ARBEIDSOMRÅDE

17.Gir du hjelp i form av undervisning/behandling, utredning, prosjektarbeid o.l. til mennesker med språk- og talevansker?

Det var 89,7%(667) som svarte ja på dette spørsmålet. Dette ga en høyere svarprosent enn man kunne forvente ut fra resultatet på gjennomgangen av tilsettingsforhold. Denne gjennomgangen ga som resultat at ca.66% av logopedene ikke gir direkte hjelp til brukerne. Når så mange som nesten 90% svarer ja på spørsmålet i pkt. 17 henger det sammen med selve spørsmålet. Spørsmålet åpner for både direkte og indirekte hjelp til brukere med språk- og talevansker. Selv en som driver forskning ved et universitet eller systemarbeid fra en PP-tjeneste vil mene at det ytes en form for tjeneste som til syvende og sist kommer brukerne til gode i form av hjelp. En som er tilsatt som lærer ved en skole vil svare ja på spørsmålet når vedkommende gir hjelp til dyslektikere på skolen.

Tabell 18 under viser hvilke aldersgrupper det ytes hjelp til

Tabell 18 Aldersfordeling på logopedhjelp som gis

Totalen blir mer enn 667 fordi det var mulig å krysse av på flere alternativ.

Tabell 19 under viser hvor mange logopeder som er tilsatt i hel stilling og hvordan de fordeler seg på forskjellige aldersgrupper. Totalen blir her mer enn 295 som er antallet logopeder som opplyser at de er tilsatt i hel stilling som logoped (tabell 9 ) fordi det var mulig å krysse av på flere alternativer. Man kan godt arbeid med alle aldersgrupper i en full stilling som logoped. Tabellen over (tabell 18) viser at det er noen (63) som opplyser at de arbeider 100% med voksne.

Tabell 19

Kommentar:

Det ser ut til at det er ungdom (16-19 år) som får minst hjelp

18. Hvilke språk og talevansker arbeider du med? (anslå en fordeling i prosent som gir et bilde av høsten 1999) .

Tabell 20 viser hvilke språk- og talevansker det ytes logopediske tjenester i forhold til og i hvor stor grad, prosentvis, denne hjelpen gis.

Tabell 20. Språk- og talevansker som logopeder gir hjelp i forhold til

"Andre" vansker som logopeder gir hjelp til er dette listet opp under:

• Adferd, utagerende elever.
• ALS
• Alternativ kommunikasjon
• Apert syndrom.
• Artikulasjonskurs til skoler i retting av R og S-lyden.
• Autisme og Asperger.
• Barn som er henvist til BUP.
• Cornelia de Lange syndrom,
• Demyelis. sykd. + "locked inn"/alternativ kommunikasjon.
• Downs-syndrom
• Dysartrofoni
• Facial lammelse/massasje + øvelser.
• Fonologiske vansker
• Forsinket språkutvikling
• Fragilt x syndrom.
• Fremmedspråklige elever.
• Generelle lærevansker
• Habiliteringstjenesten med polikl. arbeid, observasjon, veiledning og utprøving av tiltak.
• Hodeskader
• Høyresidige skader
• IT/data, afasi
• Kognitive problemer
• Kombinasjon, for eksempel dysartri/dysfagi, dysartri/kognitive utfall
• Kommunikasjonshjelp til ALS – pasient.
• Konsentrasjonsvansker
• Lese-og skrivevansker som ikke skyldes dysleksi.
• Lesevansker pga. hemianopsi/neglekt
• MS
• Multifunksjonsh./døvblinde uten talespråk, avh. av "totalkommunikasjon".
• Multifunksjonshemmede.
• Mutisme
• Møbius syndrom,
• Nasal tale
• NCL – Nevronal lipofucinose m/følgetilstander.
• Nevrologisk progredierende sykdommer
• Nevrologiske vansker
• Norskundervisning til fremmedspråklige.
• Oralapraksi, taleapraksi
• Parkinsonisme
• Pers.utv.
• Personer med behov for kommunikasjonshjelpemidler
• PNN der fokus var statens ansvar for afasirammede og pårørende
• Pragmatiske vansker
• Psykisk utvikl.hemmede .
• Sakkyndighetsarbeid med rapportskriving
• Screening av 1. og 2. klassene
• Sosioemosjonelle vansker
• Språk/ADHD
• Språk/CP
• Språk/relasjonsskadde barn
• Språklig innhold hos funksjonshemmede barn
• Språklig og følelsesmessig deprivasjon
• Syndromer
• Synsforstyrrelser.
• Tegn til tale
• Tourette, hyperaktive, mangl. omsorg

19. Annet logopedisk arbeid :

I tabell 21 er det satt opp andre typer arbeidsoppgaver som faller inn under arbeidsområdet til en logoped. Det er verd å merke seg at 113 opplyser at de er med i brukerorganisasjoner. Disse er listet opp under.

Tabell 21 Annet logopedisk arbeid

I spørreundersøkelsen ble logopeden bedt kort å beskrive sitt arbeid med pårørende. Dette følger under:

Beskrivelse av arbeidet med pårørende:

• "Mini"- kurs rundt temaet "Å leve med afasi".
• Ansvarsmøter – ITO-plansamarb.
• Arbeider med foreldre (skole), lærere og barnehage. Tegn til tale undervisning.
• Arrangerer og deltar i grupper for foreldre til barn med omfattende språkvansker
• Deltar i foreldresamtaler med klassestyrer.
• Foreldregrupper, kursvirksomhet
• Forelesn. v/slagskole (sykehus)
• Gir informasjon om vanskeområdet og veiledning i forbindelse med utredninger og oppfølgingskurs.
• Grupper for pårørende. Informasjon til familie.
• Informasjon til pårørende og pleiepersonalet
• Informasjon, samarbeid, veiledning.
• Informasjon/veiledning i orofacial stimuleringsterapi ad.modem dr. Castillo Morales.
• Kommunikasjonssituasjon
• Konferansetimer i forhold til elevsaker
• Kurs/instruksjon i forb. med talehjelpemidler (mini-roll-talk)
• Lager felles temamøter/undervisningsopplegg for pas./pårørende.
• Lager opplegg til selvtrening hjemme/på skolen.
• Lager undervisningsplaner og rapporter til PPT fra skolen
• Modell-læring – foreldre deltar som oftest i timen.
• Nettverksmodeller hvor en del er foreldrene, f. eks. NFU, Downsnett personene
• Planlegging av pårørendekurs i tverrsektorielt/etatlig perspektiv.
• Samarbeid med pårørende og rehab.avd. ved sjukeheim som ledd i et totalt rehabiliteringstilbud
• Samarbeid med pårørende under pasientens opphold på sykehus + legge til rette etter utskrivning.
• Samordning av tilbud mellom foreldre/skole/avlastning/fritid
• Samtaler med foreldre.
• Som en del av det tverrfaglige arbeid i hab.teamet
• Sunnmøre Afasiforening/turer
• Tverrfaglig teammøte m/pårørende, pårørende deltar i timer, telefonkontakt
• Veiledning til pårørende til afasirammede
• Veiledning i forhold til kommunikasjon i møte med afasiram. og til foreldre.
• Veiledning av foreldre i forhold til tidlig språkstimulering.
• Veiledning foresatte
• Veiledning i forhold til artikulasjonstrening.
• Veiledning i forhold til lærer, foreldre, PPT.
• Veiledning til pårørende til døvblitte (Sudden deafness).
• Veiledning, indirekte stammebehandling
• Veiledning/rådgivning
• Være med å løse opp i en del praktiske problemer i hverdagen

Arbeid med og i brukerorganisasjoner er listet opp under:

• Afasiforbundet i Norge og lokalforeninger
• Parkinsons
• Autismeforeningen
• Norsk dysleksiforbund
• Interkommunal afasigruppe
• NIFS
• CP-forbundet
• Landsforeningen for trafikkskadde,
• Foreldreforeningen for handikappede barn
• Pårørendeforening afasi.
• Foreldreforeningen for leppe-kjeve-ganespalte.
• Norsk landsforening for laryngectomerte.
• Foreldreforeningen for barn med språkvansker
• Slaggruppe
• Handikappede barns foreldreforening
• Knappen (spisevansker hos barn)
• NLFL
• PU – lokalt

20.Finnes det organisert nettverk (møteplasser, fora) for logopeder i din kommune/ditt fylke:

Det var 63,7% (474) svarte ja på dette spørsmålet

Svært mange oppfatter aktiviteter i de lokale logopedlagene som deres nettverk. Disse lokallagene har satt igang mange forskjellig tiltak for at logopeden kan møtes til faglige møter og utveksling av problemstillinger. Kompetansesentrene, Bredtvet og Eikelund har organiserte nettverk for grupper av logopeder i omkringliggende områder. Logopedisk senter i Trondheim og Logopedisk senter Helgeland arrangerer samlinger i sine regioner.

Eksempler på det som oppfattes som organiserte nettverk er listet opp under:

• Logopedene i kommunen (5 pers.) har møte hver 14. dag som del av 190 timers rammen for lærere.
• Lokale logopedlag an Norsk Logopedlag, i alt 12.
• Logopeder som jevnlig møtes til faglige diskusjoner fra 1 gang i mnd til 3-4gg pr. år.
• Statlig/kommunalt ansatte logopeder som arbeider med afatikere møtes jevnlig, og lokallag NLL arrangerer flere møter pr. semester.
• 3 logopeder på arbeidsstedet har ett ukentlig team-møte, alle logopedene i kommunen (5 stk.) har som mål å møtes 1g/mnd.
• I regi av regionslaget prøver logopedene å møtes hver måned
• Forsøk på uformelle møter på kveldstid.
• Møtes en og annen ettermiddag og tar en prat om arbeidet og ulike aktuelle problemstillinger.
• Møte mellom hjelpetjenesten (PPT) og log.senter
• I kommunen: 3 logopeder møtes 3 g. pr. år. Interkommunalt: Det er 9, logopeder + 1 audioped. Møtes ca 5 g. pr. år
• Møter – Eikelund kompetansesenter
• Kommunelogopeder (4) fra tre forskjellige kommuner i Vesterålen møtes regelmessig.
• 10 logopeder møtes jevnlig ca. 8 g. pr. år.
• Logopedmøter annenhver uke på arbeidsplassen + team og utviklingsarbeid i logopedgruppen Akershus lokallag av NLL.
• Norsk stemmeped. Forum.
• Månedlige møter hvor faglige temaer inkl. følgetilstander diskuteres i regelmessige faglige samarbeidsmøter mellom LSN og Helgeland rehabilitering.
• Til en viss grad via klubben på arbeidsplassen.
• Logopedene i Nord-Trøndelag samles ca 2 – 3 g. pr. halvår.
• Interkommunalt nettverksamarb. med log. fra Lindås, Radøy, Meland og Masfjorden kom.
• Faste teammøter 1 gang pr. uke + samarb.møter 1.g./ mnd. med logopeder i PPT.
• Samarbeidsmøter 1g/mnd. for logopeder som arbeider i språkbaser
• Har nettopp startet opp et språknettverk som skal fungere frem til sommeren. Her er tre logopeder + andre som jobber med språk
• Grunnskolelogoped og logoped for utskrevne sykehuspasienter og meg møtes fast en gang pr. uke 1 – 2 timer.
• Møter med valg av problemstillinger ca. 1g/14dag
• Flere lokale grupper i Rogaland
• Taleflytnetttverk
• Innherred har eget forum. Vi treffes ca. 1g./mnd. kursinformasjon, case-diskusjoner, utveksling av idéer mht. tester, metodikk v/tiltaksfase og lignende
• Logopedmøter i "afasigruppe" i forhold til arbeidsstedet.
• Logopeder som jobber med voksenlogopedi samles et par ganger i halvåret til faglige samtaler.
• Skoleetatens logopedtjeneste
• Vi er fem logopeder (fordelt på 3 kommuner) som møtes regelmessig. Vi studerte sammen i Trondheim, og fortsetter ennå med "studiegruppa".
• KomSa – IT-konferansesystem som organiseres fra Sandfallet kompetansesenter
• Logopedtjenesten i min kommune har faste månedlige møter med administrativ og faglig informasjon
• Er med i nettverk for logopeder fra habiliteringstjeneste på kom.nivå. Er også med i nettverk på tvers av kommuner., dannet etter endt utdanning.
• Logopedene som jobber med barn fra 0-16 år i Skedsmo har møter ca. 1g/mnd. Tema + sosialt samvær.
• Nettverksgruppe i Molderegionen.
• Nyetablert nettverk for Hallingdal.
• "Logopedforum" Romsdal hvor vi møtes 3 – 4 g./år til sosial- og faglig påfylling.
• En gang pr. mnd. samling for "Jærlogopedene".

21.Hva er grunnen til at du ikke gir hjelp til mennesker med språk- og talevansker?

I tabell 21 under er det satt opp hvilken grunn logopeder gir for at de ikke gir hjelp til språk- og talehemmede.

Tabell 21. Grunn for at det ikke arbeides med språk- og talehemmede