12 ØKONOMISKE ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER AV UTVALGETS FORSLAG

12.1 ØKONOMISKE KONSEKVENSER

På grunnlag av sin vurdering har utvalget stilt en rekke forslag. I det følgende gir utvalget en oversikt over hvilke økonomiske konsekvenser disse forslagene vil ha. Nye forslag som ikke er nærmere omtalt i dette kapitlet, antar utvalget vil kunne løses innenfor eksisterende rammer, enten ved omdisponeringer eller effektivisering.

I 6.6 foreslår utvalget at det utvikles hovedfagsstudier innenfor kunst inkludert scenefag og design. Innsparing som følge av at de fleste studentene i design og spesialisert kunst får en normert studietid på 4 år mot nå 4,5 år, vil i stor grad kompensere merkostnadene med hovedfagsstudiene. Fordi hovedfagsstudiene skal utvikles og tilbys i et samarbeid mellom avdelingene, bør det kalkuleres med i snitt ett årsverk i tillegg til dagens nivå per kunstart. Antall kunstarter er ikke likt antall profesjonsutdanninger, men ligger noe høgre fordi enkelte profesjonsutdanninger dekker flere arter av kunst/design. Årlig merkostnad blir med dette 10 Mkr.

I 6.7 foreslås det at det utvikles doktorgradsprogram på det kunstnerisk-estetiske fagområdet. Arbeidet med å utvikle dette tilbudet antas de første årene å koste 1 Mkr per år, et beløp som ventelig vil øke fra og med første stipendiatopptak.

I 7.1-7.3 foreslås utvidet studieomfang til 4 år for dansere, koreografer og dansepedagoger. Kostnadsmessig betyr dette en økning på 33 % av dagens nivå, dvs 3,5 Mkr per år. Valgfag eller valgbare parallelle fordypninger som vil ligge inne i fordypningsenheten, delvis som organiserte/atskilte løp, vil i tillegg koste 1,5 Mkr per år.

I 7.4 foreslås utdanningen til operasanger lagt opp som 1 innførings-/prøveår og 2 år til hovedfag. Dette er et 3-årig løp som i dag, men med omlegging til hovedfagsstudium med blant annet tilleggsutgifter til evaluering og veiledning. Kostnadene beregnes å øke med 0,7 Mkr per år.

I 7.5-7.6 foreslår utvalget økt omfang fra 3 til 4 år for skuespiller- og sceneinstruktør-utdanningene. Kostnadsmessig medfører dette en økning på 33 % i forhold til dagens nivå, dvs en meromkostning på 5,3 Mkr per år. Valgfag eller parallelle fordypninger mot slutten av studiet vil i tillegg koste 1,5 Mkr per år.

I 8.1-8.3 foreslår utvalget 4-årige profesjonsutdanninger i visuelle kunstfag. Dette er en reell reduksjon i utdanningstiden for de fleste studentene på to av de tre utdanningene som i dag tar et 4,5-årig studium (design og spesialisert kunst). Innsparingen - totalt et halvt år for de fleste studenter innen visuelle fag - er regnet som fradrag fra utgiftene til hovedfag ovenfor.

I 9.2 foreslås det utredet og opprettet en utdanning til scenograf. Som nytt studium er det realistisk å beregne årlige utgifter på 3 Mkr når utdanningen er i gang på alle trinn.

I 9.3 foreslår flertallet i utvalget praktisk-pedagogisk utdanning etablert ved kunsthøgskolene som tilbud til alle med 4-årig profesjonsutdanning eller tilsvarende. Per år vil denne (i alt 15 studenter på årsbasis) koste 1,5 Mkr.

I 9.4 foreslås etablering av fire 1-årige videreutdanningstilbud som forløper for hovedfagsstudiene. Per år vil kostnadene trolig ligge nær et gjennomsnitt for dagens kunstutdanninger. Med 10 studieplasser per tilbud blir dette en kostnad på 6 Mkr.

Utvalget har merket seg mandatets krav om at minst ett samlet forslag skal kunne realiseres innenfor dagens ramme for kunstutdanning. Det har vært meget vanskelig for utvalget å imøtekomme dette krav, spesielt fordi utvalget fremmer forslag om å sikre alle kunstnere en vei til eksamen av høgre grad. Dette vil være et naturlig tiltak som følge av at utdanningene det gjelder har kommet inn i samme lov som annen høgre utdanning. Det fører imidlertid også til at profesjonsnivået må få noe økt omfang, med de utgifter som følger med.

I internasjonalt perspektiv har Norge ligget etter når det gjelder omfanget av normert studietid for profesjonsstudiene. Og Norge ligger langt etter når det gjelder muligheten til eksamen av høgre grad, idet slike tilbud ikke eksisterer. Profilen på likeartede utdanninger foreslås fortsatt noe ulik fra sted til sted. Siden dette mangfold opprettholdes samtidig med en generell nivåheving, er det svært vanskelig å foreslå løsninger som totalt ligger innenfor eller lavere enn dagens kostnadsramme.

Med opprettholdelse og videreutvikling av institusjonenes mangfold ville det være motstridende å foreslå at eksisterende tilbud opphører. Relativt dramatiske tiltak som opphør av studietilbud ville bidradd sterkt til lavere utgifter totalt sett. Utvalget har ikke funnet faglig grunnlag for å foreslå slike opphør og anser derfor spørsmålet som et politisk anliggende.

Den nødvendige, foreslåtte oppgradering av norsk høgre kunstutdanning vil etter utvalgets vurdering bidra til å dempe søkningen til kunststudier i utlandet. Dette vil etter hvert medføre en innsparing for kunstutdanningens vedkommende sett under ett, fordi en oppgradering på norsk sektor trolig medfører et reelt mindre behov for studiefinansiering på de tilsvarende fagområder for utenlandsstudenter.

En reell innsparing som står igjen, er reduksjon av utdanningsomfang for de fleste studentene innenfor design og spesialisert kunst, fordi færre vil få behov for hovedfagsstudier når utdanningen på profesjonsnivået får et tilfredsstillende nivå. Netto innspart omfang er med dette et halvt år for flertallet av studentene (jf ovenfor).

12.2 ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Ingen av forslagene utvalget kommer med vil ha større administrative konsekvenser. Utvalget vil likevel peke på konsekvenser av noen av tilrådingene.

Utvalgets forslag i kapittel 6.6 om hovedfagsstudier medfører relativt mye administrasjon i forbindelse med utvikling av studieplaner, praktisk tilrettelegging, opptak, gjennomføring og evaluering. Økt administrasjon kommer også som følge av det samarbeid som må foregå mellom de som har tilbudet og eksterne institusjoner som bidrar med søkere. På tilsvarende måte vil det foreslåtte doktorgradsprogram på det kunstnerisk-estetiske fagområdet medføre noe økt administrasjon.

I 7.4 foreslås utdanningen til operasanger omgjort til hovedfgasnivå, og noe økt administrasjon vil komme som følge av omlegging til dette nivå, blant annet på grunn av nye former for evaluering og veiledning.

I 9.2 foreslås det opprettet et utdanningstilbud i scenografi, og i 9.3 foreslår flertallet i utvalget praktisk-pedagogisk utdanning. Nye foreslåtte 1- årige videreutdanningstilbud (4. år for kandidater fra tidligere 3-årige profesjonsutdanninger)er også musikkteater, Art/Design Management, kunst/arkitektur/offentlig rom og kunst og digital teknologi. Disse fem årsenhetene samt utredning og oppretting av scenografiutdanning vil innebære økt behov for administrasjon i forbindelse med opptak, praktisk tilrettelegging med mer. Utvalget mener likevel ikke at det vil medføre behov for økt bemanning.

Den foreslåtte stimulering av samarbeidstiltak mellom de private kunstfagskolene og høgre utdanning i visuelle kunstfag samt statlige høgskoler vil medføre noe ekstra administrasjon på grunn av tilrettelegging og tid til samarbeidsrutiner. Det samme gjelder forslaget om kommunenes satsing på forbedret tilbud i dans, samt forslag om samarbeid om å utnytte undervisningen på tvers av grunnskole og kommunale musikk- og kulturskoler.

Det mest tidkrevende for administrasjonen vil bli ledelse av utvikling av nye studieplaner på alle nivåer, og alt som følger med blant annet forslag som må stilles til departementet som endringer i formelle opptakskrav. Utvalget foreslår heller ikke forenkling av dagens omfattende opptaksprøver, fordi dette etter utvalgets vurdering kunne få for store uheldige følger for kvaliteten i studentgrunnlaget.

REFERANSER

Bernt, J. F.: Lov om universiteter og høgskoler. Med kommentarer. Alma Mater forlag, 2. utgave, 1998

Det norske universitetsråd: Doktor kunst. Innstilling fra en arbeidsgruppe for å vurdere egen doktorgrad for kandidater med profesjonsutdanninger av kunstnerisk-estetisk karakter. Rapport nr 3/99, Det norske universitetsråd, juni 1999

Forskrift om godskriving av grad, yrkesutdanning, utdanningsprogram, fag eller emne fra institusjon under Lov om universiteter og høgskoler som del av cand mag-grad. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, 29.10.98

Forum for kunstfaglig grunnutdanning: Kunstfagskolene i Norge, en felles presentasjon. 1998

Forum for kunstfaglig grunnutdanning: Postgymnasial utdanning i visuell kunst. Seminarrapport, Kunstskolen i Rogaland, 1997

Innst S nr 283 (1995-96) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet

Lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) 14 juni 1985 nr. 73

Mjøs-utvalget: Realkompetanse i høgre utdanning. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. april 1998. Delutredning avgitt til KUF 19. april 1999

Olseng, K: Den velutdannede kunstner. Norges musikkhøgskole, publikasjon 1/95

Olsen, H.: Kunstfagene i det høyere utdanningssystemet - utfordringer og muligheter. Konferanseinnlegg fra konferansen Kunstfagene i høyere utdanning, 18. og 19. juni 1998

Pedersen, T. m fl: Faglig organisering av kunstutdanning. Innstilling fra en arbeidsgruppe med representanter fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og fra Kulturdepartementet. KUF. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1997

St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke. Om høgre utdanning

St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen

St meld nr 47 (1996-97) Kunstnarane