5 Tilrådinger

Gjennomgangen av lovverket og de ulike velferdsordningene viser at ansvaret for studentvelferden er klart på de aller fleste områder. Vertskommunene har et overordnet ansvar for de basale velferdsbehovene for alle studenter som oppholder seg i kommunen. Studentsamskipnadene tilbyr velferdsordninger som supplerer det kommunale tilbudet på flere områder. Mens de kommunale ordningene er generelle ordninger som omfatter alle grupper innbyggere, er samskipnadenes tilbud utdanningspolitisk begrunnet og målrettet mot studentgruppen som brukere.

Gjennomgangen foran viser at det er spesielt tre områder det er viktig å ta fatt i for å gi bedre og mer likeverdige forhold for alle studenter, uavhengig av studiested. Dette er:

• Tomte- og prisproblematikken for studentboliger og -barnehager i pressområdene

• Funksjonshemmede studenter og prinsippet om lik rett til utdanning

• Studentenes muligheter for politisk deltakelse

Det første og andre kulepunktet er sentrale i tilrådingene, selv om utvalget er delt på noen av forslagene. Når det gjelder det tredje kulepunktet, har dette sammenheng med folkeregisterforskriften og reglene for hvor studenter skal registreres og føres i manntall, jf. drøftingene i kapitel 4.2. Som det går fram av drøftingen av mandatet, ligger det utenfor denne arbeidsgruppas mandat å anbefale eller fraråde en eventuell forskriftsendring. Det kommer derfor ingen forslag til dette punktet under kapittel 5.

Tilrådingene i dette kapittelet er gruppert etter de samme velferdsområdene som i kapitlene foran, med forslag til tiltak og korte begrunnelser under de fleste velferdsområdene. Der ikke noe annet går fram, er forslagene enstemmige.

5.1 Boliger og tomter til studentboliger

1. I hver vertskommune bør det etableres et samarbeidsforum mellom kommuneledelse, ledelsen ved utdanningsinstitusjon(ene), studentsamskipnad og studenter.
   
   Dette forumet bør ha faste møter en eller flere ganger i året, der de diskuterer saker av felles interesse. Bolig- og tomteproblematikken bør være helt sentrale tema på disse møtene. Forumet bør også drøfte andre velferdsspørsmål med tanke på å oppnå en felles forståelse for hvilket ansvar vertskommunenes har for studentene og studentvelferden. Hovedhensikten med dette forumet må være å bedre informasjonsflyten og kommunikasjonen mellom kommune og utdanningsinstitusjon.
   
2. Vertskommunene bør vurdere behovet for studentboliger allerede i kommuneplanprosessen, og bør etter drøftinger med samskipnadene og utdanningsinstitusjonene, eventuelt sette av aktuelle tomter i arealdelen av kommuneplanen.
   
   Kommunene bør ha en langsiktig strategi for hvor de ønsker at studentboligbyggingen skal skje. Det er viktig å sikre at de arealene som egner seg best til dette formålet reguleres på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at det finnes tilgjengelige og aktuelle tomter den dagen det blir aktuelt å bygge studentboliger, og for å hindre at disse arealene blir disponert til andre formål. Etableringen av studentboliger vil på den måten også inngå som en del av byutviklingen / tettstedsutviklingen i kommunene.
   
3. Vertskommunenes positive bidrag i regulerings- og byggeprosessen er viktig for en vellykket og effektiv etablering av nye studentboliger.
   
   Dette omfatter både rask saksbehandling og eventuell politisk behandling av planene, god kontakt med utbygger for å unngå misforståelser og forsinkelser og smidighet i forhold til særskilte krav som ikke passer så godt for denne typen boliger (p-plasser, garasjeanlegg og lignende).
   
4. Arbeidsgruppa støtter stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte, på det punktet der kommunene oppfordres til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering og utleieboliger i samarbeid med Husbanken, boligbyggelag, studentsamskipnader og lokale private aktører.
   
   Dette er særlig viktig i pressområdene, der mange grupper har problemer på boligmarkedet. Det er viktig at regjeringen følger opp slike handlingsplaner med finansieringsordninger i Husbanken, gjennom etableringslån, kjøpslån, oppfølgingslån og boligtilskudd. Vertskommunene bør også vurdere behovet for studentboliger ved etterbruk av institusjoner/bygninger som er frigjort etter HVPU-reformen eller på grunn av bygging av omsorgsboliger.
   
5. Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder bør endres og utvides til også å omfatte studentboliger.
   
   I dag kan kommunene bruke forkjøpsretten på vegne av leietakere som ønsker å overta en gård som borettslag eller sameie. Denne retten bør utvides til også å omfatte samskipnader som ønsker å drive utleie av studentboliger.
   
   Punktene 6-8 er fremmet av et flertall av arbeidsgruppa (Mæhle, Pedersen, Hernæs, Holstad, Bernstrøm, Gravås og Moen).
   
6. Vertskommunene bør ta et større ansvar for å tilrettelegge for økt studentboligbygging gjennom en prispolitikk som bidrar til å holde prisene på utleieboliger på et akseptabelt nivå.
   
   Dette kan i praksis dreie seg om å gi bort eller å selge tomter til redusert pris, avstå tomter til fri disposisjon for samskipnadene, gi økonomisk støtte til tomteervervelse fra private eller gi rentefrie lån ved slik ervervelse. På den måten kan vertskommunen og studentsamskipnaden dele på ansvaret for å gi studentene boliger til en akseptabel pris.
   
7. Vertskommunene bør videreføre en gunstig prispolitikk på festeavtaler med studentsamskipnader og boligstiftelser som leier ut boliger til studenter.
   
   En økning av festeavgiftene til markedsnivå, som flere kommuner diskuterer, vil bidra til å øke prisene kraftig på utleieboligene for denne gruppen. Argumentasjonen for dette punktet er den samme som for punktet foran.
   
8. Staten bør fortsatt vurdere å stille offentlige tomter til disposisjon for studentboliger. Staten bør også i helt spesielle tilfeller vurdere å kjøpe opp tomter fra kommuner eller private, for å la Statsbygg leie disse videre vederlagsfritt til studentsamskipnadene til boligformål.
   
   Dette er først og fremst aktuelt hvis det er eneste mulighet for å realisere planlagte boligprosjekter innen akseptable kostnadsrammer.
   

5.2 Barnehageplasser og tomter til studentbarnehager

9. Vertskommuner og studentsamskipnader bør i noen tilfeller inngå samarbeid om bygging og drift av barnehager.
   
   Dette kan spesielt være aktuelt i små kommuner med usikker og ujevn etterspørsel etter studentbarnehageplasser. Både kommune og samskipnad kan ha fordeler ved et slikt samarbeid.
   
10. Samskipnader må kunne bruke barnehagetilskuddet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til å delfinansiere plasser for studentbarn i kommunale barnehager.
    
    I dag er reglene for dette så strenge at det hindrer en slik bruk av tilskuddsmidlene. Dette er ikke en ordning som bør få noe stort omfang, men kan være aktuelt der det ikke er stort nok potensiale for å etablere egen studentbarnehage.
    
11. Kommunene bør vurdere behovet for å sette av aktuelle og godt egnede tomter til studentbarnehager i arbeidet med kommuneplanen, etter drøftinger med samskipnadene og institusjonene.
    
    Argumentasjonen for dette er i hovedsak den samme som for forslag nr. 2. Punktet bør også sees i sammenheng med forslag nr. 9.
    
    Punktene 12-13 er foreslått av et flertall av arbeidsgruppa (Mæhle, Pedersen, Hernæs, Holstad, Bernstrøm, Gravås og Moen)
    
12. Vertskommunene bør, i den grad det er mulig, vurdere å avstå tomter vederlagsfritt eller til redusert pris til studentbarnehageformål, gi økonomisk støtte til tomtekjøp fra private eller gi rentefrie lån.
    
    Kommunenes prispolitikk på tomter til barnehager har betydning for barnehagebygging for studenter. Kommunene bør på dette området føre samme politikk overfor studentbarnehagene som overfor andre private barnehager.
    
13. Kommunene bør opprettholde gunstige festeavtaler for studentbarnehager for å bidra til å holde barnehageprisene på et så lavt nivå som mulig.
    

5.3 Helsetjenester

14. Både før og etter innføringen av fastlegeordningen bør samskipnadene og kommunene samarbeide om helsetjenester for studenter.
    
    Dette kan bl.a. gjøres ved en bevisst "kanalisering" av studentene til noen utvalgte leger i kommunen slik at disse kan bygge opp studentrelatert kompetanse. Dette bør følges opp med kontaktmøter mellom partene for å oppnå noen av de fordelene de etablerte studenthelsetjenestene har.
    
15. Studiekommune og samskipnad bør vurdere samarbeid om etablering av helsestasjon for ungdom/studenter.
    
    Denne aldersgruppen har til en viss grad de samme behovene og problemene, og både kommunen og studentene kan ha fordeler av et slik samarbeid.
    

5.4 Sosialtjenester

16. Studenter må sikres individuell behandling i sosialetaten. Både ansatte i sosialetaten og studentene selv må få mer informasjon om hvilke rettigheter studentene har på dette området.
    
17. Det bør foretas en grundigere vurdering av pleietrengende og bevegelseshemmede studenters reelle muligheter for å få nødvendige pleie- og omsorgstjenester, herunder en gjennomgang og vurdering av dagens ansvarsdeling og finansieringsordning.
    
    Det er behov for å skaffe bedre dokumentasjon av dagens omfang og framtidas behov for slike tjenester. Dette for å sikre at prinsippet om lik rett til utdanning skal gjelde også for denne studentgruppen.
    

5.5 Kollektivtransport

18. Kommunene må planlegge gode kollektivløsninger både med tanke på nye og eksisterende studentboliger, i samarbeid med fylkeskommunene. Nye studentboliger bør tilstrebes lagt til områder med god kollektivdekning.
    
    Når det gjelder nye boligområder, er dette i tråd med de rikspolitiske retningslinjene på området. Arbeidsgruppa mener at dette er et viktig tiltak også for etablerte studentboligområder.
    
19. Studiefylke og hjemfylke bør i større grad samarbeide for å finne raske og gode løsninger for tilrettelegging av transport for bevegelseshemmede studenter til og fra studiestedet.
    
20. Fylkeskommunene bør vurdere innføring av studentkort på kollektivreiser, spesielt der dette kan bidra til å redusere presset på boligmarkedet i sentrumsnære områder og tettsteder.
    

5.6 Kulturtilbud

21. Studenter, samskipnader, utdanningsinstitusjoner og kommuner bør vurdere samarbeid om bygging og felles utnytting av kulturbygg/studenthus på mindre studiesteder.
    
    Dette kan gi en bedre utnytting av bygningsmassen og dermed også gi økonomisk gevinst. I tillegg kan slik samarbeid øke sjansene fr å få realisert planene. De ulike brukergruppene bør ha anledning til å delta i planleggingen og bidra med sine ønsker og krav til både utforming og bruk.
    
22. Kommuner og samskipnader bør i større grad samarbeide om idrettsbygg / svømmehaller, der det ikke er grunnlag nok for flere anlegg.
    

**********************

Særmerknad til kapittel 5 fra medlemmene Trålim, Tveit og Hauger:

Som påpekt i avsnitt 3.1.1 er det gode grunner til at staten ikke detaljstyrer kommunenes boligbygging, inkludert bygging av studentboliger og studentbarnehager, i plan- og bygningsloven. Dette kan blant annet begrunnes med at lokale løsninger sikrer større grad av fleksibilitet og treffsikkerhet i forhold til de samlede kommunale behov, og dermed en mer helhetlig boligpolitikk. I tillegg vil økonomiske rammebetingelser variere, og kommunenes utbygging må stå i forhold til dette. Det er også viktig å påpeke, som fremhevet flere steder i rapporten, at studentboliger kun er et supplement til det ordinære boligmarkedet og at antallet studenter i en kommune vil variere over tid. Blant annet har både kapasitet og søkning endret seg mye i løpet av 90-tallet. Dette understreker behovet for at staten legger til rette for en fleksibel boligpolitikk i kommunesektoren.

Videre vil vi påpeke at det flere steder i rapporten fremkommer at de aller fleste kommunene gir en eller annen form for økonomisk støtte til tomteervervelse, og at erfaringene i all hovedsak er at de fleste kommuner er velvillig innstilt til å skaffe tomter til studentboliger og bidrar positivt i planprosessen. Det bør også understrekes, som påpekt i rapporten, at de største kommunene har spesielle utfordringer med hensyn til boligutbygging, blant annet på grunn av en generell knapphet på sentrale tomter og store grupper vanskeligstilte innbyggere. På bakgrunn av ovennevnte kan disse representantene i arbeidsgruppa ikke på generelt grunnlag støtte forslagene om at kommunene gjennom prispolitikken bør ta større ansvar for tilrettelegging for økt studentboligbygging og bygging av studentbarnehager, eller forslaget om at staten i helt spesielle tilfeller bør vurdere å kjøpe opp tomter for at studentsamskipnadene skal kunne disponere disse vederlagsfritt til bygging av boliger eller barnehager.