6 Økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvenser

De fleste tilrådingene i rapporten er videreføringer eller utvidelser av eksisterende ordninger og politikk, og har derfor få eller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Forslagene om å etablere samarbeidsfora (lokale vertskommuneutvalg) og å avholde regelmessige kontaktmøter mellom studentsamskipnad og kommunehelsetjeneste, vil kreve noe administrasjon og planlegging fra alle involverte parter, men ubetydelige kostnader.

Forslag nr. 5 vil kreve en endring i lov om kommunenes forkjøpsrett til leiegårder. Dette vil være en liten endring i forhold til dagens lov, med ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslagene som gjelder økt samarbeid mellom samskipnader og kommuner om bygging og drift av ulike velferdstilbud, kan gi noen økonomiske innsparinger for begge parter, der alternativet er å etablere og drive parallelle tilbud med ledig kapasitet.

Forslag nr. 17 angående funksjonshemmede studenter vil kreve et kartleggings- og utredningsarbeid med påfølgende kostnader og administrasjon.

De forslagene som er fremmet av flertallet av arbeidsgruppa for å bedre boligdekningen vil medføre økte kostnader for både vertskommuner, fylker og staten. Omfanget av disse utgiftene vil variere, avhengig av omfanget på de tjenestene/tilskuddene som ytes.

Det er også viktig å understreke at de tiltakene som er foreslått har som målsetting å bedre studiesituasjonen for studenter. Disse tiltakene kan igjen bidra til at flere studenter kan fullføre påbegynte studier eller fullføre studiene på normert tid og dermed bedre gjennomstrømningen ved studiestedene. Tiltakene vil på den måten gi en samfunnsøkonomisk gevinst.

De forslagene som er fremmet av flertallet om kommunenes økte ansvar for tilrettelegging for bygging av studentboliger, vil i hovedsak rette seg mot kommuner i pressområdene. En oppfølging av disse forslagene kan bidra til å kanalisere flere studenter til disse områdene ved at de mindre studiestedene mister noe av det konkurransefortrinnet de har hatt med sin relativt gode boligdekning og lavere priser. Disse forslagene kan derfor ha noen negative distriktspolitiske konsekvenser. Det er usikkert hvor stor effekt slike tiltak vil ha på studentstrømmen, sett i forhold til faglige preferanser og generelle trender i studentmassen.

Forslagene har ingen likestillingspolitiske konsekvenser.