120 elever og 40 lærere som har personlige bærbare PCer – moderne maskiner med CD-rom. Hjemmebruk! Trådløst nett – kople seg til internett og skolens nettverk. 9 antennepunkter rundt om i skolen – tilgang på internett overalt.

ITU s rolle! En stor styrke for BOT-prosjektet at det er fulgt av veiledning og forskning – stimulerende for både lærere og elever, kvalitetssikrende! Prosjektet er et læringsprosjekt – og ikke et teknologiprosjekt!!!

Nesoddensatsningen har imidlertid et ”teknologitrøkk” i seg. Vår policy er her å finne ut mer om IKT som verktøy i opplæringen. Vi skal bygge 7 nye skoler i løpet av kort tid og trenger mer kunnskap om hvilke IKT-løsninger de nye skolene skal kunne tilby elevene og lærerne.

Dessuten: Trenger mer kunnskap om hvilken kompetanse lærerne har behov for. Vi bruker mange millioner i året på etterutdanning – også i IKT – men fører det fram – dvs. få avklart om det er flere nye kurs eller NY KURS…som må til. Nesodden: Lærerne oppfordres til å skrive kompetanselogg – dvs identifisere etterutdanningsbehov. Prosjektet ”smitter” – flere ønsker å være med – Rektor mener at han aldri registrert en slik pedagogisk utviklingsånd/iver/tempo i skolen tidligere…Interessant!

Ellers:

  1. Totalt i sektoren: 99-budsjettet: Ca.25 mill til IKT, 2.5 mill til etterutdanning
  2. PC-tetthet: Ca:5-6 lærere/elever pr.PC
  3. Alle skoler har internettaccess
  4. Drifting: Systemansvarlig/IKT-konsulenter
  5. Hjemme-PC-avtaler for de ansatte

Framover: 7 nye skoler – innen 2006 – for å møte en elevtallsvekst på 36%. IKT – en viktig premiss for infrastrukturen på de nye skolene.

Viktige problemstillinger som vurderes:

  • Pedagogikk og arkitektur
  • PC-tettheten i klasserommene og bibliotek
  • Bærbart og trådløst
  • PCer ”overalt” – i fellesrom, grupperom etc…


Tilbake til tema: IKT som verktøy for læring og skoleutvikling

Utgangspunktet for debatten i går: Den IKT-baserte skolen! – Liker ikke det begrepet.

IKT er et verktøy som skal fremme god og varig – og effektiv læring – motivere for livslang læring. IKT er ikke målet. UTDANNING OG DANNING er målet!! Derfor vil jeg heller fokusere på den lærings – og utviklingsorienterte skolen.

Det handler om å bedre forutsetningene for læring og utvikling.

IKT skal som verktøy og virkemiddel skal

  • bidra til å harmonisere skolen med annet arbeidsliv – forberede elevene på livet etterpå – i videre utdanning eller arbeidsliv, gi de ansatte i skolen de samme arbeidsbetingelser som andre sammenlignbare yrkesgrupper.
  • Bidra til profesjonalisering. NB!! – Lærere skiller seg fra andre yrkesgrupper ved at det ikke er nok å kunne tekstbehandling og sende e-post. Lærere skal kunne nytte datamaskinen som verktøy i enkeltfag og i tverrfaglig sammenheng. Det forutsetter både teknisk kunnskap – noe, kunnskap og innsikt i programvare – men ikke minst kunnskap om organisering av opplæringen slik at datamaskinen med alle sine fortrinn som ”bibliotek” og ressurs , som kommunikator blir en aktiv pådriver i læringsarbeidet – og som gir læreren bedre muligheter til å nå den enkelte elev – dvs. bedre muligheter til differensiering.


Spørsmålet : På hvilken måte kan IKT bli et godt verktøy for læring og utvikling i en skole som både skal være dannende og utdannende….

Skolens formål: Det integrerte mennesket

Parantes: Hvis man går så langt som å snakke om den IKT- baserte skolen - som et ideal – så må man være rimelig trygg på at nettopp den IKT- baserte skolen hjelper barn og unge til å utvikle så vel fagkompetanse som sosial kompetanse, trygghet – ansvarlighet, nyssgjerrighet, kommunikativ kompetanse og empati….. Det er dette som er utfordringen!!! Det er dette som er skolens målsetting.

Et eksempel: Det oser ikke innovasjon av et klasserom hvor alle elever og lærer sitter etter hverandre på rekke og rad med hver sine PCer….Det oser i nvestering og teknologi – men ikke nødvendigvis læring.

Altså må en rekke forutsetninger være til stede hvis IKT i skolen skal bli mer enn investering i moderneteknologi – hvis IKT skal fremme danning og utdanning….Ikke minst i et likestillings – og jenteperspektiv er det viktig. Jenter er nyttedyr – de vil helst oppleve en hensikt med det de gjør. Dette er opplest og vedtatt. En kommentar til det: Jeg er litt på vakt mot å slå for kraftig fast hvor jenter og gutter har sine interesser. Bevegelser er på gang. Jeg registrerer for eksempel at vi i år hadde en kraftig nedgang i søkningen til helse – og sosialfag i vår region. Og hvem er det som har søkt seg dit – jo jentene….Imidlertid søker stadig flere jenter seg til medisin. Noe annet er at guttene fortsatt tenker like tradisjonelt – så endringene i mønstrene er det jentene som står for – dvs. de erobrer nye arenaer – og IKT kan komme til å bli en av de nye arenaene? Det tror jeg vil avhenge ganske mye av hvilken rolle skolen vil spille i opplæringen. Mitt poeng er at vi kan komme til å sementere myter om forskjellighet knyttet til generasjoner vi selv ikke er en del av. Vi voksne kvinner – og særlig de av oss som har vært aktive på feministfronten – har ofte en tilbøyelighet til å ta patent på en del forklaringer – og det er ikke alltid like klokt. For eksempel fant jeg ut i går at av 31 superbrukere i sentraladm. i Akershus Fylkeskommunen var 23 kvinner. Det overrasket meg.

Tilbake til hvilke forutsetninger som må være til stede – for at IKT skal fremme arbeidet mot skolens mål – og den brede kompetansen. Sagt på en annen måte: Hva er det vi ikke er gode nok på i dag – hvor opplever lærerne ofte at de kommer til kort:

  • Tilpasse opplæringen til den enkelte elev
  • Gi tilbakemeldinger til den enkelte – følge opp – motivere og stimulere til ansvar både for egen og andres læring
  • Ta i bruk den pedagogiske friheten som læreplanene åpner for – og eksamansordningene – dvs. realisere honnørord som fleksibilitet og variasjon
  • Realisere læreplanenes krav om prosjektarbeid
  • Realisere enhetskolen – i betydning mer likeverdig opplæring for elevene uansett forutsetning


Kan IKT i skolen i sammenhenger som dette være en effektiv motor? Jeg mener JA!

FORUTSETNINGER for at så skal skje:

  • Organisering av opplæringen – Eks. Problembasert læring (PBL) – noe annet enn gruppearbeid – temaorganisering – lærer/elevrolle – veilederen – en måte å planlegge – og gjennomføre læring på. PBL mer enn gruppearbeid: Samarbeidsmodeller – Å gjøre alle til ytere – høres ut som et slagord i valgkampen…Dessuten som en lærer sa her en dag: Du kan gi betydelig mer krevende og avanserte oppgaver til et læringsteam av 4 enn til enkeltelever….Kunnskap har den fantastiske egenskapen at den økes ved å deles!Medisin og siv.ing utdanningen er i front når det gjelder PBL. Interressant at vi her har gode eksempler innenfor høgre utdanning. Hva med skolen…? Undersøkelsen om periodisering av opplæringen i de videregående skolene i Akershus, dvs en avtalefestet frihet til å skape variasjon og fleksibilitet brukes ikke….HVORFOR? PBL er en måte å skape helhet i læringen på – konsentrasjon og fordypning Informasjonsbearbeiding – framstilling – forsking og utforsking - ”å etterspørre læreren” som fagressurs, som leder av læringsarbeidet, som coach!
  • Eleven som subjekt – jfr hovedmomentene i L 97: Alle hovedmomentene innledes med et handlingsverb. Det betyr at det å lære er et arbeid som måutføres av den som lærer. Læreplaner og eksamen er ikke hindringen for en elevaktiv opplæring– i alle fall ikke i videregående skole. Eksamen 2. ganger i året i de sentrale fagene – ingen grunn til å klage over at timeplanen begrenser oss.
  • Det handler om å se handlingsrommet – ofte sitter grensene i egne hoder. Etter 14 dager i BOT-prosjektet sa Nesoddenlærere at det går jo ikke å organisere opplæringen i 45 min økter – og det gjør de omtrent heller ikke lenger…Det er selvsagt ikke noe krav at opplæringen skal organiseres i bolker a 45 eller 60 min. I for eksempel norsk i GK yrkesfag er kravet skolen har på seg at elevene skal få 75 timers opplæring i løpet av året – når og hvor dette skjer er opp til skolen, høst /vår. Og slik er det i alle fag i grunnskolen og videreregående. Dette gir mulighet - for konsentrert arbeid – fordypning – for den ”etterspørselsstyrte” læringen – prosjektorganiserte læringen.
  • Lærebøker/Lærestoff. Læreboka er ikke lenger det den har vært..! Lærebokgodkjenningen er falt bort. Lærestoffet er overalt – nettets muligheter – kritisk sortering.

I Akershus samarbeider vi m,ed Durham County, Canada om etterutdanning av lærere i samarbeidslæring. IKT til læringsformål er en del av dette. Canadiske veiledere skolerte BOT-lærerne på Nesodden i vår 2 dager i samarbeidslæring. Deres ideal: Nok PC-er i klasserommet til at det er 4 elever rundt hver PC. Ikke veldig opptatt av personlige PCer – redd den kan individualisere og isolere læringen for sterkt – hvis lærerne ikke godt nok behersker PBL metoder.

Viktig å merke seg:

  1. PBL – ikke nødvendigvis bare i tverrfaglig sammenheng – men:Verden består av problemstillinger og arbeid som skal utføres – ikke av fag…
  2. Skolens hemmeligheter må revurderes. Elevene finner eksamensoppgavene på nettet – ”handler” stiler etc…Ingen grunn til panikk. Det handler om å arbeide MED mulighetene – ikke MOT dem. Justering av pedagogikken – for eksempel be elevene finne fram til 2 stiler på nettet – vurdere argumentasjon etc… - dvs. gjøre innformasjonsinnhenting og kritisk kildebruk til en ressurs – og ikke til ”fusk”.
  3. Nett-pedagogikk – må obligatorisk i lærerutdanningen – Elevene som kritiske forbrukere – ”skitt og kanel”
  4. La det stå til – ikke tre den gamle skolen ned over PC – ene!!!
  5. Slipp elevene til – her ligger det største potensialet for utvikling av elev – og lærerrollen – endrede trygghetsarenaer – elevene er ofte de som vet og kan, som utfordrer og utfordres – som står for nyssgjerrighet og utprøving – Motivasjon er en merverdi i sammenheng med læring.

Tendenser: Regler for alt som ikke er lov – ikke internett, ikke spill...osv. Her må vi være varsomme! Målet må ikke være at alt skal bli som før – da har den moderne teknologien mistet den fornyingskraft den kan innebære. Aftenposten i vår på lederplass om undersøkelsen som viste at de unge kjedet seg på skolen: ”Kanskje er det så enkelt at elevene må få slippe mer til, og lærerne må i større grad se seg selv som veiledere og ha strategier for hvordan de involverer elevene. Her er det i alle fall betydelige muligheter”, skriver altså Aftenposten. Altså: LA IKT I SKOLEN VIRKE SOM ENDRINGSKRAFT!

Det vi har sett så langt i Akershus gjennom flere prosjekterer at:

  • IKT stimulerer endringsprosesser, jfr. behov for ny timeplan – og en mye mer pedagogisk timeplan
  • IKT stimulerer behovet for nye metoder – ”ny” pedagogikk – nye eksamensformer
  • Synes som lærere har tillit til at IKT har noe å bidra med i læringsarbeidet – ser at elvene motiveres
  • Hittil er vår erfaring at kjønn ikke er noen hindring for aktiv bruk av IKT – gjelder både elever og lærere.


Kritiske suksessfaktorer for IKT i skolen til læringsformål:

  • Kompetanse og tilstrekkelig utstyr.
  • Lærerkompetanse – skoleledernes forståelse av IKT som fornyende kraft – som skaper rom for – støtter og presser: Pressure and support…
  • Læreutdanningsinstitusjonene – hvordan ser IKT – didaktikken ut? Er lærutdannerne på høyden? Er de lærerne de nå sender ut, fortrolig med bruk av PC-er i klasserommet som integrert virkemiddel….jeg håper svaret er ja – det er absolutt ikke nok at studentene sender sine rapporter til læreren på mail – det er bare et uttrykk for at de er personlige brukere, men ikke profesjonelle brukere av IKT som lærere.
  • Bevisstheten om at det er pedagogikken framfor teknologien som er viktig for læringsutbytte
  • Kjønn, klasse – innenfor og utenfor. IKT- som virkemiddel for utestenging – utstøting. Det digitale klasseskillet!
  • Skolen som aktiv del av annet arbeidsliv

Pådrivere for IKT som kraft i utviklingen av skolen – og opplæringsinstitusjoner:

  • Barn – og unge har en hånd på rattet.
  • Utrolig viktig at lærerne finner sin rolle – ellers vil vi bare oppleve nye nederlag – pga nye maktstrukturer – hvor elevenes kompetanse kan bli en trussel og ikke et fortrinn for aktiv og varig læring.
  • Kompetansereformen – perspektivet på livslang læring – på fjernundervisning – på eleven/den voksne som etterspør – kundeperspektivet – tvinger fram et brukerbevisst forhold til det skolen har å tilby…IKT representer ”kontakten” til arbeidslivet for mange – IKT vil derfor etter hvert bli en integrert del av etter – og videreutdanningen enten det nå er fortsettende utdanning det handler om, omskolering eller ny kompetanse.
  • Og i den gruppa som vi i dag ser etterspør mest etter - og videreutdanning på videregående skoles nivå, er kvinner. De står i kø – for å ta fagbrevet – bli sertifisert som omsorgsarbeidere, ta en komprimert utdanning basert på yrkeserfaring mot helsesekretær, eller aktivitør…osv.

Jenteperspektivet
Når jeg har tillatt meg å snakke så lite om kjønn – og særlig damer, er det fordi den sammenhengen jeg setter IKT inn i, skal pushe og trigge jentenes motivasjon for læring bedre enn i dag – gjennom vekt på læring gjennom samarbeid – gjennom den ”nyttige” bruken av IKT – samtidig som jenter må stimuleres også til mer avansert IKT-bruk.

  • Nødvendig med fokus på jentene – og muligens i en periode en positiv diskriminering – på forskjellige måter – på alle nivå i utdanningssystemet. Det vi nå ser fra NTNU er et godt eksempel på det. IBM – undersøkelse fra mars 1999 som viste at jentene lå langt etter guttene som aktive brukere av IKT – imidlertid var det sosiale skiller som var mest oppsiktsvekkende i denne rapporten. I blant oppfattes helt andre toner: Jentene er helt på høyden – og faktisk mer seriøse og stabile databrukere enn guttene
  • Men uansett – mener jeg at vi må følge med her – fordi IKT- kompetanse representerer ikke bare access til internett – og informasjonsverdenen – men til innflytelse og makt. Og der bør begge kjønn være til stede – både virkelig og virtuelt!!
  • Voksne kvinner som IKT-brukere – modeller – derfor er de kvinnelige lærerne så viktige.
  • Lærernes forventninger til elevene når det gjelder ferdigheter og interesse for teknologi
  • Meget gode erfaringer fra prosjekter i videregående skoler i Akershus – tilrettelagt særlig for jenter

Min erfaring fra besøk på amerikanske skoler i California – for to år siden – tilsier at oppmerksomhet og spesiell oppmerksomhet på jenter og IKT – skjer overalt – men gjerne via kvinnelige lærere som selv er avantgarde IKT-brukere – og som bekymrer seg om den oppvoksende slekt. Jeg møtte ildsjeler – som ikke så lite minnet meg om likestillingslærerne på 80-tallet. Det ble hevdet at når det gjaldt realfag – hadde jentene tatt kraftig inn på guttene – men ”The new boys club, so to speak, is technology” uttalte en rektor jeg var i kontakt med.

Det går framover – og som nevnt modellene er viktige – formødrene: Eks. I juli ble for eksempel en amerikansk kvinne direktør i verdens neststørste computerfirma, Hewlett Packard – ”stor nyhet” i USA – og omtalt i New York Times.

For å avrunde: I går sluttet paneldeltakerne med drømmer. Det gjør jeg også

Min drøm er at moderne informasjonsteknologi skal bidra til utvikle, modernisere og oppruste skolen til en framtidsrettet og god arbeidsplass for elevene og skolens ansatte – slik at skolen tjener sine formål: Læring og utvikling, danning og utdanning, livslang læring- rettet mot å hjelpe barn og unge til yrke og utdanning, livskvalitet, mestring og bærekraftige liv…Ikke mindre enn det!!!