Historisk arkiv

Tiltak for å styrke sykepleierutdanningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Tiltak for å styrke sykepleierutdanningen

3.0 MEKKI-UTVALGETS TILRÅDINGER

Utvalget har kommet til at følgende tiltak vil kunne bedre forholdet mellom teori og praksis i sykepleierutdanningen.

I. KLINISKE STUDIER

1. Partenes ansvar

Høgskolen har fortsatt det overordnede ansvar for de kliniske studier, men veiledning og evaluering skal ivaretas av både praksisfelt og høgskole.

Utvalget foreslår at

A. det utarbeides forskrifter til lov om spesialist- og kommunehelsetjeneste som omfatter både kvalitative og kvantitative krav til opplæring og undervisning av sykepleierstudenter ( jfr §10-7 i Ot prp nr 46 1997/98)

B. det inngås gjensidige samarbeidsavtaler mellom praksisfelt og høgskole som sikrer høgskolene tilgjengelighet på praksisplasser. Avtalene skal også beskrive hvilke roller, ansvars- og arbeidsoppgaver høgskolens lærere har i forhold til praksisstedets sykepleiere

C. høgskole og praksisfelt utarbeider i fellesskap konkrete planer for de kliniske studier som beskriver hva studentene skal lære på det enkelte praksissted

D. det etableres ordninger med bistillinger eller kombinasjonsstillinger (se kap 4) mellom høgskole og praksisfelt

2. Tilgang på praksisplasser

Myndighetenes ønske om å fortsatt øke utdanningskapasiteten for sykepleiere kombinert med høy kvalitet på praksisstudiene, forutsetter at ansvaret for å skaffe til veie praksisplasser må forankres både hos helse- og utdannings myndighetene. Dersom det skal være mulig å samkjøre statlig og regional helse- og utdanningspolitikk, må fordeling av praksisplasser koordineres på et høyere nivå enn ved de enkelte utdanningsinstitusjoner.

Utvalget foreslår at

A. det etableres et praksisplassutvalg lagt til fylkesmannen/KS som skal koordinere og skaffe til veie tilstrekkelig antall praksisplasser for alle helse- og omsorgsutdanninger i fylket, både på videregående, høgskole og universitetsnivå. Utvalget bør ha representanter fra sentrale aktører som fylkeskommunen, kommun, helsevesenet og utdanningsinstitusjoner i fylket

B. det opprettes et koordinerende sekretariat hos fylkesmannen/KS som får ansvar for å ajourføre og opprettholde en komplett database med opplysninger om utdanningsinstitusjonenes praksisplassbehov og tilgang på praksisplasser

C. praksisfeltet tilføres funksjonstilskudd på kr. 1000 (1999-kroner) pr praksisuke pr sykepleierstudent for å kompensere merarbeid knyttet til veiledning og undervisning. Midlene øremerkes til praksisplassutvalget på bakgrunn av følgende kriterier:

  • Rammeplanens krav til antall uker praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste
  • Antall normerte studieplasser
  • Endring i studiekapasitet som fastsettes av KUF får automatisk og proratisk innvirkning på tilskuddet
  • Høgskolenes fagplan angir den prosentvise del som tilfaller de aktuelle praksissteder

D. rapportering av funksjonstilskudd til praksisplassutvalget foretas i forhold til faktisk antall studenter, og bruk av midlene avtales i samarbeidsavtale (jfr tilråding 1.B)

E. det bør tilrettelegges for årlig opptak av desentraliserte utdanningsopplegg i begrenset omfang

3. Tid og kompetanse til veiledning

Økt kvalitet på praksisveiledningen forutsetter at praksisfeltet tilføres tid og kompetanse til å utføre det veilednings- og utdanningsansvar som pålegges i lov om kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det bør utvikles like modeller blant ulike utdanninger for overføringer til praksisfeltet.

Utvalget foreslår at

A. det stilles krav til formell veiledningskompetanse for sykepleiere som veileder studenter i klinisk praksis

B. arbeidsgiver (praksisfeltet) utvikler program for kompetanseheving og legger til rette for at sykepleiere som skal være praksisveiledere får utvikle veiledningskompetanse

C. høgskolen tilføres midler for å tilby kurs og utdanning i veiledning for høgskolens praksisveiledere. Omfang konkretiseres og nedfelles i samarbeidsavtale mellom partene

D. midler til praksisveiledning innbakes i funksjonstilskuddsordningen (jfr. 2B) og benyttes til å frikjøpe tid for sykepleiere som har ønske om og kompetanse til å veilede.

E. dersom KUF velger å opprettholde praksisveiledningsmidler må hele beløpet øremerkes i høgskolenes budsjett tildeling

F. regler for lønn og/eller honorar for praksisveiledning i sykepleierutdanningen må praktiseres på lik linje med andre som veileder høgskolestudenter i praksis

G. det opprettes kombinerte stillinger for tilsatte i høgskolene

4. Utprøving av prosjekter og modeller

Det er stort behov for mer systematisk kunnskap om didaktiske spørsmål knyttet til praksisstudiene i utdanningen.

Utvalget foreslår at

A. det avsettes kr 4 mill pr år i en 5-årsperiode. Høgskolene kan søke om prosjektmidler for å prøve ut og evaluere ulike modeller for å styrke kvaliteten på praksisstudiene, og vurdere hvordan forholdet mellom teori og praksis kan bedres

B. Fagrådet for helse- og sosialarbeiderutdanningene samler erfaring og forskning om praksisundervisning, og tar initiativ til å koordinere prosjekter på tvers av utdanningsmiljøer og høgskoler

C. det opprettes et forskningsprogram i Norges forskningsråd som spesielt fokuserer læring av praktisk kompetanse i profesjonsutdanningene i helse- og sosialfag

II. KRITERIER FOR EGNETHETSVURDERINGER I PRAKSISOPPLÆRINGEN

Utvalget viser til at Norsk Språkråd har vurdert begrepene egnethet og skikkethet, og anbefalt at skikkethet benyttes i forbindelse med utdanning fordi begrepet inneholder elementer av læring og danning. I Ot prp nr 13 (1998/99) om lov om helsepersonell brukes begrepet " å ikke være uegnet".

Utvalget foreslår at

A. begrepet skikkethet benyttes i forbindelse med sykepleierutdanning

B. institusjoner som utdanner sykepleiere bør fortsatt ha ansvar for skikkethetsvurdering av sykepleierstudenter

C. rammeplan for sykepleierutdanning bør inneholde krav til kontinuerlig oppfølging og vurdering gjennom hele studietiden

D. det nedsettes et utvalg som definerer skikkethet for sykepleiere og utarbeide klare definerte kriterier for skikkethetsvurdering.

E. dette utvalget tar med i sine vurderinger om det bør opprettes en skikkethetskommisjon ved utdanningene for å sikre system med skikkethetsvurdering

F. ved opptak til sykepleierutdanning må alle nye studenter få skriftlig informasjon om den vurdering av sykepleierskikkethet som utdanningsinstitusjonene skal foreta

G. høgskolene har ansvar for å samarbeide med praksisstedet om å utarbeide planer for hva studentene kan lære, og utforme kriterier som må oppfylles for å bestå studiekravene i praksis.

III. FORNYELSE AV AUTORISASJON - RESERTIFISERING

I forslaget til ny helsepersonell lov åpnes det for å stille krav om opprettholdelse av autorisasjon for enkelte grupper av helsepersonell.

Utvalget foreslår at

A. autorisasjon etter gjennomført sykepleierutdanning som følger nasjonal rammeplan opprettholdes

B. resertifisering eller fornyet autorisasjon etter grunnutdanning tilrådes ikke

IV. UTVALG TIL Å VURDERE UTDANNINGENS RAMMER

I forbindelse med høringsrunde på forslaget til rammeplan ga høringsinstansene tydelig tilbakemelding på at det er behov for å utvide sykepleierutdanningens rammer.

Utvalget er kjent med at en slik vurdering ligger utenfor vårt mandat. Likevel ønsker vi å påpeke at et samlet utvalg mener at det åpent bør vurderes hvordan sykepleierutdanningens totale rammer kan endres. En slik vurdering bør omfatte alle studier i sykepleie fra grunnutdanning, videreutdanning og studier på hovedfags- og doktorgradsnivå. Arbeidet bør ses i sammenheng med Mjøs-utvalgets utredninger, og det bør vurderes muligheter for å innpasse studiet i en Master-/Bachelorstruktur.

Utvalget foreslår at

A. det nedsettes et utvalg som vurderer hvordan sykepleierutdanningens totale rammer kan endres. Vurdering bør omfatte alle studier i sykepleie fra grunnutdanning, videreutdanning og studier på hovedfags- og doktorgradsnivå. Arbeidet bør ses i sammenheng med Mjøs-utvalgets utredninger, og det bør vurderes muligheter for å innpasse studiet i en Master-/Bachelorstruktur.

Medlemmet Ivar Walle støtter ikke tilrådingen under punkt D med slik begrunnelse:

Gradsstrukturen i høgre utdanning vil bli vurdert av utvalget som skal utrede høgre utdanning i Norge etter år 2000 (Mjøs-utvalget). Spørsmålet om etablering av Master-studier vil ventelig bli tatt opp i utredningen. Master-studier vil i tilfelle også bli vurdert for kandidater med grunnutdanning i sykepleie. På denne bakgrunn synes det hensiktsmessig å avvente tilrådingene fra Mjøs-utvalget og oppfølgingen av disse før en tar stilling til om strukturen i sykepleierutdanningen fra grunnutdanning til doktorgradsnivå bør vurderes i eget utvalg.

V. ØKONOMI

På bakgrunn av de store forskjeller i tildelt beløp pr sykepleierstudent som fremkom i utvalgets undersøkelse, vil utvalget understreke betydningen av at KUF's arbeid med å utvikle og forbedre databasen for statistikk om høyere utdanning intensiveres (St meld 26(1998-99). Ikke bare for å kunne sammenligne ulike høgskoler. Data vil også være betydningsfulle for å kunne sammenligne den interne fordeling mellom ulike utdanninger i de enkelte høgskoler.

Utvalget foreslår at

A. arbeidet med å utvikle gode indikatorer på kostnadsdrivende faktorer som praksisundervisning, kompetanseheving og reisekostnader intensiveres

B. at kostnader mellom statlige og private høgskoler som driver sykepleierutdanning sammenlignes, og at KUF i det videre arbeidet med å omfordele midler mellom de statlige høgskolene også vurderer forskjell i tildeling til sykepleierstudenter mellom private og statlige høgskoler

Lagt inn 8. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen