Seminarinnlegg ved Dagny Stuedahl
Dette seminarinnlegget vil diskutere ulike erfaringer og metoder for rekrutteringsprosjekter som har latt seg inspirere av feministisk kunnskapssosiologi. Det konkrete prosjektarbeidet som danner grunnlaget for denne diskusjonen har vært utført ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo i perioden 1996-1999. Prosjektet "Jenter og IT" har med støtte fra likestillingsutvalget i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet gjennom ført en rekke tiltak som blir nærmere beskrevet i rapportene “Jenter og Informatikkstudiet - en rapport om jenters studiesituasjon ved Institutt for Informatikk, UiO” (Stuedahl 1997) og "Studenten i informatikkstudier – en rapport om studenters studiesituasjon ved Institutt for informatikk, UiO" (Stuedahl 1999). Begge rapportene kan leses på prosjektets webside http://www.ifi.uio.no/~systarb/Jenter.og.IT/

I den siste fase har jenteprosjektet vært inspirert av kunnskapssosiologiske og fagdidaktiske diskusjoner i de tekniske fag, der begreper som kognisjon, læremodeller og pedagogiske metoder er sentrale for kunnskapsprosesser og kunnskapssyn i utdanningsinstitusjonene. En pedagogisk diskusjon av hvordan informatikkfaget formidles har vært en interessant ressurs for kulturstudien av informatikkmiljøet og informatikkstudenten. Gjennom å fokusere på kunnskapssyn har det vært lettere å gripe og begripe kulturelt innhold som holdninger og verdier.

Informatiker kulturen

Et forskningsperspektiv som ble benyttet av Bente Rasmussen og Tove Håpnes i deres studier av datautdannelser ved norske universiteter på slutten av 80-tallet, var å fokusere på den rådende kulturen i utdanningsinstitusjonen. Denne ble sett som avgjørende for å holde vedlike mannlig dominans i utdanningen. Rasmussen & Håpnes banet med dette vei for at informatikkfagets kultur også kunne forstås som viktig for omverdenens og studentenes egen oppfattelse av disiplinen. Ved å gripe fatt i “hacker-imaget” informatikkfaget ble forbundet med, ble det påvist at hacker-gruppen i realiteten var en liten subkultur ved datastudiene ved NTH (nå NTNU). Rasmussen & Håpnes diskuterer hvordan denne lille gruppen kan få så stor betydning for kulturen på datastudiet på instituttet, og konkluderer med at jenter ved instituttet ikke klarer å skille hacker-gruppen fra de pliktoppfyllende og “flinke” studentene. “Hackerne” og “de flinke” deler enkelte verdier som “maskinfascinasjon”, vilje til å gå totalt opp i arbeid/studier osv. Dette er verdier som står i motsetning til de kvinnelige studenters interesser og verdier i faget. Det er denne verdimotsetningen som blir oppfattet som årsaken til at kvinnelige studenter ved NTH/NTNU marginaliseres (Rasmussen/Håpnes 1991). Mange modeller har vært brukt for å forklare denne preferanseforskjellen mellom kjønnene. En modell tar utgangspunkt i at datamaskinen er konstruert på grunnlag av matematisk logikk eller formallogikk, der virkeligheten som beskrives må reduseres til entydige manipulerbare størrelser. Denne formelle tilnærmingsmåten kan oppfattes som en “splitt og hersk”-innstilling til naturen og samfunnet (Bratteteig/Verne 1985). Tilnærmingsmåten kan også oppfattes som utpreget mannlig (Håpnes 1990, Lie 1992). Jenters interesse for bruksaspektet, i motsetning til det maskintekniske, blir i dette perspektivet forklart som en strategi for å legitimere sin plass i datafaget.

”De følelser som er knyttet til deres kjønnsidentitet står i konflikt med oppfatningen av at datateknologi er kjønnsnøytral....(...) De kobler kjønnspregingen utelukkende til guttenes arbeidsstil og tar avstand fra dette ved å finne sin egen plattform i faget ”(Håpnes 1990:11)

Kvinners avstandstaken fra den maskintekniske tilnærmingsmåten, til fordel for interesse for bruken av teknologien, har paralleller i flere studier innenfor forskningsfeltet kjønn og teknologi. Bruksaspektet blir for eksempel fremhevet som en viktig motivasjon for kvinnelige doktorander ved det tekniske fakultet ved Högskolan i Luleå. Nytteverdi, helhetsverdi og anvendelse av forskningsresultatene var viktige motivasjonsfaktorer for de kvinnelige doktorandene i alle de tekniske fagene som ble dekket av prosjektet. Dermed kom kvinnene i konflikt med den tradisjonelle forskningsprosessen, noe Trojer & Gulbrandsen betegner som utrykk for ulike kunnskapssyn (Trojer/Gulbrandsen 1996).

Kunnskap og kunnskapsprosesser

En parallell til kjønnsdifferanser i kunnskapssyn er ulike kunnskapsprosesser og læremodeller. Jenters og gutters ulike måter å tilegne seg lærdom på er et eget aspekt ved kjønnsstudier, noe Deborah Brecher (1988) beskriver som den lineære kontra den holistiske læremodellen. Den lineære modellen baseres på regler, og stoff som blir presentert lineært gjør at studentene følger reglene uten forståelse for hvorfor reglene er som de er. Den holistiske modellen baseres på helhetsforståelse, før reglene tilegnes. Den holistiske eleven bruker den generelle forståelse som rammeverk for en organisering av reglene. Brecher bygger på 20 års observasjoner innen edb-opplæring på høyskoler og universiteter og påpeker at kvinner ofte vil vite hva de gjør, før de eksperimenterer og leker med datamaskinene. De må kjenne årsaken til reglene før de eksperimenterer med datamaskinene, kvinner har med andre ord en annen tilnærmingsmåte til faget(Brecher 1988:208). Brecher kritiserer således pedagogisk praksis innenfor teknologifagene for ikke å ta hensyn til denne holistiske læremodellen og etterlyser alternative pensumsmodeller innenfor datafaget, tilpasset begge læreformer. Dette perspektivet fokuserer med andre ord ikke på den naturvitenskaplige tilnærmingsmåten per se, men formidlingen av naturvitenskapelig teori og metode. Dette perspektivet kan videreføres ved hjelp av Bente Elkjærs forskning på kjønn og kunnskapsprosesser, der hun griper fatt i den såkalt typiske kvinnelige interesse for teknologi i humanistisk og sosial kontekst. Hun betegner den som en like stereotyp myte som gutters teknologinære interesse (Elkjær 1988:201). Gjennom deltakende observasjon har hun ikke funnet tegn på at jenter skiller det tekniske i informatikk fra bruksaspektet:

”Both sexes apparently prefer the technical part of computing, but there are some relations indicating quantitative (boys talk more than girls) and qualitative (boys set the content of the class-room discussions) dominance within gender in school which make shared discussions of the general part of computing very difficult” (Elkjær 1988:202).

Begge kjønn definerer informatikk som teknisk, men jentene fremhever diskusjoner om applikasjoner og implikasjoner som viktige for å forstå den tekniske utviklingen. Jenters interesse for bruksaspektet blir av Elkjær forklart med en dyp ansvarsfølelse for samfunnsfaglige spørsmål, og hun påpeker at denne ansvarsfølelsen også er avhengig av sosial tilhørighet i oppveksten. Kjønnsforskjellen blir med dette forklart mer som en konsekvens av mannlig dominans i læringssituasjonen, der kvinnelige preferanser i faget blir undertrykt (ibid:203). I dette perspektivet kan også kvinners strategier innenfor teknologi forstås mer i sammenheng med problemer de opplever ved å være kvinne i mannsdominerte miljøer, heller enn reaksjoner overfor faget:

”Problemene vi føler i vår hverdag er mer knyttet til å være kvinne i et mannsdominert miljø, enn til problemer med å akseptere grunnleggende verdier og metoder innen faget” (Bratteteig/Verne 1985).

Å forklare jenters interesse for bruksaspektet ved informasjonsteknologien med at dette er “legitimeringsstrategi” for en kvinnelig plattform som står i motsetning til guttenes teknologinære interesse, vil derfor muligens gi et for snevert bilde av situasjonen.

Kvalitativ versus kvantitativ rekruttering

Sentralt for problematikken rundt den lave kvinneandelen innenfor informasjonsteknologi, er spørsmålet om hvilke tiltak som skal iverksettes for å fange opp jentene. Dette er et meget altomfattende spørsmål som her skal avgrenses til tiltak ved høyere utdannelser. Diskusjonen har båret preg av at man har lite erfaring fra suksessrike rekrutteringstiltak. Ikke minst kan det være uklart hva som ønskes å oppnå med tiltakene - flere kvinner til et ellers uforandret studium og universitetsmiljø? Eller tilbud om et studium som sørger for å fremme kvinners interesser innen naturvitenskap og teknologi? Sistnevnte har vært rapportert som mål fra FNs undervisnings-konferanser siden Wien 1979 (Gender Working Group, United Nations Commission on Science and Technology for Development 1995). Sandra Harding uttrykker det nødvendige mål for rekrutteringstiltak slik:

”S&T 1S&T akronym for science and technology, brukt gjennomgående i UN rapport 1995 changes must be designed from the perspective of women´s lives - not ”women” as an abstract category, but the particular groups of local women who will otherwise bear the bad consequenses of such change” (Harding 1995:306)

Rekrutteringsdiskusjonen får ofte et bredt politisk og teoretisk spenn; fra kritikk av vitenskapens normative og mannlige fundament, til likestilling i form av balanse mellom kjønnene ved utdanningsinstitusjonen. Det er imidlertid viktig at man ikke glemmer at det er kvinnene selv som vet best hvor skoen trykker. En måte å imøtekomme jenters behov under rekrutteringen, er å samarbeide med målgruppen.

I Sverige er erfaringen at ulike rekrutteringskampanjer gir resultater så lenge kampanjen pågår, men har en tendens til tilbakefall i ettertid. Agneta G. Göransson vurderer i forskningsrapporten “Könsorganisering och könskvotering” (1992) to ulike integreringsstrategier brukt ved henholdsvis et teknisk gymnasium og en ettårig ingeniørutdannelse. Den ene strategien bygger på isolering av jenter i enkelte undervisningstimer (jmf. Tjøme-prosjektet) og den andre bygger på kvotering av kvinner ved opptak (jmf. NTNU). Göransson betegner de to rekrutteringsstrategiene som henholdsvis en kvalitativ og en kvantitativ integrering. Den kvalitative er basert på arbeidets innhold og organisering, samt den sosiale konteksten og kulturen. En kvantitativ integrering er basert på å heve antallet kvinnelige studenter ved institusjonen. Aspekter som synlighet, isolering og stereotypisering blir viktige faktorer. Göransson påpeker at tradisjonell rekruttering har vært kvantitativ integrering som “sällan eller aldrig lyckats” (ibid:4), og peker med det på betydningen av kvalitativ integrering:

”En lika nödvändig förutsättning för att de ska lyckas är att man jämsides arbetar med den kvalitativa sidan av integrering. Den kvantitativa respektive kvalitativa integreringen förutsätter varandra för att ett lyckat resultat ska uppnås” (ibid:51).

For å kunne designe rekrutteringstiltak som oppnår kombinasjonen av kvantitativ og kvalitativ integrering, må man ha detaljert kunnskap om kvinnelige studenters opplevelser og problemer ved utdanningsinstitusjonen. En lokal forankring av kvalitative tiltak vil også være nødvendig, da denne type tiltak er direkte knyttet til holdninger og myter knyttet til institusjonen.

”Bottom-up”-strategi for tiltak

Hvordan skal man så best designe tiltak som integrerer kvinner også kvalitativt? I informatikkstudiet ved Dutch Open University (OU) har man forsøkt å bringe kvinners interesser inn i design av tiltak, dette basert på erfaringer man hadde samlet ved et kvinneprosjekt kalt “Woman and Informatics”. Dette prosjektet hadde kun mandat til tiltak for rekruttering av nye studenter, ikke for å forandre innholdet i undervisningen - noe som ble ansett som årsaken til at prosjektet ikke lyktes i å oppmuntre kvinnene til å fortsette studiene på høyere nivå. Bygget på erfaringer med seks års rekrutteringsarbeid, oppsummeres ulike tiltaksstrategier som underskudds-strategier, kvinnevennlige strategier og integrasjonsstrategier (Crutzen 1994). Underskuddsstrategier tar utgangspunkt i at kvinner er i underskudd både i antall og i kunnskaper, og målet er å oppnå kjønnsbalanse ved å fjerne barrierer. Dette ved å gi kvinnene kunnskapen ved såkalt “catch-up”-undervisning, kompensasjonsundervisning og undervisning i jentegrupper. Denne strategien vil imidlertid i seg selv ikke forandre standard undervisning og didaktikk, den vil fortsatt være tilpasset en mannlig idealtype (ibid). Den kvinnevennlige strategien kan lett bli en felle når kvinnevennlighet blir oppfattet som kun for kvinner, en slik strategi vil kunne isolere kvinner og menn og vil stabilisere kjønnsdikotomien (Crutzen 1994). Integrasjonsstrategien baserer seg på å integrere kvinner gjennom forandring og utvikling av innhold og didaktikk i utdanningen:

” Changing the standards by the integration of female views in Informatic courses is only possible by listening to the various ”voices” of female theories, female computer scientists and female course designers” (Crutzen 1994: 454).

Forandring av undervisningsstandarden utfra et slikt utgangspunkt vil i tillegg kreve at man besvarer de grunnleggende spørsmål som stilles av Susan Leigh Star ; “Will I support Informatics as it is? Do I want more women in computing? Do I have the expectation that computer science will change if more women are insiders? Do I want inclusion, revolution or a new global order?” (Leigh Star 1991). Det er viktig at det eksisterer en generell bevissthet ved utdanningsinstitusjonen om at forandringsprosjekter som har som mål å få flere kvinner inn i informatikkstudiet, bør lytte til kvinnelige erfaringer og teorier. Grunnleggende for en slik bevissthet er at det eksisterer aksept av det Sherry Turkle betegner epistemologisk pluralisme (Turkle/Papert 1990). En slik epistemologisk pluralisme tar hensyn til “multiple ways of knowing and thinking”. På den måten vil en såkalt “bottom-up” strategi kunne imøtekomme ønsket om at flere kvinner innenfor informatikk vil kunne tilføre faget noe nytt og annerledes.

Referanser

• Bratteteig, Tone/ Verne, Guri 1985. ” Kvinneperspektiv på informatikk - teori vs. praksis?”.
  Nytt om Kvinneforskning 5/1985
• Brecher, Deborah 1988: ”Gender and learning: Do women learn differently?”, Proceedings of the IFIP TC 9/WG9.1 International Conference on Women, Work and Computerization, Amsterdam 27-29.4, 1988. Amsterdam, NHPC 1989.
• Braa, Kristin 1996: ”Jentene flykter fra informatikk”, kronikk i Dagbladet 29.10.97
• Carlsson, Svante/ Nord, Lotta 1994: «Fler kvinnor till datateknik. Et projekt för att få flere kvinnor att studera datateknik vid Tekniska högskolan i Luleå». Teknisk rapport 1994:22T, Tekniska högskolan i Luleå, Institutionen för systemteknik
• Crutzen, C.K.M 1994: ”The influence of feminist theory on informatics course design”. In:Adam, Alison/ Owen, Jenny (ed) 1994: Proceeding of the 5 ^th> IFIP International Conference on WOMEN, WORK and COMPUTERIZATION; ”Breaking old boundaries; Building new forms” , Elsevier Publisher/Amsterdam New York.
• Elkjær, Bente 1988: ”Myth and reality about women and technology”, Proceedings of the IFIP TC 9/WG9.1 International Conference on Women, Work and Computerization, Amsterdam 27-29.4,1988.Amsterdam, NHPC 1989.
• Göransson, Agneta G. 1992: ”Könsorganisering och könskvotering - två strategier för integrering av flickor och kvinnor i tekniska utbildnings- och arbetsvärødar”.
• Forskningsrapport nr.109, ISSN 0072-5099, Sociologiska institutionen, Göteborgs universitet
• Gunnarson, Ewa & Mörtberg, Christina 1994. ”Systemutveckling i förändring. Nya livsmönster och kvalifikastioner i ett könsperspektiv.” Forskningsrapport TULEA 1994:1, Tekniska Høgskolan i Luleå
• Hernes, Helga 1982 : «Staten - Kvinner ingen adgang?» Universitetsforlaget, Oslo
• Holtan Sørensen, Knut 1991: «Mot en omsorgspreget teknologi?. Om likestillingspolitikkens muligheter og begrensninger på et mannsdominert område». I Haukaa, Runa (red) «Nye kvinner, nye menn», Ad Notam, Oslo 1991
• Håpnes, Tove 1992. ” Hvordan forstå mannsdominansen i datafaget? En dekonstruksjon av fag - og kjønnskultur”. STS-Arbeidsnotat nr.13/92
• Håpnes,T./Rasmussen, B./Aune, Margrethe 1996. ”Kommunikasjonsteknologi og kjønn – Om kjønn, kunnskap og kultur i kommunikasjonsteknologiske miljøer”. Note to Ministry of family and Children, and Ministry of Church-Education-and research
• Kirkerud, Bjørn 1996: « Bruke-Lese-Endre. Et nytt innføringskurs i informatikk». Foredrag ved Norsk Informatikk konferanse (NIK) nov.1996
• Kjønnøy, Anders 1997 : « Spørreundersøkelse om forkunnskaper i IN002 og IN105». Upublisert
• Kvaløy, Kjersti/ Berg, Vivian A.L. 1998: ”En kvantitativ undersøkelse av trivsel og studiemotivasjon blant førsteårsstudentene ved Linjen for datateknikk, NTNU, samt en evaluering av fagmodulen ”Kjenn ditt fag”. Rapport prosjekt Jenter og data, NTNU mai 1998
• Kvande, Elin 1984: ” Kvinner og høgere teknisk utdanning. - Integrert eller utdefinert? Om kvinnelige NTH-studenters studiesituasjon og framtidsplaner”. SINTEF/ IFIM rapport nr. stf82 A84006, Trondheim 1984
• Lie, Merete 1992. ”Teknologi og kjønnsidentitet: Har datamaskinen kjønn?”. I: Agdenes, Agnes (red); Epler fra vår egen hage. Universitetet i Trondheim, Senter for kvinneforskning, skriftserie 4/92
• Rasmussen, Bente/ Håpnes, Tove 1990: ”Har datafaget kjønn?”. Notat 6/90, Institutt for Industriell miljøforskning/ Nytt om kvinneforskning nr.4 1990
• Rasmussen, Bente/ Håpnes, Tove 1991. ” Excluding women from the technologies of the future ? A case study of the culture of computer science”. FUTURES, vol.23, dec. 1991
• Rasmussen, Bente 1993. ”Why women don‘t become computer scientists - or- the gendering of computer science”. Plenary presentation at the 1993 SEFI Conference, Luleå 28 ^th> of June 1 ^st> of July.
• Rudsar, Rhian / Vedø, Tora Kristine,/Stakston, Silje Grid 1998: Rapport fra forkurs i informatikk. Upubl. internrapport IFI 1998
• Salminen-Karlsson, Minna 1995. ” De ”speciella” - synen på kvinnor på datateknisk utbildning”. Institutionen för pedagogik och psykologi, Linköpings Universitet.
• Seltveit, Helga 1995: «Jenter og IT»
• SSB, Statistisk sentralbyrå 1994: ”Bruk av edb i skolen”, ansv. prosjektleder Hilde Rudlang.
• Stuedahl, Dagny 1997: “Jenter og informatikkstudiet - en rapport om jenters studiesituasjon ved Institutt for Informatikk, UiO». KUF-rapport.
• Svensson, Bertil 1996: « Reforming a computer science and engineering degree programme operative goals and learning-related strategies», paper 3 ^rd> East-West Congress on Engineering Education, Gdynia, Poland 15-20 september 1996

• UN Gender working group 1995 : «Missing link. Gender equity in science and technology for development”. International development research centre/ Intermediate technology publications/UNIFEM Ottawa, London, New York
• Verne, Guri 1988: "Rekruttering for enhver pris?” Problemstillinger ved rekruttering av flere kvinner til informatikkfaget». Arbeidsnotat 1/88, NAVFs sekretariat for kvinneforskning, Oslo Wistedt, Inger 1996: «Gender-inclusive higher education in mathematics, physics and technology». Högskoleverkets skriftserie 1996:5 S, Stockholm.