ANSETTELSESFORHOLD

10. Størrelse på stilling

Tabell 9 viser hvor mange som er tilsatt i hele eller halve stillinger eller annen stillingsprosent. Noen er tilsatt i delte stillinger mellom logopedi og annet arbeid og noen er ikke tilsatt som logoped.

Tabell 9 Stillingsstørrelse og ikke tilsatt som logoped

Kommentar:

Det er verd å merke seg at bare ca. 40% opplyser at de jobber hel stilling (100%) som logoped, og at ca.25% arbeider i delte stillinger eller reduserte stillinger. Ca. 30% opplyser at de ikke arbeider som logoped. Selv om det utdannes forholdsvis mange logopeder hvert år, er det altså mange som av ulike årsaker ikke bruker eller får brukt denne kompetansen i direkte arbeid med språk- og talehemmede.

Tabell 10 under viser hvordan logopeders tilsettingsforhold fordeler seg fylkesvis:

Tabell 10 Stillingsstørrelse fordelt på fylker

Under følger en liste over hva de som ikke er tilsatt som logopeder arbeider med/er tillsatt som:

11. Ansettelsesforhold (Hvem er arbeidsgiver ?)

Tabell 11 viser fordelingen mellom kommunalt, fylkeskommunalt, statlig eller privat tilsetting

Tabell 11 Ansettelsesforhold

Kommentar:

I denne tabellen fremkommer det at ca.68% har kommunal tilsetting og at 11% opplyser at de arbeider på privat basis. Det fremkommer ikke i hvor stor grad de tar private oppdrag, om det er hel- eller halv- tidsbeskjeftigelse eller om det er tilfeldige oppdrag logopedene tar på seg for å imøtekomme behovet for hjelp.

12.Arbeidssted kommunal sektor:

Tabell 12 viser hvilke arbeidssted de forskjellige logopedene har innen kommunal sektor. 67,7% opplyser at de har kommunal tilsetting.

Tabell 12 Arbeidssted kommunal sektor

Ved å se tallene fra tabell 9 der det fremgår hvor mange som ’ ikke er tilsatt som logoped’ sammen med tilsetting i kommunal sektor, får vi et bilde av hva logopeder som ikke er tilsatt som logopeder arbeider med

Tabellen under viser hvordan logopeder som ’ ikke er tilsatt som logopeder’ fordeler seg på ordinær tilsetting i grunnskole, voksenopplæring ,barnehage, og PPT:

Tabell 13 "ikke er tilsatt som logoped" sette sammen med kommunalt tilsatt

Under følger en liste over hva annet de forespurte arbeider med i kommunal sektor:

• ^2 stilling som kommunal fagrettleder.
• Alle barnehager og skoler i kommunen
• Alta kommune pr. i dag (lærervilkår), høsten 2000 PPT
• Arbeidssted i tilknytning til PPT.
• Etatsjef barnehage, skole, kultur
• Helse og sosial som logoped.
• Hjelpetjenesten for barn og unge - egen spesialpedagogisk fagtjeneste
• I språkbase lokalisert til grunnskole
• Kommunal musikkskole
• Kommunal skole
• Konsulentoppdrag i en annen kommune.
• Områdegeriatrisk tjeneste for Midt-Troms
• Oppdrag fra kommuner, leger, sykehjem m.m.
• Oppdrag PPT og BUP.
• Opplæringssenter
• Orkdal opplæringssenter
• Pedagogisk fagsenter
• Pedagogisk senter
• Prosjektleder for et større prosjekt som oppfølging av St. meld. nr. 23 (97-98).
• På interkom. spesialskole – vi dekker både grunnskole og videregående.
• Rehabilitering på statlig kompetansesenter
• Rehabiliteringssenter
• Ressurssenter tilknyttet skole
• Sentral spesialpedagogisk tjeneste
• Skole v/rehabiliteringssykehus
• Skoleavdelingen i oppvekstetaten
• Skolebasert logopedtjeneste, ungdomsskolen.
• Skolekontor (ped.konsulent)
• Sosial medisinsk beh.skole tilknyttet senter for barne- og ungdomspsykiatri (BUP).
• Spesialpedagogisk fagtjeneste, Hjelpetjenesten for barn og unge.
• Spesialpedagogisk senter/VO
• Spesialpedagogisk team
• Spesialpedagogisk team – Stavanger kommune
• Spesialskole (også ute integrerte elever) og ressurssenter.
• Språkbase
• Språkgruppe for barn
• Sunnaas sykehus skole
• Sykehus
• Sykehus med kompetansesenterfunksjon
• Sykehus, rehab.avd., men kommunalt ansatt under VO/spes.ped.senter for å ha en faglig tilhørighet.
• Sykehusskole – grunnskole
• Tar afasipas. av og til.
• Tilknyttet kommunens ressurssenter m. PPT.
• Vega rådhus

13Arbeidssted fylkeskommunal sektor:

Tabell 14 viser hvilke arbeidesteder/tilsettinger logopeder har innen fylkeskommunal sektor. 11% opplyser at de har fylkeskommunal tilsetting.

Tabell 14 Arbeidssted fylkeskommunal sektor

Under følger en liste over hvilke andre tilsettinger (1,3%) de forespurte hadde innen fylkeskommunal sektor:

• Barne- og ungdomspsyk. poliklinikk
• Arbeider i sykehus, men er skoleansatt.
• Spesialpedagogisk senter
• Spesialpedagogisk senter i Nordland.
• SMI – skole / fylkeskommunal arbeidsgiver
• Gjennomgående tjeneste
• Enhet skole i Frogn
• Oppdrag fra fylkeskommunen
• Kommunens institusjonsundervisning (fylkeskommunal)

14.Arbeidssted statlig sektor:

Tabell 15 viser hvilke arbeidesteder/tilsettinger logopeder har innen statlig sektor. 11,4% opplyser at de har statlig tilsetting.

Tabell 15 Arbeiderssted statlig sektor

Under følger en liste over hvilke andre tilsettinger de forespurte har i statlig sektor:

• RTV (engasjement)
• Språkbase
• Privat høgskole
• Folkehøgskole
• Toll- og avgiftsdirektoratet
• Spesialpedagogisk avdeling
• Spesialpedagogisk senter
• Sos.med. institusjon

Oppsummering og kommentar vedr. logopeders arbeidssted/tilsetting.

Vi vet at logopeder tilsatt i PPT (170 +23=193) i det vesentlige arbeider som saksbehandlere og driver systemrette arbeid. De har derfor i liten grad mulighet til å gi direkte hjelp til brukerne.

Vi vet videre at de som arbeider i kompetansesentersystemet (54) heller ikke i særlig grad gir direkte hjelp.

Det er 194 som opplyser at de ikke arbeider som logopeder.

De som arbeider ved universitet og høgskoler (4+5=9) driver ikke individrettet arbeid. Av de som opplyser at de er tilsatt som "annet", kan vi trekke fra halvparten (38). Dette utgjør til sammen 488 logopeder, det vil si at ca 66% ikke gir noen form for direkte hjelp til brukere med språk- og talevansker.

15.Privat praksis:

Tabell 16 viser hvilke instanser som finansierer det private tilbudet. I hovedsak er det trygdekontorene som utbetaler refusjon for behandling hos logoped. Dette tilbudet gis direkte til bruker som individrettet tjeneste. Salg av tjenester til kommuner og fylkeskommuner er nærmere spesifisert etter tabell 17.

Tabell 16 Finansieringsordninger for privat praksis.

Kommentar:

Det kan stilles spørsmål om hvorfor ikke antallet som har krysset av på at de driver privat praksis ( 82 hentet fra tabell 11) er det samme som antallet som arbeider etter avtale med trygdekontoret (150 fra tabell 16). En sannsynlig forklaring kan være at det er de som driver en mer organisert privat praksis på hel eller halv tid som utgjør 82. De øvrige som opplyser at de driver privat praksis etter avtale med trygdekontoret er sannsynligvis i form av enkeltoppdrag av kortere el lengere varighet, men at de har fast tilsetting for øvrig kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig.

For å finne ut noe mer om disse tallene har vi sett privat praksis sammen med hel- og delt stilling som logoped for å se om dette gir noen forklaring på de ulike tallene. Dette er satt opp i tabell 17.

Tabell 17 Privat praksis sette sammen med hel eller halv tilsetting som logoped.

Dette ga som resultat at 25 som opplyser at de driver privat også opplyser at de er tilsatt i hel stilling som logoped, og 12 opplyser at er tilsatt i delt stilling logoped/annet arbeid, til sammen 37. Det resterende antall (150-37=113) kan man anta tar på seg private oppdrag ved siden av annet arbeid.

Når private opplyser at de selger tjenester til kommuner og fylkeskommuner er det følgende etater som kjøper tjenester:

• Logopedisk senter
• Fylkessjukehus
• Andre kommuner
• Videregående skole
• Sykehus
• PPT
• Arbeidsmarkedsetaten
• Rehab. sykehus
• Holder kurs, privat næring
• Sentralsykehuset i Akershus
• Stensby sykehus
• SSH Hamar, Elverum, Kongsvinger.
• Høgskoler
• Voksenoppl. senter
• Vestfold sentralsykehus

Salg av tjenester til statlige institusjoner:

(Ikke alt som er oppgitt kan sies å være statlig institusjoner, men det som er satt opp under er det som er opplyst på spørreskjemaet)

• Arbeidskontor
• Høgskoler
• Universitet
• Arbeidsmarkedsetaten
• Drøbak rehabiliteringssenter
• Diverse, holder kurs, privat næring.
• TAKO-senteret,
• Ressurssentre
• Rehabilitering
• Statens utdanningskontor i Vestfold

Salg av tjenester til private foretak:

• Privat grunnskole
• Private
• NRK
• Reiselivsbransjen (forebyggende/stemme)
• Foreldre, enkeltpersoner betaler for å få direkte hjelp
• Cato Zahl Pedersen senteret
• Internasjonal skole i Stavanger
• Samarbeid m/ØNH-lege om stemmeprbl.
• Foredrag
• Leger
• Eget firma.
• Engasjeres av foreldre

Privat praksis etter annen avtale:

• Utredning av dysleksi for privatpersoner
• Private oppdrag
• Har enkeltklienter henvist fra sykehus – stemmevansker

16.Kjøper offentlige etater tjenester hos logoped(er) fra andre offentlige etater i din kommune eller fra andre kommuner? (Eks. sykehus kjøper tjenester fra VO)

118 (15,9%) svarer ja på dette spørsmålet. Eksempler på hvilke offentlige etater som kjøper tjenester av hvem følger under:

• Fylkeskommunale sentre – utredninger via PPT
• Logopedisk senter
• Det hender andre kommuner kjøper tjenester fra VO.
• Logopedtjeneste fra nabokommune (Orkdal)
• Fylkeskommunen kjøper logopediske tjenester fra Stord kommune og fra en pensjonert logoped.
• Fylkeskommunen/Bærum sykehus
• PPT kjøper tjenester fra privatpraktiserende logoped.
• Sykehus kjøper tjenester fra VO.
• Kommuner, PPT
• Sykehus
• Vest-Agder fylkesskolekontor kjøper tjenester av Kristiansand kommune.
• Andre kommuner kjøper tjenester fra VO
• Østfold Logopedtjeneste
• Sentralsjukehuset i Rogaland kjøper logopedhjelp
• Kommunen kjøper også tjenester fra logoped i nabokommune.
• Kommunen kjøper tjenester fra fylkeskommunal rehabilitering.
• Nabokommuner kjøper fra private.
• Trygdekontoret kjøper tjenester av private logopeder og fra VO.
• Kommunalt og privatpraktiserende
• Sykehuset kjøper logopedvurdering ved slagenheten.
• Trygdeetaten
• Arbeidsmarkedsetaten kjøper tjenester fra VO.
• Skolekont. (skoler/barnehage) kjøper tjenester hos PPT i nabokommunen.
• Skoleverket fra private logopeder
• Voksne med språk- og talevansker fra universitet, høgskoler kjøper tjenester ved logopedisk senter.
• Kommunene leier logopeder hos hverandre
• Logopedisk institutt, Homansbyen.
• Sonjatun, RITØ (Regionsykehuset i Tromsø)
• Videregående skole kjøper v/behov logopediske tjenester fra Vefsn kommune (spes.ped.senter)
• Skole/PPT (skolekontor)
• Fylkessykehuset kjøper tjenester fra Voss kommune.
• Trygdekontoret, PPT
• Noe fra trygdekontoret
• Fylket kjøper logopediske tjenester til sykehus og rehab.senter (fra komm.log.tjeneste).
• Logopedisk senter, innføringsklasser for fremmedspr., universiteter, høgskoler.
• Fylkeskommunen har ikke egen logopedtjeneste og må kjøpe tjenester fra kommunen.
• Min kommune kjøper tjenester fra lexolog i nabokommunen.
• Akershus fylke betaler 100% + 20% stilling på sykehus.
• Logopedisk senter, Trondheim og private logopeder
• Fylket kjøper tjenester av kom. til hjelp for afasiram. ved rehab.avd. under sykehus.
• En stillingshjemmel refunderes fra pleie/omsorg for at log.tjeneste i kommunen gir 100% til afasirammede (fra skoleetat til pleie/omsorg).
• Drøbak rehab.avd. kjøper tjenester for Oppegård kommunes innbyggere som er innlagt der. Om logopeden har vært ansatt i privat eller offentlig sektor har variert. Oppegård kommune betaler for tjenesten.
• Voksenopplæringen kjøper tjenester fra privatpraktiserende logoped som er bosatt i kommunen (VO har ikke tilsatt egen logoped.).
• Logopedtjenesten til grunnskolen.
• NTNU, andre kommuner i fylket.
• Volda trygdekontor kjøper tjenester fra VOS.
• Logoped i interkommunalt PP-kontor og unntaksvis fra et privat logopedsenter i en annen kommune.
• Videregående skole kjøper tjenester fra VO.
• Fylkessykehuset kjøper logopedtjeneste av Odda kommune.
• NTNU, forsvaret, arb.markedsetaten, fylkeskom., andre kommuner.
• Universitetet kjøper tjenester fra log.senter, fylkeskommunen (PPT vgs), forsvaret.
• NTNU, Sør-Trøndelag fylkeskom. (vgs.), arb.markedsetaten, forsvaret, andre kom. kjøper logopedtjenester fra Trondheim.
• Skole kjøper fra spesialskole i annen kommune.
• Harstad sykehus kjøper tjenester fra spes.ped.senter/VO