Historisk arkiv

Organisering av norsk...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Organisering av norsk kunstutdanning - vurdering og forslag

8 FORSLAG TIL UTDANNING INNEN DESIGN OG VISUELL KUNST

8.1 PROFESJONSUTDANNING TIL DESIGNER

Det vises til kapittel 6 og oppsummeringen i kapittel 5.2.3. Utdanningen er i dag på 4,5 år fordelt på et 3-årig grunnstudium og et hovedfag på 1,5 år.

  • Utdanning til designer foreslås organisert som en 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål med benevnelse av designkategori (eks: Produktdesigner) og graden cand mag. Kandidatene gis mulighet til å søke opptak til det nye hovedfaget med spesialisering innenfor et valgt område.

Emner og fag i designstudiet må samlet utgjøre den komplekse helhet av estetikk, metodikk, teknikk, ergonomi, økonomi og samfunnskunnskap som skal til for å kunne utøve designerprofesjonen på en tilfredsstillende måte. Utvalget ser at flere modeller kan oppfylle krav til bredde og fordypning når fag og emner grupperes i minst to studieenheter i cand mag-graden i samsvar med kapittel 6. Ulike modeller vil kunne skape forskjellige profiler for utdanningen ved studiestedene og dermed alternative valgmuligheter innenfor Norgesnettet.

I forhold til dagens utdanning er det etter utvalgets oppfatning et klart behov for å styrke utdanningen på områder som metodikk, økonomi, produksjonskunnskap og fagteori mv. Selv om studiestedene velger ulike modeller for organisering av det 4-årige grunnstudiet, finnes det hovedområder og emner som bør innpasses uavhengig av modell. Disse kan beskrives slik:

Faglige grunnlagsproblemer med Estetikk ( Farge, form og tegning), Faglig etikk og filosofi og Fagenes samfunnsmessige rolle

Redskapsfag/ferdighetsfag inneholder den nødvendige faglige bredde og kan inneholde en rekke emner: Fagrettet teori og metode, Faghistorie, Ergonomi- helse og miljø, Kulturpolitikk og kultursosiologi, Markedskunnskap og markedsstrategi, Produksjon- verksted- og maskinlære, Prosjektstyring, Skriftlig, muntlig og visuell kommunikasjon, Relevante dataprogrammer, Dokumentasjon, Studieteknikk, Teori, Historie og Metode, Aktuell faglig debatt, Design-, kunst- og kulturhistorie, Estetisk teori og filosofi, Generell metodekunnskap, Samtidsorientering innenfor design, kunst og kultur, Teori om teknikker, materialer og prosesser.

Design er det mest sentrale fag og kan omfatte fordypning , refleksjon og modning gjennom individuelle erfaringer med materialer, teknikker og problemstillinger. Videre står utvidet forståelse av fagets sammensatte funksjon sentralt og utvikles gjennom prosjektarbeid. Her relateres produktene til de enkelte individs behov, samfunnet, samtidsfenomen, miljø og økologi, arkitektur/byrom, marked og/eller produksjon. Forståelse og teoriutvikling skjer gjennom den faglige praksis.

  • Profesjonsutdanningen til designer foreslås organisert med to eller flere studieenheter. Design utgjør den største studieenheten med et omfang på minst 30 vekttall. Redskapsfag eller Ferdighetsfag foreslås som den andre store studieenheten, med et omfang på minst 20 vekttall. Teoretiske emner kan utgjøre en egen studieenhet eller inngå i en av de øvrige.

8.2 PROFESJONSUTDANNING I FRI KUNST

Det vises til kapittel 6 og oppsummeringen i kapittel 5.3.3. Utdanningen er i dag 4-årig.

  • Utdanningen i fri kunst eller billedkunst foreslås organisert som en 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål billedkunstner/fri kunstner og graden cand mag, som kvalifiserer til å søke opptak ved det foreslåtte hovedfag ved kunsthøgskolene.

Forslaget til profesjonsutdanning i fri kunst eller billedkunst innebærer en relativt integrert 4-årig profesjonsutdanning. Den enkelte students profesjonsprofil kommer gradvis til uttrykk etter stor breddeorientering i 1. år. Utvalget anbefaler en organisert kvalitetssikring av den enkelte student ved hjelp av ulike obligatoriske arbeider for hvert studieår. Profesjonsstudiet i fri kunst eller billedkunst foreslås organisert i to eller flere enheter i nær tilknytning til hverandre som til sammen danner en relativt integrert 4-årig studieløp med spesialisering og fordypning i økende grad.

I løpet av 1. år gjennomgår gjerne studenten et bredt program som omfatter både teori og praksis. Gjennom teoriundervisning, basert på forelesninger, studiereiser og seminar, skal studenten utvikle en forståelse for de begrepene som underbygger en samtidskunst i praksis, og skal samle kunnskap om nyere tids kunsthistorie.

I løpet av første semester trengs et bredt sammensatt program av Redskapsfag i form av tekniske kurs som gir grunnleggende kompetanse innenfor de ulike medier, verksteder og materialer som er tilgjengelige på det enkelte lærersted. Korte kurs, workshops- og prosjektarbeid bør brukes for å fokusere på problemstillinger som er aktuelle i dagens kunst. Slike prosjekter følges opp av diskusjon , kritikk og vurdering, der studentene og lærene deltar i plenum.

1. år avsluttes gjerne med en formell evaluering i form av en utstilling eller annen relevant formidling av gjennomført arbeid, og en vurdering av studentens innsats i teoriprogrammet.

Fra 2. til 4. studieår konsentrerer studenten seg om det sentrale faget Fri kunst, dvs fordypning og utvikling av både den kunstneriske og den teoretiske dimensjon. Gjennom målrettet diskusjon med sin veileder og med andre lærere og gjennom gruppediskusjon og felles gjennomgang utvikler studenten evnen til å formulere seg både i og om sitt kunstneriske arbeid. Redskapsfagene kan bygges ut ved hjelp av kursserier eller programmer. Et eget teoriprogram kan gi fordypning i kunsthistoriske eller kunstteoretiske problemstillinger. Utvidelse av kunnskapsperspektivet kan skje gjennom en annen type program bestående av beslektede fagområder som film- og mediateori, litteratur, teatervitenskap med mer. Slike programmer kan variere fra en institusjon til en annen, avhengig av lokale ressurser. I løpet av 2.-4. studieår deltar studenten i ulike korte kurs, workshops og prosjektarbeider sammen med studenter fra ulike årskull, og rettledes av gjestelærere fra det profesjonelle kunstliv. Ved slutten av det 4. året avholdes gjerne avgangsutstilling som utgjør eller inngår i siste eksamen i fri kunst-/billedkunststudiet.

  • Profesjonsutdanningen til billedkunstner/fri kunstner foreslås lagt opp med to eller flere studieenheter. Fri kunst er største studieenhet med et omfang på minst 30 vekttall. Fra 2. år inneholder integreres denne studieenhet med valgfrie fordypningsenheter som utgjør egne studieenheter eller inngår i enheten Fri kunst. Redskapsfag foreslås som den andre store studieenheten, med et omfang på minst 20 vekttall. Redskapsfagene kan være praktiske støttefag i bredden, og enheten kan omfatte utdanningens teoretiske emner. Teoretiske emner kan eventuelt danne en egen studieenhet.

8.3 PROFESJONUTDANNING INNENFOR SPESIALISERT KUNST

Det vises til kapittel 6 og oppsummeringen i kapittel 5.4.3. Utdanningen er i dag 4,5 år fordelt på et 3-årig grunnstudium og et hovedfag normert til 1,5 år.

  • Utdanning innenfor området spesialisert kunst foreslås organisert som en 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål med benevnelse av kunstart (eks: Tekstilkunstner) og graden cand mag. Kandidatene gis mulighet til å søke opptak til det nye hovedfaget med spesialisering innenfor et valgt område.

Emner og fag innenfor de spesialiserte områder må samlet utgjøre den komplekse helhet av estetikk, metode, kunstneriske prosesser, materialkunnskap mv som skal til for å kunne utøve kunstfaget på en tilfredsstillende måte. Flere modeller kan legge til rette for å oppfylle krav om bredde og fordypning. Lærestoffet må være synliggjort gjennom minst to studieenheter i samsvar med kapittel 6. Ulike modeller for samme utdanning vil bidra til å utfylle et sammensatt bilde. Samlet kan lærestedenes forskjellige profiler således tilby noe ulike studier.

I forhold til dagens utdanning er det etter utvalgets oppfatning særlig behov for å utvide tiden til faglig fordypning og refleksjon gjennom egne prosjekter. Det er også behov for å styrke de teoretiske og metodiske elementene i undervisningen.

Selv om studiestedene velger ulike modeller for å organisering av det 4-årige grunnstudiet, bør fag og emner ha tilnærmelsesvis samme innhold på de forskjellige studiesteder. Dette vil både gi en klarere og mer entydig beskrivelse av kompetansen i cand mag-graden og lette overgangen fra ett studiested til ett annet. Hovedelementene i utdanningen bør omfatte:

Faglige grunnlagsproblemer består blant annet av Estetikk ( Farge, form og tegning), Faglig etikk og filosofi samt Fagenes samfunnsmessige rolle.

Redskapsfag/ferdighetsfag virker til breddeorientering ved en rekke fag og emner: Innføring i og øvinger med ulike teknikker, materialer og kunstneriske prosesser, Kulturpolitikk og kultursosiologi, Fagrettet teori og metode, Faghistorie, Samtidsorientering innenfor design, kunst og kultur, Produksjon-, verksted- og maskinlære, Skriftlig, muntlig og visuell kommunikasjon, Studieteknikk, Teori, historie og metode, Aktuell faglig debatt, Data, Dokumentasjon, Ergonomi, helse og miljø, Kunst- og kulturhistorie, Estetisk teori og filosofi samt Generell metodekunnskap,

Spesialisert/materialbasert kunst er det sentrale fag og består av studentens erfaringer med å utvikle kunstneriske ideer og omsette disse til personlige uttrykk i de valgte materialer, teknikker og medier. Slike erfaringer bearbeides gjennom refleksjon og medfører modning. Slik refleksjon får økt tilfang gjennom å relatere verket/arbeidet til eksterne forhold som individet, samfunnet, samtidsfenomen, miljø og økologi, arkitektur/byrom mv. Forståelse og utvikling av teori skjer gjennom egen faglig praksis.

Etter utvalgets oppfatning bør det etableres fellesundervisning for hele kunstfeltet og mellom kunst- og designfetet innenfor områder der dette har naturlig relevans. Dette kan dreie seg om fag som Estetikk, Estetisk filosofi, Samtidsorientering innefor kunst og kultur mv. I tillegg representerer slik undervisning en rasjonaliseringsgevinst og kan medvirke til forståelse av likheter og forskjeller innenfor det visuelle området. Dette betyr at det bør stimuleres til faglige diskusjoner på tvers av profesjonsgrensene.

  • Profesjonsutdanning innenfor spesialisert kunst foreslås lagt opp med minst to studie-enheter. Den største studieenheten består av Spesialisert / materialbasert kunst og bør inneholde fordypning gjennom variert prosjektarbeid på det valgte kunstområde (eks: Tekstilkunst). Omfang bør være ca 40 vekttall. Den andre større studieenheten er Redskapsfag eller Ferdighetsfag med minst 20 vekttall og bør inneholde fag og emner som gir breddekunnskap støtter opp under studentens utvikling. Enheten kan inneholde både teoretiske og praktiske emner. Eventuelt kan disse og resterende emner struktureres i to eller flere enheter.

8.4 SAMARBEIDSFELT INNENFOR DET VISUELLE OMRÅDE

Utvalget har vurdert om det finnes beslektede fag innenfor det visuelle området som tilsier felles organisering på tvers av utdanningene, for eksempel et felles 1. år. Et felles 1. år ville blant annet ha medført at det også måtte være linjespesifikk opptaksprøve til 2. år, med de tilleggsressurser dette ville ha tatt. Dessuten er forslaget om utvidelse til 4 år blant annet begrunnet i den store fagtrengsel i dagens 3-årige løp, og et felles 1. år ville ha skjøvet så mye profesjonsspesifikt stoff opp i 2. år at fagtrengselen i stor grad hadde blitt den samme som nå fra 2. til 4. år. I tillegg har fagmiljøene meldt at utdanningene ikke har så mye til felles at det kan rettferdiggjøre slik bruk av studietiden.

Ved kunsthøgskolene ligger det godt til rette for tiltak på tvers av de visuelle kunstfag. Når utdanningsmiljøene innenfor design, fri kunst og spesialisert kunst er etablert og har markert seg med klare forskjeller i ideologi og spesialområder, vil de trolig være interessante som samarbeidspartnere innenfor et samlet visuelt kunstfelt. Utvalget går ikke videre på hvilke konkrete tiltak som kan komme ut av dette, men begrenser seg til å anta at profilert forskjellighet og høyt faglig nivå trolig er det som skal til for å bli oppfattet som interessant av de øvrige partene i fellesskapet.

Utvalget er kjent med at tanken et felles 1. år er akseptert og delvis realisert ved avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo, i tillegg til at det her arbeides også med andre samordningstiltak. Dette er i samsvar med utvalgets syn: Fagmiljøene bør med basis i egen profil selv vurdere slike muligheter, også i forbindelse med realisering av nye utdanningsløp slik utvalget foreslår.

De viktigste samarbeidsfelt på tvers av avdelingene for visuelle kunst vil på denne bakgrunn ligge på nivået over profesjonsutdanningene, som videreutdanning, hovedfagsstudier og doktorgradsstudier (jf kap. 9.4).

Lagt inn 15. juli 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen