12 Dissens

Mindretallet - representant for landsstyret for FAU ved døveskolene Sissel Gerritsen - har disse bemerkninger:

Representanten kan ikke slutte seg til flertallets forslag om ny organisering av videregående opplæring for tegnspråklige elever.

Begrunnelsen for dette er:

Fylkeskommunal tilrettelegging for hørselshemmede elever, organisert som knutepunktskoler, har kun vært prøvd ut de siste 3 til 4 årene. Erfaringene fra denne utprøvingen har ikke blitt evaluert. Dette gir et for usikkert grunnlag for å gjøre radikale endringer på organiseringen av opplæringen til en svært marginal gruppe elever.

I pedagogisk sammenheng blir det viktig å sikre et opplæringstilbud hvor de elevene som har behov for det, kan få opplæring utfra eget språkbehov og med nødvendige tilpasninger utfra funksjonshemningen. Tilrettelegging på tegnspråk og kompensering for hørselshemningen er en svært krevende form for undervisning som krever høg kompetanse, og i tillegg fordrer dette god forståelse av skoleledelse og skoleeier. Tilknytning til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede vil gi en nødvendig hørselsfaglig og tegnspråklig forankring som kan bidra til å opprettholde det pedagogiske nivået disse elevene har behov for.

I Sverige er all videregående opplæring for tegnspråklige lagt til ett sted - Örebro. Selv om dette er organisert på annen måte enn i Norge, har de lagt vekt på å drive det som egen skole, med egen skoleleder. Dette er gjort for å sikre at de spesielle behovene blir tilstrekkelig ivaretatt.

Undersøkelser viser at et overveldende flertall av gruppen hørselshemmede i videregående opplæring og høyere utdanning ønsker å bli undervist direkte av lærer på eget språk, tegnspråk. (Haugland 1995) § 3.9 i opplæringsloven skal sikre at dette behovet blir ivaretatt, og at denne opplæringen på eget språk skal foregå i et tegnspråklig miljø. I tillegg sikrer den elever som ønsker å ta ut sin rett til videregående opplæring i ordinære skoler, da med tilrettelegging via tolk.

Linjetilbudet som i dag er tilrettelagt ved statens videregående skoler for tegnspråklige elever dekker de tilsvarende linjer som oftest søkes av ungdommer i den ordinære skolen for hørende. Likevel vil det være behov for å bedre mulighetene for at tegnspråklige elever skal få utvidete valgmuligheter, dette kan best gjøres i et avtalefestet samarbeid med fylkeskommunen. Det vises til et prosjekt mellom Vestlandet kompetansesenter og Hordaland fylkeskommune hvor prosjektrapporten beskriver hvordan et slikt samarbeid kan utføres. Dette ble imidlertid ikke iverksatt av fylkeskommunen på grunn av økonomiske forhold. Prosjektrapporten viste et godt faglig arbeid og ga en god bakgrunn for et videre samarbeid.

Representanten vil videre bemerke at staten må vurdere nøye behovet for antall knutepunktskoler. Dette må avveies mot antall tegnspråklige elever på landsbasis, størrelsen på opplæringstilbudene og behovet for kontinuitet i tilbudene til denne gruppen. Det bemerkes at arbeidsgruppen ikke har foretatt en grundig vurdering av behovet for antall knutepunktskoler, men heller forholdt seg til det antall fylkeskommuner som har prøvd ut denne organiseringen. Representanten stiller seg tvilende til at elevgruppen er stor nok til at staten bør engasjere seg på sju forskjellige skoler, slik arbeidsgruppen foreslår.

Prinsippet med et mindre antall lokale skoler (knutepunktskoler) hvor det å være hørselshemmet er en kjent problemstilling, er et gode for de elvene som har behov for dette.

Konklusjon

Vi må fremdeles ha en stor statlig videregående skole for tegnspråklige elever, Bjørkåsen videregående skole. Linjetilbudene ved Kongstein videreføres på Bjørkåsen. Denne statlige skolen må videreutvikles i et nært samarbeid med Hordaland fylkeskommune, og gjennom en avtale med fylkeskommunen utvikle en samarbeidsmodell som både ivaretar brukernes og senterets behov. Denne videregående skolen bør være en tvillingskole på, eller i nær tilknytning til en vanlig fylkeskommunal videregående skole, hvor linjetilbud som den tegnspråklige skolen ikke kan tilby, blir tilgjengelig for disse elevene gjennom tolk på den ordinære skolen.

Konsekvenser

Faglig

Brukerne sikres et opplæringstilbud som både ivaretar et særegent språkbehov og kan gi en faglig god tilrettelegging utfra den enkeltes hørselshemning. Støttesystemet sikres spisskompetanse på dette opplæringsnivået; - en forutsetning for å kunne gi god veiledning til de andre knutepunktskolene.

Organisatorisk

For Vestlandet kompetansesenter fører dette til endring da Kongstein skole foreslås nedlagt. For Bjørkåsen skole vil det være behov for et tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune, basert på en samarbeidsavtale.

Administrativt/ Økonomisk

En nedlegging av Kongstein skole vil føre til frigjorte midler og årsverk som kan styrke kompetansesentrenes utadrettede tjenester til elever i videregående opplæring.