1 OPPDRAGET

1.1 Arbeidsgruppens oppnevning og sammensetning

Arbeidsgruppen ble oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet i brev av 12.10.1999.

Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer:

Sigmund Sunnanå - Styret for statlig spesialpedagogisk støttesystem (leder)

Svein Arne Peterson - Norges Døveforbund

Kenneth Stien - Hørselshemmedes Landsforbund

Sissel Gerritsen - Landsstyret for FAU ved døveskolene

Elin Nordaune - Hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag

Anne Bakken - Kompetansesentra for hørselshemmede

Bjørn Jonassen - Kompetansesentra for hørselshemmede

Aase Nordeng – Kommunenes Sentralforbund

Harald Garder Beil – Oslo kommune

Eva-Signe Falkenberg – Universitet/høgskole

Ingrid Fylling – Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Øystein Stette, Statlig spesialpedagogisk støttesystem, har vært sekretær for arbeidsgruppen.

Representanter fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet samt leder for styret for Statlig spesialpedagogisk støttesystem og leder for Sektorstyre hørsel har hatt møterett.

1.2 Mandat

1.2.1 Bakgrunn for mandatet

I brevet av 12.10.1999 skriver Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet:

"1. Det lovmessige ansvar lokalt - det statlige støttesystemets oppgaver

Kommunene og fylkeskommunene har et lovfestet ansvar for å tilrettelegge opplæringen for alle barn, unge og voksne, også for dem med særskilte behov. For å bistå kommunesektoren i dette arbeidet har staten opprettet spesialpedagogiske kompetansesentra på ulike vanskeområder (syn, hørsel, språk/tale, atferd, sammensatte lærevansker). Sentrenes virksomhet er ikke lovfestet. Sentrene har som overordnet mål å medvirke til at kommuner og fylkeskommuner får veiledning og støtte for å sikre kvaliteten på opplæringstilbudet lokalt. Dette innebærer bl a systemrettede og individrettede oppgaver ved blant annet

å utvikle spesialpedagogisk kompetanse for elevgrupper med store og sammensatte behov gjennom kartlegging, diagnostisering, rådgivning og utviklingsarbeid

å tilby foreldre, lærere og andre fagpersoner mv kurs og etterutdanning (kompetansespredning)

å ta del i forpliktende nettverksarbeid omkring enkeltelever (tverrfaglig og tverretatlig samarbeid)

å sikre skole-, internat- og miljøtilbud for elever når lokalsamfunnet mangler kompetanse

2. De ulike sektorenes (vanskeområdenes) utvikling de seneste årene

For blinde/svaksynte elever ble de statlige skole- og internattilbudene gradvis nedtrappet fra ca 65 heltidselever i 1992/93 til 0 heltidselever i 1995, mens statlige skole- og internattilbud for elever med sammensatte lærevansker/psykisk utviklingshemming er redusert fra ca 175 heltidselever i 1992 til omkring 5 elever i 1999. Innenfor atferdssektoren og språk/tale ble tilbudet til heltidselever avviklet i 1993 (henholdsvis 11 og 6 elever i 1992). Disse elevgruppene er nå i kommunale/fylkeskommunale tilbud lokalt. Dette har medført at de statlige sentrenes tjenesteprofil innenfor disse sektorene er til dels betydelig endret de siste årene, med gradvis større vekt på utadrettet bistand til de opplæringsansvarlige etater lokalt.

Innenfor hørselssektoren har antall elever med heltidsopplæring ved statlige/statlig finansierte kompetansesentra ligget relativt stabilt fra 1992/93 og fram til i dag, dog svakt synkende. Pr 1. mars 1998 var det i alt 308 elever (inkl ca 10 døvblinde) innenfor førskole, grunnskole og videregående skole som fikk opplæring i et tegnspråklig miljø ved disse sentrene. I tillegg kommer tilbud ved hørselssentrene til elever med deltidsopphold (kortere opphold for tegnspråklige elever som får opplæring i hjemkommunen) og til elever med elevkurs (tunghørte elever med opplæring i hjemkommunen/ hjemfylket). I hele perioden har omkring 2/3 av de statlig finansierte hørselssentrenes totalforbruk vært knyttet til skole- og internattilbud og 1/3 til utadrettet virksomhet.

3. Samlet oversikt over heltids skoletilbud for tegnspråklige elever i statlig og kommunal/fylkeskommunal regi

I tillegg til statlige tilbud blir heltidsopplæring for tegnspråklige elever også ivaretatt i kommunal og fylkeskommunal regi. Oslo kommune har egne skoletilbud, og gir undervisning til de fleste døve elever i Oslo samt noen elever fra nabokommunene. Tilbud i egen kommunal eller fylkeskommunal avdeling/ hørselsklasse/ skole/ knutepunktskole finnes også i Vestfold og Sør-Trøndelag. Dessuten er det tegnspråklige elever på alle opplæringsnivåer i vanlig hjemmeskole i kommunal/ fylkeskommunal regi. For de ulike opplæringsnivåene kan det gis slik samlet oversikt over heltids skoletilbud for tegnspråklige elever (inkl. døvblinde) pr 1. mars 1998, fordelt på statlige (statlig finansierte) og kommunale/fylkeskommunale tilbud:

Kilde: Styret for kompetansesentra og St meld nr 23 (1997-98), side 71. (Merknad: Elevtallet i de lokale tilbudene er noe usikkert, spesielt innenfor videregående opplæring).

4. Faglige utviklingstrekk - mål for brukerne

Det er et viktig mål at elever og foresatte får størst mulig reell frihet til å velge opplæring i og på tegnspråk, enten i særlige tegnspråklige miljøer eller i vanlige skoler, både på grunnskolens og videregående skoles nivå. I den forbindelse vises til opplæringslovens § 2-6 og Innst 0 nr 98 (1998-99) vedrørende ny

§ 3 -9 om tegnspråkopplæring i videregående skole.

Innenfor hørselsfeltet skjer det ellers i dag endringer som trolig vil påvirke brukernes behov og ønsker framover. I denne sammenheng nevnes blant annet

internasjonale utviklingstendenser og den raske teknologiske utviklingen på feltet (utvikling av hjelpemidler, bruk av bildetelefon etc)

programmene for tegnspråkopplæring for foreldre mv og lærere

forventet økning i antall cochlea implantat på barn

fremmedspråklige med hørselshemminger.

Alle disse forholdene antas gradvis å ville resultere i endringer i etterspørselen etter tjenester ved de statlig finansierte hørselssentrene såvel som i de kommunale/ fylkeskommunale tjenestetilbud."

1.2.2 Mandat

Arbeidsgruppen fikk i brev av 12.10.1999 følgende mandat:

"På bakgrunn av de momentene som er nevnt i bakgrunnen for mandatet, får arbeidsgruppen i mandat å foreta en gjennomgang og evaluering av det statlige støttesystemets oppgaver på kort og lang sikt. Dette må sees i nær sammenheng med de oppgaver som skal ivaretas av de opplæringsansvarlige instanser og andre aktører på dette feltet.

Hovedoppgaven for arbeidsgruppen vil være å skissere et framtidig statlig støttesystem som i utforming og praksis bidrar til å gi brukerne størst mulig reell frihet til å velge hvor og hvordan opplæringen og andre tilbud for hørselshemmede skal ivaretas. Støttesystemet skal sikre at kvaliteten på opplæringstilbudet ivaretas på en faglig tilfredsstillende måte.

Arbeidsgruppen skal konkret utrede:

1. Framtidig ansvars- og arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene for elever med heltidsopplæring

Arbeidsgruppen skal vurdere og fremme forslag til framtidig ansvars- og arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene vedrørende opplæring av helårselever, herunder sosialpedagogiske tilbud og nødvendig internatdrift/botilbud, i henholdsvis

skoleavdelinger ved statlige spesialpedagogiske kompetansesentre

egne klasser/skoler (spesialklasser, knutepunktskoler) i kommunal/ fylkeskommunal regi

vanlig hjemmeskole (bostedsskole) i kommunal/fylkeskommunal regi.

I denne sammenheng må arbeidsgruppen foreslå de faglige, organisatoriske, administrative og økonomiske tiltak mv som synes nødvendig for å kunne realisere de mål som er nevnt foran, herunder evt. avtalemessige forhold mellom staten og kommunal sektor.

2. Hørselssentrenes øvrige oppgaver

Arbeidsgruppen skal også gjennomgå og vurdere hørselssentrenes utadrettede virksomhet (inkl. fylkesaudiopedagogtjenesten), og de behov lokalsamfunnet har for blant annet

a. systemrettede oppgaver:

kompetanse- og informasjonsspredning

nettverksarbeid

læremiddelarbeid

kompetanseutvikling

andre systemrettede tjenester

b. individrettede oppgaver:

utredning og rådgivning

opplæring av brukere og foresatte mv, herunder organiseringen av tegnspråkopplæringen

andre individrettede tjenester.

I denne forbindelse er det viktig å vurdere hørselssentrenes kapasitet og muligheter for elevkurs, samt kultur/miljø- og identitetsskapende aktiviteter (likemannssamlinger etc) for elever, foresatte og nettverket. Økt satsing her blir spesielt viktig dersom arbeidsgruppen legger opp til at heltids skoletilbud i større grad enn i dag kan ivaretas utenom de statlige/statsfinansierte sentrene.

Arbeidsgruppens vurderinger og forslag under pkt 1 og 2 må omfatte alle opplæringsnivåer (førskole, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring). Da det med virkning fra 01.01.99 er etablert et eget kompetansesentersystem for døvblinde som skal evalueres senere, forutsettes det ikke noen ny gjennomgang av tjenestene for denne gruppen.

3. Framtidig strukturering av kompetansesentrene for hørsel

Arbeidsgruppen skal på bakgrunn av sine vurderinger under pkt l og 2 fremme forslag til framtidig strukturering av de statlige og private kompetansesentrene for hørsel, blant annet deres arbeidsdeling geografisk og faglig (opplæringsnivå, type oppgaver), herunder antall sentre, lokalisering og evt samarbeid/samlokalisering med andre kompetansesentre eller faglige tyngdepunkt

dimensjoneringen av de enkelte sentre, herunder bemanningen ved sentrenes fylkesledd (fylkesaudiopedagogtjenesten).

Det er i denne sammenheng viktig å ta hensyn til behovet for en rimelig geografisk fordeling av tjenestetilbudet. Arbeidsgruppen må herunder vurdere på fritt grunnlag de forslag vedrørende hørselssektoren som i april 1999 er fremmet fra arbeidsgruppen til å utarbeide en konsekvensanalyse av eventuell avvikling av Programmet for Nord-Norge. Det er her viktig å vurdere tilbudet til tegnspråklige elever fra Nord-Norge som i dag får heltidsopplæring/intenatopphold ved kompetansesentra i Sør-Norge. I denne forbindelse må mulighetene for å øke landsdelens selvforsyning på dette feltet vurderes nøye, f eks ved styrking av et faglig tyngdepunkt/ knutepunkt eller ved etablering av en filial under et statlig hørselssenter i Sør-Norge.

4. Hørselssentrenes interne organisering

Arbeidsgruppen bes også vurdere hørselssentrenes interne organisering av tjenestene med hensyn til

intenatvirksomheten, og muligheten for en mere formålstjenlig tilrettelegging av denne

gruppe- og klassestørrelser som stimulerer elevkompetansen

tiltak som stimulerer læringsmiljøet og utviklingen av et rikt språkmiljø

de særlige utfordringene på ungdomstrinnet (stort elevtilfang, organisering, det tegnspråklige nivået på undervisningen o a).

5. Forholdet til tilgrensende tjenester

Dersom arbeidsgruppen finner at det er uklarhet i ansvarsforhold i hørselssektoren i forhold til tjenesteytelser fra andre offentlige organer i og utenfor opplæringssektoren (parallelle tjenester/overlapping, gråsoner), bør gruppen fremme forslag til tiltak og samarbeidsrutiner som kan bidra til nødvendig avklaring. Det samme gjelder eventuelle avgrensninger i forhold til tjenestetilbud fra hørselshemmedes egne organisasjoner (kursvirksomhet, tegnspråkopplæring, miljøtilbud mv). Arbeidsgruppen må gjøre seg kjent med prosjektet "Helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede", som Sintef Unimed skal gjennomføre for Sosial- og helsedepartementet innen utgangen av 1999.

6. Faglige, organisatoriske, administrative og økonomiske konsekvenser - betalingsordning

Arbeidsgruppen må utrede alle faglige, organisatoriske, administrative og økonomiske konsekvenser av de forslag som blir fremmet. Økonomisk må forslagene ligge innenfor rammen av de siste årenes ressurstilførsel til hørselssentrene og audiopedagogtjenesten over statsbudsjettets kap 0243. Det er her viktig å være klar over at hørselssektoren de siste årene har økt sin andel av de samlede statlige bevilgninger til kompetansesentersystemet. Denne utviklingen har nødvendigvis redusert de andre sektorenes (syn, språk/tale, atferd, sammensatte lærevansker) andel av totalressursene, jf St meld nr 23 (1997-98) side 68 og styrets årsmelding for 1998 (tabell 15).

Siktemålet må være en effektivisering av tjenestetilbudet i hørselssektoren ved en mer hensiktsmessig organisering og arbeidsdeling, slik at størst mulig reell valgfrihet og kvaliteten på opplæringstilbudet mv blir ivaretatt. Når det gjelder de økonomiske konsekvensene bes arbeidsgruppen også vurdere behovet for og skissere en ny økonomisk betalingsordning for heltidselever, herunder botilbud mv, med sikte på at de faktiske kostnadene blir bedre synliggjort og reflektert i betalingsoppgjøret enn i dag. Betalingsordningen bør være mest mulig nøytral ift de valg som blir truffet om hvor og hvordan de nødvendige tjenestetilbudene skal ivaretas.

7. Tidsplan mv.

Arbeidsgruppen må utarbeide en tidsplan (på kort og lang sikt) for de forslagene som blir fremmet, og avgi innstilling til departementet innen I5. oktober år 2000. Spørsmål om eventuelle justeringer i mandatet og avleveringsfrist må tas opp med departementet."

1.2.3 Fortolkning av mandatet

Arbeidsgruppen vurderte mandatet som et godt grunnlag for arbeidet.

Når det gjelder de økonomiske rammer som arbeidsgruppens forslag skal ligge innenfor, har en tatt utgangspunkt i gjennomsnittet av sektorstyrets tildeling for de siste to årene til de statlige og private spesialpedagogiske kompetansesentrene for hørselshemmede. Denne tildelingen gjaldt rammer til ordinær drift. Dette betyr at prosjektmidler, styreinitierte tiltak, refusjoner for personer med særavtaler m.m ble holdt utenom fordi slike midler er for begrensede perioder og fordi midlene ofte er gitt som øremerkede tilskudd fra styret eller departementet. Eksempel på slike tilskudd er blant annet midler til bildetelefonprosjekt, kompetansehevingsprogram i tegnspråk og skoleutvikling.

Kompetansesentrene for hørselshemmede, inklusiv de private, har hatt følgende tildelinger fra sektorstyret i perioden 1998 – 2000 (i 1000 kr):

Dette blir omregnet til 2000-priser:

Dersom tallene skal sammenlignes, må en ta i betraktning at hørselssentrene fra 01.08.99 fikk overført det faglige og økonomiske ansvaret for 17 statlige audiopedagoger i Sør-Norge. Fra 01.01.2000 ble ordningen med refusjon for sykepenger innført. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet fikk en rammereduksjon i forhold til 1999 på 7,2 millioner kroner. Følgelig tok en også hensyn til dette ved tildeling av rammene for 2000.

Utfra en vurdering av nivået på tildeling de siste årene, har arbeidsgruppen lagt til grunn en modell for framtidig organisering av den statlige hørselssektoren med en økonomisk ramme på 250 mill. kroner, basert på prisnivået i 1999.

1.3 Arbeidet i gruppen

Arbeidsgruppen har hatt følgende møter:

5. november 1999 i Oslo

14. og 15. desember 1999 i Oslo

18. og 19. januar 2000 i Tønsberg

17. og 18. februar 2000 i Oslo

30. mars 2000 i Bergen

26. og 27. april 2000 i Trondheim

25. mai 2000 i Bodø

13. og 14. juni 2000 i Oslo

30. - 31. august og 1. september 2000 i Oslo

14. og 15. september i Oslo

2. og 3. november i Oslo

23. og 24. november i Oslo

19. desember i Oslo

Arbeidsgruppen har hatt følgende eksterne bidragsytere på møtene (listet opp i den rekkefølgen arbeidsgruppen møtte disse):

Marit Dalbye, Vetland skole i Oslo

Sissel Grønlie, Vestlandet kompetansesenter

Kari Brustad, KUF

Arne Aarnes, oppfølgingstjenesten og PPT i Vestfold fylkeskommune

Harald Ring, PPT i Tønsberg

Åse Wrålsen, HLF og fylkesråd i Nordland fylkeskommune

Gro Rugseth, HLF

Nina Kalvik, Cochleaklubben

Magne Bentzen, landsstyret for FAU ved døveskolene

Eva Simonsen, Skådalen kompetansesenter

Ragnhild Osmundsen, Rådgivningskontoret for hørselshemmede i Oslo

Thorhild Løkkeberg Pedersen, Karlsrud voksenopplæringssenter

Inger Johanne Christensen, Heimdal videregående skole

Olle Eriksen, Møller kompetansesenter

Calle Dons, skoleutviklingsprosjektet

Gisle Johnsen, Høgskolen i Bodø

Paula Hansen, Bodin videregående skole

Ryth Øynes, barnehagekonsulent i Fauske kommune

Rita Langnes, foreldrerepresentant, Fauske

Gunn Irene Suhr, fylkesaudiopedagog i Finnmark

Hedvig Krane, fylkesaudiopedagog i Troms

Annveig Dalhaug, Døvblindesenteret i Nord-Norge

Knut Arnesen, Arnfinn Muruvik Vonen og Grete Høie fra styringsgruppa for tospråklighetsprosjektet ved Skådalen kompetansesenter

Erling Storhaug, Skådalen kompetansesenter

Ole Tvete og Tove Irgens Hofstad fra CI-teamet ved Rikshospitalet

Toralf Tveiten, styreleder

Brit Sæther Liltved, sektorstyreleder

Steinar Sandstad, direktør

Hilde Sundve Jordheim, brukermedvirkningsprosjektet

Lars Gunnar Nag og Kjell Johansen, voksenopplæringsavdelingen i KUF

Gunnar Dehli, generalsekretær i Stiftelsen Hjemmet For Døve

Arbeidsgruppen har hatt ett fellesmøte med lederne ved kompetansesentrene.

For at arbeidsgruppen skulle ha god informasjon om hørselshemmede, valgte en å engasjere senterleder Gudmund Eikli, Nedre Gausen kompetansesenter, til å gjennomføre en kartlegging av hørselshemmede født i 1980 eller senere. Data fra kartleggingen er brukt i arbeidsgruppens arbeid og er dels gjengitt i selve rapporten, samt i eget vedlegg til rapporten. (Eikli-rapporten: Vedlegg 5)

I forbindelse med møtene har arbeidsgruppen hatt møter med følgende institusjoner:

Briskeby, HLF’s skole og kompetansesenter, 17. januar 2000

Nedre Gausen kompetansesenter, 17. januar 2000

AKS, 17. januar 2000

Sandefjord videregående skole, 18. januar 2000

Skådalen kompetansesenter, 16. februar 2000

Vetland skole, 16. februar 2000

Sandaker videregående skole, 16. februar 2000

Vestlandet kompetansesenter, 29. mars 2000

Møller kompetansesenter, 25. april 2000

Spesialpedagogisk senter i Nordland, 24. mai 2000

På de fleste av disse besøkene møtte arbeidsgruppen også representanter for tilsatte og brukere.

På alle institusjonsbesøkene deltok også representanter fra KUF.

Arbeidsgruppen var sammensatt av medlemmer med ulik kjennskap til og kunnskap om hørselshemmede. Arbeidsgruppen fant det nødvendig både å møte mange aktører innen hørselssektoren, samt besøke kompetansesentra, skoler og institusjoner.

Arbeidsgruppen fikk tilsendt en rekke brev fra ulike parter, samt aktuelle rapporter og dokumenter som er utarbeidet i tilknytning til fagområdet opplæring av hørselshemmede. (Vedlegg 1)

I forståelse med departementet, ble arbeidsgruppens frist forlenget til desember 2000.