3 Situasjonsbeskrivelse

3 Situasjonsbeskrivelse

Arbeidsgruppen vil i dette kapittelet gi en fremstilling av hørselssektoren slik den fremstår i dag, og bruke dette som grunnlag for videre vurderinger og konklusjoner.

3.1 Målgrupper for det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede

Det statlige støttesystemet for hørselshemmede skal på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner gi tilbud til hørselshemmede barn, unge og voksne som har rettigheter etter opplæringsloven ( lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa).

Målgruppen for støttesystemet er hørselshemmede barn, unge og voksne som har rettigheter etter, eller får tilbud hjemlet i opplæringsloven.

Arbeidsgruppen vil innledningsvis klargjøre hva vi legger i følgende begreper:

Bruker= hørselshemmede samt deres foreldre/foresatte

Oppdragsgivere= kommuner og fylkeskommuner

Samarbeidsparter= Hørselssentraler, hjelpemiddelsentraler, a-etat og andre

3.2 Om hørselshemmede

Arbeidsgruppen vil beskrive nærmere de hørselshemmede, både når det gjelder omfang, valg av opplæringstilbud og språkvalg.

3.2.1 Noen definisjoner

Arbeidsgruppen har valgt å bruke begge brukerorganisasjonenes definisjoner på de ulike gruppene:

Norges Døveforbund:

DØVHET: Høy-gradig hørselstap, medfødt eller ervervet, som i vesentlig grad reduserer mulighetene for:
a) oppfattelse av tale via hørselen
b) kontroll av egen taleproduksjon
TUNGHØRTHET:Hørselstap av mer moderat karakter, og som eventuelt ved hjelp av høreapparat ikke er til hinder for taleoppfattelsen og egen talekontroll via hørselen. Mange tunghørte vil også, av forskjellige årsaker, fungere som døve.
(Norges Døveforbund 1985)
Hørselshemmedes Landsforbund:
Hørselshemmede er en fellesbetegnelse for personer som har et hørselstap -
man kan altså ta med både døve (døvblitte) og tunghørte.
Tunghørte er personer som har et hørselstap av en slik karakter at det ikke
er til hinder for oppfattelse av talespråk, med eller uten hjelp fra
høreapparat. Hørselstapet er heller ikke til hinder for kontroll av talen.
Døvblitte er personer som har mistet hørselen etter at talespråket er
tilegnet og etablert på en naturlig måte - forskjellen mellom
døvblitte og døve ligger nettopp her, at disse har utviklet talespråk på en
naturlig måte.

Hørselshemmede er en sammensatt gruppe med et vidt spekter av individuelle behov.

"Hørselshemming er dramatisk: Det er den funksjonshemmingen som stenger eller skader kanalen til språkmiljøet, og utelukker eller forvrenger vårt orienterende lydbilde".
(Grønlie 1995)

3.2.2 Lyd, hørsel og gradering av hørselstap

Når et fast legeme settes i vibrasjon, blir det dannet lydbølger. Lydbølger er et fysisk fenomen som finnes over alt omkring oss. Lyd er et subjektivt fenomen, og lydbølgene blir ikke til lyd for oss før de er registrert og tolket i vår hjerne.

Lydbølgene har to viktige kjennetegn: lengden og utslaget. Hvis hver lydbølge er lang, vil det bli få lydbølger eller svingninger pr. sekund. Antallet svingninger pr. sekund betegnes som Hertz (Hz). Menneskeøret kan normalt oppfatte lydbølger på 20-20.000 Hz, det vil si lydbølger med 20-20.000 svingninger i sekundet.

Lydbølgen kan være svak eller kraftig, og utslaget måles i decibel (dB). Ved lite utslag blir lyden nesten ikke hørbar, kanskje helt ned til 0 dB. Motsatt vil store utslag føre til en lyd som høres sterkt og kraftig. Når lydtrykknivået blir ekstra sterkt, vil dette medføre smerter i øret.

Her er eksempel på noen lydtrykknivåer fra dagliglivet:

Trykkluftbor 110-120 dB
Høye rop 90-100 dB
Bil, 10 meter borte 70 - 80 dB
Vanlig tale 60 – 70 dB
Lavmælt tale 50 – 60 dB
Hvisking 30 – 40 dB
Rasling i løv 10 – 20 dB
Høregrense0 dB
(Falkenberg & Hoem Kvam – under trykking )

Utfra en måling av hørsel i decibel (dB), kan en også betegne hørselstap slik:

Lett tunghørt 20-40dB
Middels tunghørt41-55dB
Moderat tunghørt56-70dB
Sterkt tunghørt71-90dB
Døv> 90dB

3.2.3 Antall og forekomst av hørselshemmede

I offentlige dokumenter finner en ulike tall på hvor mange hørselshemmede som bor i Norge.

Ca. 400.000 personer her i landet har et hørselstap som er så vidt stort at det gir grunnlag for tiltak. Flere enn 1/3 av disse har fått sitt hørselstap som følge av aldringsprosessen. Etter hvert som vi lever lengre, vil forekomsten av denne typen hørselstap øke. Av det totale antallet hørselshemmede er ca. 4.000 døve.
Når det gjelder aldersgruppen barn og unge under 20 år, regner en at 0.25% er hørselshemmede, altså ca. 3000 elever i førskole, grunnskole og videregående skole.
I Norge er det i dag ca.170.000 høreapparatbrukere.
(Falkenberg & Hoem Kvam – under trykking)

For å få god informasjon, har arbeidsgruppen gjennomført en egen kartlegging av hørselshemmede født i 1980 eller senere. En valgte å utelate voksne, da en antok at det her ville bli store variasjoner i kvaliteten på tallmaterialet.

Kartleggingen er gjennomført i samarbeid mellom audiopedagogtjenesten i fylkene, kompetansesentrene og enkelte kommuner. Opplysningene i kartleggingen baserer seg på opplysninger og vurderinger gitt av disse instansene og kartleggingen omfatter hørselshemmede under 20 år som instansene har i sine arkiver. Kartleggingen ble gjennomført på en slik måte at verken navn eller andre personopplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner, ble samlet inn.

Kartleggingen omfatter i utgangspunktet 3.790 barn og unge, hvorav en valgte å gå nærmere inn på en kjernegruppe som avgrenses ved at de:

har fått tildelt høreapparat og / eller

har et større hørselstap enn 40 dB i snitt på frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz på "beste øre".

Denne kjernegruppen viste seg å omfatte 2.090 barn og unge.

Så langt som arbeidsgruppen kjenner til, er dette en enestående kartlegging i vårt land. En kort presentasjon av kartleggingen følger som vedlegg 5 i rapporten.

Kartleggingen har fått navnet Eikli-rapporten. Vi har valgt å ta med noen tabeller av dette rikholdige materialet som belyser særlig relevante spørsmål for arbeidsgruppens drøftinger.

Antall hørselshemmede under 20 år, fordelt på aldersgruppe og grad av hørselstap

(n=2 571)

21-40 dB

41-70 dB

>70 dB

SUM

0-5 år

72

102

135

309

6-15 år

925

513

291

1.729

16-19 år

267

149

117

533

0-19 år

1.264

764

543

2.571

Tabell 1

Oversikten omfatter 2.571 barn og unge. Årsaken til at det her er med flere enn kjernegruppen på 2.090, er at det er flere personer med et hørselstap på mindre enn 40 dB som ikke har høreapparat. Disse er tatt med i denne oversikten, men er ikke med i den mer omfattende kartleggingen.

Andel hørselshemmede under 20 år fordelt på aldersgrupper og hørselstap, angitt i antall pr. 1.000 (promille)

(n=2 571)

21-40 dB

41-70 dB

>70 db

SUM

0-5 år

0,20

0,28

0,37

0,85

6-15 år

1,58

0,88

0,50

2,96

16-19 år

1,25

0,70

0,55

2,50

Gjennomsnitt 0-19 år

1,09

0,66

0,47

2,22

Tabell 2

Når andelen hørselshemmede i oversikten er lavere i aldersgruppen 16-19 år enn for de mellom 6 - 15 år, er det neppe fordi forekomsten reelt sett er lavere i denne aldersgruppen. Dette er snarere et uttrykk for at hjelpeapparatet har bedre oversikt over og mer kontakt med grunnskoleelever enn med elever i videregående opplæring.

Andel hørselhemmede under 20 år fordelt på fylker og hørselstap angitt i antall pr. 1.000 (promille)

(n=2 571)

21-40 dB

41-70 dB

> 71 dB

SUM

Østfold

0,54

0,66

0,33

1,53

Akershus

1,12

0,53

0,31

1,96

Oslo

0,72

0,54

0,82

2,08

Hedmark

1,19

0,56

0,36

2,11

Oppland

1,17

0,59

0,37

2,13

Buskerud

2,28

0,56

0,39

3,23

Vestfold

1,30

0,83

0,53

2,66

Telemark

1,67

0,70

0,29

2,67

Aust-Agder

1,08

0,83

0,22

2,13

Vest-Agder

2,55

0,98

0,36

3,89

Rogaland

0,51

0,91

0,52

1,94

Hordaland

0,50

0,64

0,51

1,66

Sogn og Fjordane

1,43

0,60

0,43

2,46

Møre og Romsdal

1,82

0,46

0,47

2,75

Sør-Trøndelag

0,82

0,72

0,72

2,26

Nord-Trøndelag

0,69

0,38

0,29

1,36

Nordland

0,74

0,65

0,39

1,78

Troms

1,29

0,82

0,55

2,66

Finnmark

1,75

0,75

0,45

2,94

Hele landet

1,09

0,66

0,48

2,22

Tabell 3

Tabellen viser store variasjoner mellom fylkene. Dette finner en også igjen i andre undersøkelser og skyldes at vi har å gjøre med en relativt liten gruppe. Det er imidlertid også grunn til å tro at ulike registreringsrutiner er en av årsakene.

Dersom vi ikke tar med gruppen med lettere hørselstap, kan forekomsten fremstilles slik angitt i antall pr. 1.000 (promille):

Fig. 1

3.2.4 Valg av opplæringstilbud

Skolevalg - type barnehage / skole fordelt på aldersgrupper og fylker

(n=1.837)

Ordinære barnehager / skoler

Hørselsbarnehager, hørselsklasser, knutepunktskoler m.m.

Spesialbarnehager og skoler for tegnspråklige, inkl. Vetland, Oslo

Totalt

Fylke

0-5 år

6-15 år

16-19 år

0-5 år

6-15 år

16-19 år

0-5 år

6-15 år

16-19 år

Østfold

6

52

7

2

4

16

1

88

Akershus

13

74

11

1

12

23

2

136

Oslo

9

72

3

22

9

83

2

200

Hedmark

8

43

12

1

1

2

2

1

70

Oppland

4

42

12

1

7

6

72

Buskerud

7

61

14

4

1

4

11

102

Vestfold

2

67

8

12

7

13

9

1

119

Telemark

3

37

6

8

3

1

1

2

61

Aust-Agder

1

31

12

2

46

Vest-Agder

3

45

18

13

1

1

3

84

Rogaland

7

51

11

28

19

12

10

138

Hordaland

12

69

27

7

36

11

162

Sogn og Fjordane

4

33

1

3

2

43

Møre og Romsdal

9

60

21

4

1

5

2

102

Sør-Trøndelag

7

50

10

8

7

1

32

115

Nord-Trøndelag

3

44

5

2

2

56

Nordland

16

64

20

4

3

3

110

Troms

17

63

14

3

97

Finnmark

5

22

6

2

1

36

136

980

218

26

56

50

75

242

54

Totalt

1334

132

371

1.837

Tabell 4

Oversikten viser at de aller fleste hørselshemmede elevene går i ordinære barnehager / skoler, totalt 1.334. Kommunene /fylkeskommunene har også særskilt tilrettelagte tilbud i tilknytning til, eller som en del av ordinære tiltak (hørselsklasser, videregående skoler med tilrettelagt tilbud for hørselshemmede - knutepunktskoler - og lignende), og 132 elever benytter slike tilbud. Det er 371 personer som går i "spesialbarnehager" og skoler for tegnspråklige elever, inkl. Vetland skole i Oslo.

Antallet helårselever ved de statlige grunnskolene for tegnspråklige elever, fordelt på fylker, per 01.09.2000

Fylke

A. C. Møller

Hunstad

Nedre Gausen

Skådalen

Totalt

Østfold

6

6

Akershus

26

26

Oslo

7

7

Hedmark

1

1

Oppland

3

3

Buskerud

2

4

6

Vestfold

10

1

11

Telemark

1

1

Aust-Agder

1

1

Vest-Agder

1

1

Rogaland

3

3

Hordaland

40

40

Sogn og Fjordane

2

2

Møre og Romsdal

1

1

2

Sør-Trøndelag

29

29

Nord-Trøndelag

3

3

Nordland

3

3

Troms

1

1

Finnmark

2

2

Totalt

39

46

14

49

148

Tabell 5

Tilsvarende tall for helårs grunnskoleelever var:

Høsten 1998: 160 elever

Høsten 1999: 153 elever

Dette viser en svak nedgang på elevtallet de tre siste årene.

Antallet helårselever ved de statlige grunnskolene for tegnspråklige elever, fordelt på fødselsår og kjønn, per 01.09.2000

Fødselsår

Gutter

Jenter

Totalt

1984

1

0

1

1985

12

7

19

1986

14

15

29

1987

11

5

16

1988

7

6

13

1989

10

8

18

1990

7

8

15

1991

4

7

11

1992

4

4

8

1993

4

2

6

1994

7

5

12

Totalt

81

67

148

Tabell 6

Denne tabellen viser at det våren 2001 vil gå ut 20 elever, og 29 elever våren 2002. Avhengig av nytilmeldte elever, kan dette indikere en betydelig nedgang i elevtallet når disse to store årskullene går ut.

Viser til vedlagt tabell som viser elevtallet på de ulike klassetrinnene på den enkelte grunnskolen. (Vedlegg 4)

Antallet deltidselever ved de statlige grunnskolene for hørselshemmede pr 1.9.2000

A. C. Møller

Hunstad

Nedre Gausen

Skådalen

Totalt

63

26

19

22

130

Tabell 7

Antallet helårselever ved de statlige videregående skolene for tegnspråklige elever, fordelt på fylker, pr 01.10.2000, inklusiv AKS og Briskeby

Fylke

AKS

Briskeby

Kongstein

Bjørkåsen

Totalt

Østfold

1

2

3

Akershus

7

7

Oslo

4

1

5

Hedmark

2

1

3

Oppland

1

1

2

Buskerud

1

8

4

2

15

Vestfold

2

1

1

4

Telemark

1

1

Aust-Agder

1

1

Vest-Agder

2

1

3

Rogaland

1

4

6

11

Hordaland

18

18

Sogn og Fjordane

3

3

Møre og Romsdal

2

1

3

Sør-Trøndelag

1

1

2

Nord-Trøndelag

3

3

Nordland

3

3

6

Troms

1

1

2

Finnmark

1

1

2

Totalt

9

31

12

42

94

Tabell 8

Tilsvarende tall for helårselever i videregående opplæring var:

Høsten 1998: 105 elever

Høsten 1999: 100 elever

Dette viser en svak nedgang på elevtallet de tre siste årene.

Antallet helårselever ved de fylkeskommunale videregående knutepunktskolene for hørselshemmede inklusiv kompetanseskolen Bodin, fordelt på fylker, per 01.10.2000

Fylke

Sandefjord

Sandaker

Heimdal

Bodin

Totalt

Østfold

Akershus

1

8

9

Oslo

17

17

Hedmark

2

2

Oppland

1

1

2

Buskerud

2

2

Vestfold

10

10

Telemark

2

2

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

1

1

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

2

2

Sør-Trøndelag

9

9

Nord-Trøndelag

Nordland

4

4

8

Troms

3

3

Finnmark

1

1

Totalt

16*

29

19

4

68

Tabell 9

* I tillegg har Sandefjord 2 døve hospitanter

3.2.5 Kommunikasjonsmåte / språkvalg

I kartleggingen er informantene bedt om å gi sin vurdering av hvilken kommunikasjonsmåte / språk som de hørselshemmede benytter og foretrekker (tale / tegn som støtte / tegnspråk).

Kommunikasjon / språk i forhold til hørselstap

( n=1.939)

Tale uten tegn

Tegn som støtte + tegnspråk som 2. språk

Tegnspråk som 1. språk

Totalt

< 40 Db

610

72

5

687

41-70 dB

442

234

39

715

> 70 dB

38

93

397

528

Totalt

1.090

399

441

1.930

Tabell 10

Av de 1.939 barn og unge er det 1.090 som kun bruker tale, mens 840 bruker tegn i en eller annen form. For 9 elever er spørsmålet besvart med "Annet".

§2-6-elever i grunnskolen fordelt på fylker og skoletype (n=332)*

Fylke

Ordinær skole

Hørselsklasse e.l.

Skoler for tegn-språklige

elever

Annet / ubesvart

Totalt

Østfold

7

7

Akershus

23

23

Oslo

73

73

Hedmark

6

2

8

Oppland

2

5

7

Buskerud

3

4

7

Vestfold

4

7

1

12

Telemark

3

1

2

6

Aust-Agder

2

1

3

Vest-Agder

6

1

7

Rogaland

12

22

12

2

48

Hordaland

10

36

46

Sogn og Fjordane

5

3

8

Møre og Romsdal

5

4

5

1

15

Sør-Trøndelag

2

32

34

Nord-Trøndelag

4

2

6

Nordland

6

2

8

Troms

10

10

Finnmark

2

2

4

Totalt

79

29

218

4

332

Tabell 11

*Kartleggingen ble gjort før retten til opplæring i og på tegnspråk ble innført i videregående opplæring.

Det er i kartleggingen likevel spurt om opplæring etter §3-9, og i svarene er det 56 personer som har besvart bekreftende på dette spørsmålet. Disse fordeler seg slik på fylker og skoletyper:

Fylke

Ordinær skole

Hørselsklasse e.l.

Skoler for tegn- språklige

elever

Annet / ubesvart

Totalt

Østfold

0

Akershus

1

1

Oslo

2

2

Hedmark

2

1

3

Oppland

1

1

Buskerud

5

5

Vestfold

1

1

2

4

Telemark

2

1

1

4

Aust-Agder

0

Vest-Agder

1

1

Rogaland

1

9

10

Hordaland

3

3

Sogn og Fjordane

2

2

Møre og Romsdal

1

1

Sør-Trøndelag

6

6

Nord-Trøndelag

0

Nordland

4

2

6

Troms

3

3

6

Finnmark

1

1

Totalt

5

19

28

3

56

Tabell 12

3.3 Sentrale politiske dokument og vedtak

Arbeidsgruppen har fra og med St meld nr 61 (1984-85) gått gjennom sentrale politiske dokumenter og vedtak som gjelder det statlige hørselsfaglige støttesystemet.

Som vedlegg følger en liste over de dokumentene en har gjennomgått. (Vedlegg 2)

Vi har her valgt å trekke fram noen momenter fra disse sentrale politiske dokumentene.

Både St meld nr 61 (1984-85) og komiteens behandling av denne, Innst S nr 323 (1984-85), setter søkelyset på undervisningsbehovene til gruppa hørselshemmede. Behovet for egne ressurssentra for hele gruppa hørselshemmede blir slått fast. Komiteen uttaler bl a at " det haster med å forbedre tilbudet om døvetolker i undervisningen".

St meld nr 54 (1989-90), nr 35 (1990-91) og Innst S nr 160 (1990-91) legger de sentrale gjeldende føringer for dagens statlige støttesystem for hørselshemmede. Komiteens presisering om at det fortsatt må være et skoletilbud på helårsbasis ved kompetansesentrene, er også regnet for en faglig og politisk seier i arbeidet med "La døveskolen leve".

Problemet med mangel på døvetolker og kravet om at dette må bedres, er gjennomgående i alle disse dokumentene.

Den statlige audiopedagogtjenesten i fylkene ble etablert på bakgrunn av Stortingets behandling av St meld nr 54 (1989-90) og St meld nr 35 (1990-91) samt Innst S nr 160 (1990-91).

Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede iverksatte blant annet styrkingstiltak i tegnspråkopplæring for foreldre.

I FN’s standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, Regel 6.9 Utdanning, heter det:

På grunn av de spesielle kommunikasjonsbehovene døve og døvblinde mennesker har, vil disse kunne få et bedre undervisningstilbud i spesialskoler for personer med slike funksjonshemminger eller i spesialklasser og egne grupper i alminnelige skoler. Særlig i begynnelsen er det nødvendig å fokusere spesielt på det kulturelle aspektet i undervisningen, slik at døve og døvblinde blir i stand til å kommunisere effektivt og kan bli så selvstendige som mulig

I forbindelse med årlig statsbudsjett, St prp nr 1, gis det også føringer fra departementet og Stortinget om tiltak og mål som skal prioriteres.

I det årlige tildelingsbrevet fra KUF til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet gis det resultatmål som det skal arbeides mot i det enkelte budsjettåret.

Etter gjennomgangen av de sentrale dokumentene, vil arbeidsgruppen peke på at gruppen tunghørte er lite fremhevet i sentrale politiske dokumenter.

3.4 Lovverket

Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet er underlagt virkeområdet for opplæringsloven. Dette går ikke direkte fram av lovteksten, men i Ot.prp nr 46 (1997-98) er det i merknader til opplæringsloven § 1-1 presisert at loven gjelder også for denne virksomheten. Dette betyr at målgruppen for det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede, er hørselshemmede barn, unge og voksne som har rettigheter etter, eller får tilbud hjemlet i opplæringsloven.

Stortinget har tidligere drøftet lovhjemlet rett til undervisning på en døveskole. I 1993 ble det fremmet forslag i Stortinget om å lovfeste retten for hørselshemmede barn til undervisning på døveskoler. Stortinget avviste forslaget, jfr. Innst S nr 66 (1993-94).

Opplæringsloven ble iverksatt 01.08.1999 og ble vedtatt utfra bakgrunnsdokumentene NOU 1995:18, Ot prp nr 46 (1997-98) og Innst O nr 70 (1997-98).

Rettigheter til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk er hjemlet i opplæringsloven § 2-6, iverksatt 17.09.1999:

§ 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen
Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova.
Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til.
Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter.
Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.

Regelverket er nærmere utdypet i forskrift til opplæringsloven §§ 1-1, 3-6 og 8-1.

Retten til opplæring i og på tegnspråk for elever i videregående opplæring, ble fremmet i Stortinget som privat lovforslag (Dokument 8) og behandlet i Innst S nr 275 (1996-97).

Stortinget ba Regjeringen fremme lovforslag om en rettighet. Dette ble innført i opplæringsloven i ny § 3-9, iverksatt 01.08.2000:

§ 3-9 Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen
Ungdom som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 og som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i eit teiknspråkleg miljø etter andre leddet, eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar. Det same gjeld vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring utan rett etter § 3-1. Før fylkeskommunen gjer vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.
Med teiknspråkleg miljø er meint skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar.
Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei kurstilboda desse skolane gir. Delar av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk.
Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrifter etter § 3-2 og § 3-4 i denne lova.
Departementet kan gi nærmare forskrifter, mellom anna om inntak.

Fra 1. januar 2001 vil det bli iverksatt endringer i forskrift til opplæringsloven som utdyper nærmere regelverket for elever som har rettigheter etter § 3-9.

Alle hørselshemmede har som andre elever rett til tilpasset opplæring, jevnfør § 1-2 femte ledd, og rettigheter til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven.

Med L97 ble det innført nye læreplaner spesielt for døve elever; tegnspråk som førstespråk, tegnspråk fordypning, norsk for døve, engelsk for døve, engelsk fordypning for døve og drama og rytmikk for døve.

Elever som får opplæring etter fagplanene for døve, vil være sikret ressurstilgang etter opplæringslovens §§ 2-6 og 3-9 og fagplanene.

Tunghørte elever som etter sakkyndig vurdering har behov for opplæring i tegnspråk som andrespråk, har rettigheter til dette etter opplæringslovens kapittel 5: Spesialundervisning.

I juni 2000 vedtok Stortinget et nytt kapittel 4A i opplæringsloven "Opplæring spesielt organisert for voksne". Kapittel 4A hjemler retten for voksne til grunnskoleopplæring (iverksettes høsten 2002) og videregående opplæring for voksne (iverksatt 1. august 2000). Forskrifter til kapittel 4A blir iverksatt fra 01.01.2001. De nye rettighetene for voksne vil være svært aktuelle også for hørselshemmede.

Utover dette er ikke rettigheter til hørselhemmede omtalt andre steder i opplæringsloven.

3.5 Kommunale og fylkeskommunale tilbud

Etter opplæringsloven er det kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for opplæringen av alle barn, unge og voksne.

Hørselshemmede barn og unge er en lavfrekvent gruppe. Det er stor variasjon i hva kommunene og fylkeskommunene har bygd opp av egne tiltak for hørselshemmede.

I tillegg til at den enkelte kommune og fylkeskommune ivaretar den enkelte hørselshemmede i sitt lokale opplæringstilbud, finner en ulike særskilt tilrettelagte tilbud som:

egen kommunal eller fylkeskommunal audiopedagog

hørselsklasser

egne skoler for hørselshemmede

Arbeidsgruppen har valgt ikke å gjøre forsøk på å fremstille alle slike kommunale eller fylkeskommunale tiltak, men bare vise noen eksempler på bredden av tiltak:

3.5.1.1 Vetland skole. Skole og ressurssenter for hørselshemmede i Oslo

Vetland skole er landets største skole for hørselshemmede.

Eier:

Oslo kommune

Opprettet:

Fra 1916 har Oslo hatt hørselsklasser på Ila skole.
I 1974 ble hørselsklassene på Ila skole omorganisert til egen skole på Ila; Skolen for hørselshemmede. Høsten 1991 flyttet skolen til Oppsal og fikk høsten 1993 navnet Vetland skole.

Målgruppe:

Hørselshemmede førskolebarn og grunnskolelever i Oslo

Organisering

  • Kommunal spesialskole organisert som tvillingskole , Oppsal skole (ordinær grunnskole) og Vetland skole
  • Vetland skole har pr 1/9-00 72 fastelever 6-16 år - med et totalbudsjett på ca. 14 mill. kroner og 39,5 årsverk som inkluderer følgende tjenester i tillegg til grunnskoleopplæring:
  • Eksterntjeneste til barnehager og skoler i Oslo (til ca. 170 barn og unge - 2,25 årsverk)
  • Spesialpedagogisk bistand til Voldsløkka barnehage (1,55 årsverk)
  • I tillegg SFO-tilbud (38 barn på fulltid/deltid – 6,25 årsverk og et budsjett på 1,7 mill.)

Tvillingskolemodellen er en unik organisering der målet ved felles sambruk av skoleanlegget er å:

"Eksistere side om side hvor hver enkelt skole kan "blomstre" og utvikles i forhold til individuelle behov, men som også støtter hverandre og samarbeider til det beste for begge skoler"

Tvillingskolene Vetland og Oppsal er bygningsmessig tilpasset hørselshemmede slik at elevene har fysisk nærhet til hverandre og muligheter for samarbeid. Elevene undervises hver for seg, men har felles prosjekter og mulighet for besøksordninger.

Skolene har felles visjon for sameksistens, felles bygninger og spesialrom med noen unntak, felles organisering av skoledagen og møtearenaer, felles prosjekter for elever, felles ordensregler og felles utviklingsprosjekter. Utfordringene er å finne tid til samarbeid, huske på hverandre, opprettholde en god og åpen dialog, utnytte mulighetene for å tenke økonomisk utnyttelse, se muligheter som ligger i modellen og vise respekt for ulike kulturer: spesialskole – normalskole, døv – hørende.

Gevinster ved modellen er et stort og mangfoldig fagpersonale, bevissthet om mennesker med andre behov, gi innsikt, forståelse og holdninger i forhold til elever med ulike behov, økonomiske fordeler, sosiale og språklige modeller for hørselshemmede, økt perspektiv på hva som er forventet mestring og aldersadekvat utvikling og muligheter for likeverdighet.

3.5.1.2 Auglend skole, avdeling for hørselshemmede (Stavanger)

Egen avdeling ved en grunnskole 1. –7. klasse med 500 elever totalt ved skolen.

Eier:

Stavanger kommune

Opprettet:

1963

Målgruppe:

Hørselshemmede elever 1. – 7. klasse

Ansatte:

18 årsverk + administrasjonsressurs (1,5 å.v)

Opptaksområde:

Stavanger og kommuner i sørfylket

Elevtall høsten 2000:

42 elever. (2 av elevene har CI).

Erfaringene med tilbudet fra Auglend skole viser at det er en fordel at tilbudet er lokalisert ved en ordinær grunnskole.

Det arbeides med planer om å lage et tilbud for 1. til 10. klasse og flytte avdelingen til en ny ordinær grunnskole som skal bygges.

3.5.1.3 Audiopedagogisk seksjon ved ØNH Storavdeling, Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal (Ålesund)

Eier:

Møre og Romsdal fylkeskommune

Opprettet:

1962

Målgruppe:

Førskolebarn i Møre og Romsdal

Ansatte:

Ca. 10 årsverk

Budsjett 2000:

Kr. 3.098.000, inklusiv inntekter av poliklinikkvirksomhet og dagpasientordning

Seksjonen gir observasjonsopphold over 3 dager, høreapparat-tilpasning over 4 dager og ukesopphold ca. hver 6. uke.

Seksjonen gir årlig poliklinisk tilbud til ca. 200 barn.

I år 2000 har seksjonen en basisgruppe på 3 barn som går hele året, 8 tegnspråklige og 5 tunghørte barn som er inne på ukesopphold og 5 barn som går til observasjon.

Seksjonen har nå 4 barn med CI.

Tjenester som gis: Utredning, høreapparat-tilpasning, medisinsk oppfølging, pedagogisk oppfølging og veiledning til kommunene.

3.5.1.4 Solholmen skole, avdeling for hørselshemmede (Kristiansand)

Egen avdeling ved en 1-7 grunnskole.

Eier:

Kristiansand kommune

Opprettet:

1966

Målgruppe:

Hørselshemmede elever 1.-10. klasse, men noe undervisning i videregående opplæring og voksenopplæring

Ansatte:

11 årsverk audiopedagoger og tolker samt 0,5 årsverk administrasjon

Opptaksområde:

Samarbeidsavtale mellom Kristiansand kommune og nabokommunene

Elever høsten 2000:

25 elever

Solholmen skole blir brukt som base for det audiopedagogiske fagmiljøet. Undervisningen gis på hjemmeskolen til den enkelte eleven, fra 1 t/uke til full dekning for § 2-6 elever.

Hver onsdag samles hørselshemmede elever på Solholmen skole slik at 1.-2. klasse samles hver 3. uke, 3.-7. klasse hver 14. dag, 8.-10. klasse to ganger per semester. Dette tilbudet gis for å skape sosial kontakt mellom de hørselshemmede elevene.

I tillegg brukes en 25%-stilling til veiledning i de videregående skolene i fylket.

3.5.1.5 Karlsrud voksenopplæringssenter, avdeling for hørselshemmede (Oslo)

Eier:

Oslo kommune

Opprettet:

1989

Ansatte:

12 årsverk

Elever høsten 2000:

95 elever inklusiv gjesteelever fra andre kommuner

Målgrupper:

Voksne med hørselshemning

Voksne med kombinert syns- og hørselshemning

Døvblitte og døvblindblitte voksne

Voksne innvandrere og flyktninger med hørselshemning

Opplæringen gis individuelt tilpasset den enkelte elev både på dag-, ettermiddag- og kveldstid. Opplæring gis også i boliger og på arbeidsplasser.

Avdelingen gir også, på oppdrag, utadrettede tjenester som veiledning til kommuner i hele landet.

Avdelingen arbeider med utvikling av læremidler og et spesielt undervisningsopplegg for døvblitte.

3.5.1.6 Fylkeskommunale knutepunktskoler

En knutepunktskole er en fylkeskommunal videregående skole som har et tilrettelagt opplæringstilbud for hørselshemmede.

Fylkeskommunene i Oslo, Vestfold og Sør-Trøndelag gir i dag et videregående opplæringstilbud for hørselshemmede lagt til en videregående skole, kalt knutepunktskole.

I tillegg har Nordland fylkeskommune i 1999 bygd opp et tilbud for tunghørte elever på Bodin videregående skole, kalt kompetanseskole.

Oslo har lang tradisjon (før 1980) på å gi et tilbud ved Sandaker videregående skole. Tilbudet på Heimdal videregående skole i Trondheim ble bygd opp i 1997 utfra ønsker fra foreldre i regionen som ikke ønsket å sende sine unge helt til Bergen eller Stavanger. Tilbudet ved Sandefjord videregående skole ble opprettet i 1996 utfra ønske fra brukere i Vestfold om et videregående tilbud i eget fylke. Den samme bakgrunnen hadde tilbudet ved Bodin videregående skole da dette ble iverksatt høsten 2000.

Knutepunktskolene er et tilbud som ivaretar et bredt faglig valgtilbud for elevene. Svakheten med knutepunktskolene er at der er få tegnspråklige elever og skolene har ennå ikke bygget opp god nok tegnspråkkompetanse hos mange av lærerne, slik at mye av undervisningen må foregå med hjelp av tolk.

3.6 Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede

Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede består av 4 statlige kompetansesentra, den statlig finansierte audiopedagogtjenesten i fylkene og 2 private senter der staten kjøper tjenester.

3.6.1 Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra

Arbeidsgruppen har valgt å presentere sentrene slik de fremstilles i Informasjonskatalog fra Statlig spesialpedagogisk støttesystem:

3.6.1.1 Møller kompetansesenter, Trondheim

Møller kompetansesenter er et statlig spesialpedagogisk senter for hørselshemmede. Senterets virkeområde er Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

I Nord- og Sør-Trøndelag har senteret fylkeskontorer (audiopedagoger). I Møre og Romsdal kjøper senteret tjenester fra syns- og audiopedagogtjenesten i Møre og Romsdal.

Hovedoppgave

Senterets hovedoppgave er å utvikle og spre spesialpedagogisk kompetanse gjennom kartlegging, rådgiving, etterutdanning, opplæring og utviklingsarbeid.

Målgruppe

Senterets tjenester er rettet mot hørselshemmede barn, unge og voksne som har rettigheter etter eller får tilbud hjemlet i opplæringsloven. Dette omfatter tunghørte og døve med ulike språk og kommunikasjonsbehov og med ulike behov for tekniske hjelpemidler, høreapparater og CI.

Skoletilbudet ved A.C Møller skole

Skolen gir heltids- og deltids skole- og botilbud til tegnspråklige grunnskoleelever. Skolen vektlegger funksjonell to-språklighet og fleksible opplæringsmodeller tilpasset den enkelte elev.

Landsdekkende ansvar for læremidler for hørselshemmede

Senteret har en landsdekkende funksjon i forhold til koordinering og utvikling av læremidler for hørselshemmede. En stor del av dette arbeidet er knyttet til multimediabaserte læremidler.

Tjenestetilbud

Helårsopplæring, botilbud og SFO for tegnspråklige grunnskoleelever

Deltidsopplæring for tegnspråklige grunnskoleelever –foreldrekurs og kurs for pedagogisk personale

Elevkurs for tunghørte elever – foreldrekurs og kurs for pedagogisk personale

Kartlegging/utredning og rådgivning/veiledning

Tegnspråkopplæring til foreldre og pedagogisk personale

Kurs og etterutdanning på forespørsel

Botilbud på oppdrag for tegnspråklige elever fra Heimdal videregående skole

Barnehage for tegnspråklige barn på oppdrag fra Trondheim kommune og andre nærkommuner.

Møller kompetansesenters tjenester utføres i nært samarbeid med og på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner. Førstegangshenvendelser når det gjelder brukere, skal gå til senterets fylkeskontorer.

Nøkkeltall 1999

Årsverk

119

Totalt budsjett

56.151.000

- hvorav oppdrag

5.889.000, en stor del av dette er læremiddelutviklingsarbeid

Befolkning i regionen

1.097.446 ( 292.152 under 20 år)

Elevtall

- helårselever (00/01)

41 (hvorav 15 i internat)

- deltidselever (99/00)

62

- kurselever (99/00)

77

3.6.1.2 Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand

Nedre Gausen kompetansesenter har fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder som opptaksområde. I fire av fylkene har senteret fylkeskontor (audiopedagogtjenesten i fylkene), mens det er inngått en avtale om kjøp av tjenester fra Syns- og audiopedagogtjenesten i Vestfold. Senterets virksomhet retter seg både mot barnehager og skoler og direkte mot hørselshemmede elever i regionen.

Hovedoppgave

Senterets hovedoppgave er å utvikle og spre kompetanse om tunghørte og døve gjennom kartlegging, rådgiving, kursvirksomhet og utviklingsarbeid, samt å gi opplæring, på helårsbasis eller i deler av året, til hørselshemmede elever i grunnskolealder.

Målgruppe

Senterets brukere er hørselhemmede i alle aldre, dvs. personer med ulik grad av hørselstap, både tunghørte og døve og deres familier. Størstedelen av senterets tjenester går til førskolebarn og elever i grunnskolen, men en voksende kursvirksomhet har blant annet foreldre til tegnspråklige barn og lærere/førskolelærere som målgrupper. I tillegg til individrettede tjenester til brukere arbeider også senteret systemrettet overfor kommunene, som oftest med utgangspunkt i konkrete saker.

Skoletilbud

Skoletilbudet retter seg primært mot elever som har behov for å ha hele eller deler av sin opplæring i et tegnspråklig miljø hvor funksjonell tospråklighet (både norsk og tegnspråk) er et sentralt mål. Skoleavdelingen vektlegger fleksible opplæringsmodeller tilpasset den enkelte elevs behov.

Tjenestetilbud

Senteret tilbyr blant annet følgende tjenester:

Årsopplæring for grunnskoleelever

Deltidsopplæring

Elevkurs

Utredning

Rådgiving

Etterutdanningskurs

Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn.

Senterets tjenester ytes etter søknad fra kommunene. Førstegangs henvendelser om tjenester til brukere rettes først til audiopedagogtjenesten i fylket, som fungerer som senterets fylkeskontor.

Brukermedvirkning

Nedre Gausen kompetansesenter vil legge til rette for at brukernes situasjon og behov, kompetanse og erfaring skal være vesentlige forutsetninger i utformingen av senterets tjenestetilbud.

Nøkkeltall 1999

Årsverk

49

Totalt budsjett

19.789.000

- hvorav oppdrag

73.000

Befolkning i regionen

872.493 ( 226.166 under 20 år)

Elevtall grunnskolen

- helårselever (00/01)

14 (hvorav 2 i internat)

- deltidselever (99/00)

17

- kurselever (99/00)

77

3.6.1.3 Skådalen kompetansesenter, Oslo

Skådalen kompetansesenter er et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter for hørselshemmede og døvblinde. Senterets region for gruppen hørselshemmede er: Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold. I alle disse fylkene har senteret lokale kontorer for audiopedagogtjenesten.

Denne presentasjonen er konsentrert om gruppen hørselshemmede, samt skoletilbudet til døvblindfødte.

Hovedoppgave

Senterets hovedoppgave er å utvikle og spre kompetanse om hørselshemmede gjennom kartlegging, rådgivning, kursvirksomhet og forsknings- og utviklingsarbeid, samt å gi opplæring til hørselshemmede på helårsbasis, eller som deltidsopplæring.

Senteret har også som hovedoppgave å gi opplæring på heltid for døvblindfødte i barnehage, grunn- og videregående skole.

Målgruppe

Senterets brukere er hørselshemmede og døvblinde barn, unge og voksne og deres foresatte. Størstedelen av tjenestene for hørselshemmede går hovedsakelig til brukere i barnehage, grunn-, og videregående skole. Tegnspråkopplæring for foreldre til hørselshemmede er en annen stor målgruppe. I tillegg til å arbeide på individnivå arbeider også senteret systemrettet overfor kommuner, da ofte med utgangspunkt i konkrete saker. Senteret har også samarbeid med brukerorganisasjoner, og fagpersoner nasjonalt og internasjonalt både på høgskole- og universitetsnivå.

Skoletilbud hørselshemmede

Skolevirksomheten sikrer elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk eller elever som drar nytte av opplæring med tegn som støtte for talen, et skoletilbud etter L-97.

Det er både deltids- og helårselever i barnehagen og grunnskolen. Skolen har både SFO, fritidstilbud og botilbud.

Skoletilbud døvblindfødte

Det gis tilbud både på barnehage, grunn- og videregåendeskole nivå. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov. Avdelingen har også botilbud, SFO og fritidstilbud.

Tjenestetilbud

Helårsopplæring for hørselshemmede og døvblinde, samt botilbud, SFO og fritidstilbud

Deltidsopplæring for hørselshemmede i barnehage og grunnskolen for hørselshemmede

Elevkurs i barnehage og grunnskolen for hørselshemmede

Kartlegging/utredning og veiledning/rådgivning

Etterutdanningskurs for samarbeidspartnere

Tegnspråkopplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn

Kurs for foreldre til barn med moderat høretap og barn med cochlea implantat.

Forskning- og utviklingsarbeid i nært samarbeid med universiteter og høgskoler

Konsultativ avdeling for døvblinde

Brukermedvirkning

I nært samarbeid med brukerne vil senteret legge til rette for at brukernes kompetanse og erfaring blir brukt i utformingen av senterets tjenester.

Nøkkeltall 1999

Årsverk

119, hvorav 14 årsverk er til døvblindevirksomhet finansiert over kap 673

Totalt budsjett

43.979.000

- hvorav oppdrag

7.813.000, det meste av dette er regionsenteroppgaver for døvblinde

Befolkning i regionen

1.592.540 (383.124 under 20 år),
- dersom Oslo holdes utenom blir tallene:
1.085.073 (275.967 under 20 år)

Elevtall

-grunnskolen, helårselever (00/01)

49 (hvorav 8 i internat)

-grunnskolen, deltidselever (99/00)

13

-grunnskolen, kurselever (99/00)

32

- førskolen, helårselever

14

- døvblinde elever (førskole-, grunnskole og videregående opplæring)

6

3.6.1.4 Vestlandet kompetansesenter, Bergen og Stavanger

Vestlandet kompetansesenter gir tjenester til hørselshemmede på Vestlandet i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

I Rogaland og Sogn og Fjordane har senteret fylkeskontor for audiopedagogtjenesten, men tjenester i Hordaland blir kjøpt av Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Bergen.

Vestlandet kompetansesenter omfatter også regionsenteret for døvblinde på Vestlandet. Denne avdelingen gir tjenester innen døvblindefeltet til Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Hovedoppgave

Senterets hovedoppgave er å utvikle og spre audiopedagogisk kompetanse gjennom kartlegging, rådgiving, opplæring, kursvirksomhet og utviklingsarbeid.

Målgruppe

Senterets tjenester er rettet mot hørselshemmede brukere som barn, unge, voksne og deres foreldre, og som har rettigheter etter eller får tilbud hjemlet i opplæringsloven. Dette omfatter tunghørte, døve og døvblinde med ulike språk og kommunikasjonsbehov. Senteret stiller sin kompetanse til rådighet for det lokale hjelpe- og støtteapparat på basis av inngåtte samarbeidsavtaler.

Skoletilbud

Senteret driver Hunstad skole, grunnskole i Bergen og 2 videregående skoler, Bjørkåsen videregående skole ved Nesttun og Kongstein videregående skole i Stavanger.

Hunstad skole gir heltids- og deltids skole-/botilbud til tegnspråklige grunnskoleelever i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 80 kurselever besøker skolen og tar del i skolemiljøet i perioder på 1 - 2 uker hvert år. Skolen leier lokaler til Pinnelien barnehage, Bergen kommune, og bidrar til et samlet opplæringstilbud og tegnspråkmiljø for hørselshemmede barn på Vestlandet.

Landsdekkende inntak av elever til videregående opplæring

De videregående skolene kan også legge til rette for voksenopplæring av hørselshemmede etter forespørsel fra fylkeskommunene.

Bjørkåsen videregående skole tilbyr opplæring innen studieretningene; allmennfag, idrett, mekaniske fag, trearbeidsfag og hotell- og næringsmiddelfag. Undervisningen gis på tegnspråk og omfatter grunnkurs og videregående kurs, og det gis mulighet for allmennfaglig påbygging. Skolen har hele landet som opptaksområde og har internattilbud til elevene.

Kongstein videregående skole tilbyr opplæring innen studieretningene sosial og helsefag og formgivingsfag. Undervisningen gis på tegnspråk og omfatter grunnkurs og videregående kurs I, foruten allmennfaglig påbygging. Skolen tar opp elever fra hele landet og har internattilbud.

Tjenestetilbudet

Helårsopplæring, botilbud for tegnspråklige grunnskoleelever

Deltidsopplæring for tegnspråklige grunnskoleelever

Elevkurs for hørselshemmede elever i vanlige grunnskoler

Foreldreopplæring i tegnspråk

Utvikling og opplæring i tegnspråk for ulike brukere, pedagoger og samarbeidsparter

Helårsopplæring, botilbud for elever i videregående opplæring

Kartlegging/utredning av brukere

Rådgiving/veiledning av brukere og samarbeidsparter

Koordinering av kompetansegivende tegnspråkopplæring i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag og Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

Senteret yter tjenester til kommuner og fylkeskommuner etter inngåtte samarbeidsavtaler. Førstegangshenvendelse om tjenester rettes til fylkestjenestene.

Nøkkeltall 1999

Årsverk

224, hvorav 11 årsverk er til døvblindevirksomhet finansiert over kap 673

Totalt budsjett

93.856.000

- hvorav oppdrag

5.600.000, dette er regionsenteroppgaver for døvblinde

3.000.000 til 10 v.t. tegnspråkutdanning

Befolkning i regionen

916.018 ( 258.665 under 20 år)

Elevtall grunnskolen

- helårselever (00/01)

46 (hvorav 10 i internat)

2 døvblinde elever i videregående opplæring

- deltidselever (99/00)

25

- kurselever (99/00)

101

Elevtall videregående opplæring

Bjørkåsen skole (00/01)

43 (hvorav 20 i internat)

Kongstein skole (00/01)

12 (hvorav 5 i internat)

3.6.2 Private sentra

3.6.2.1 AKS (Andebu Kompetanse- og Skolesenter), Andebu

AKS har et landsdekkende virkeområde og gir tjenester både ved senteret og eksternt, samt utfører forsknings – og utviklingsarbeid.

Hovedoppgave

AKS skal medvirke til at barn, unge og voksne som er hørselshemmede med ulike funksjonshemninger, hørselshemmede med særlige behov og døvblinde får tilpasset opplæring, verdige oppvekst- og levekår og språklig-kulturelle tilbud.

Senteret er en del av det nasjonale Autismenettverket og yter tjenester i forhold til autisme og døvhet.

Konsultative tjenester

Konsultative tjenester ytes til brukere og deres nettverk etter søknad. Tjenestene ytes oftest der brukeren er. Tjenestene er både systemrettede og individrettede. De kan bestå av utredning, konsultasjon, råd-/veiledning, kurs og informasjon. Senteret har både bred spesial- og sosialpedagogisk kompetanse og spesialister i psykiatri, fysioterapi, psykologi, audiologi, språkutvikling og autisme.

Skoletilbud

Skolevirksomheten omfatter grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Skolen har internat og miljø-/fritidstilbud. Grunnskolen gir en individuelt tilrettelagt undervisning med vekt på å utvikle elevens ferdigheter og sterke sider. Elever i videregående opplæring får også et individuelt tilpasset opplæringstilbud med vekt på å mestre arbeidsoppgaver som benyttes i arbeidslivet. Voksenopplæringen gir individuelle tilbud og gruppetilbud. Gruppetilbudene gis som musikk og dramaundervisning.

AKS gir også tilbud om deltidsopphold på senteret for før- og grunnskolebarn, og kurs/korttidstilbud til voksne i målgruppa.

AKS har egen kurs- og utviklingsavdeling som blant annet gir tilbud om foreldre- og personalopplæring i tegnspråk.

Senterets elever og personale er en del av et større døve-/døvblindefaglig og tegnspråklig/døvekulturelt miljø i Andebu.

Nøkkeltall 1999

Årsverk

96,8 årsverk i gjennomsnitt for året eks. salg av tjenester

98,5 årsverk i gjennomsnitt for året inkl. salg av tjenester

Totalt budsjett

42.408.000 eks. salg av tjenester

44.995.000 inkl. salg av tjenester

- hvorav oppdrag

-

Befolkning i regionen

Dekker hele landet

Elevtall

- grunnskolen, helårselever (00/01)

9 (hvorav 4 i elevhjem)

- grunnskolen, deltidselever (99/00)

20

- elever i videregående opplæring (00/01)

11 (hvorav 9 i elevhjem)

- kurs/korttidstilbud til voksne

28

- voksenopplæring

36

3.6.2.2 Briskeby, HLF’s skole og kompetansesenter, Lier

Briskeby er en privateid skole og senter for hørselshemmede, og har hele landet som opptaksområde. Senteret retter sin virksomhet direkte mot unge og voksne brukere og deres nærmiljø, og mot det faglige nettverket som er bygget opp rundt dem i den enkelte fylkeskommune.

Hovedoppgave

Hovedoppgaven er å drive en landsdekkende, videregående skole spesielt tilrettelagt ut fra tunghørtes / døvblittes behov, der utvikling av talespråklige kommunikasjonsstrategier og mestringskompetanse står sentralt. Videre å utvikle kompetansen hos voksne brukere gjennom voksenopplæring, kursvirksomhet og tilgang på sosiale møteplasser, samt å spre kompetanse om målgruppene gjennom utviklingsarbeid, kartlegning og rådgivning.

Målgruppe

Senterets viktigste målgrupper er unge og voksne tunghørte og døvblitte. I tillegg til skolens egne elever, tilbys tunghørte elever i hjemskolen og deres lærere kurs og veiledning.

De individrettede tjenestene omfatter i større grad voksengrupper med spesielle behov; døvblitte og tunghørtblitte, tinnitus- og Mènière-rammede. Senteret arbeider dessuten systemrettet overfor kommunene.

Skoletilbudet

Elever som søker videregående opplæring på Briskeby har enten hatt sin skolegang i hjemskolen eller i egne skoler for hørselshemmede. Felles for dem er at de ønsker opplæring i et talespråklig miljø som er lagt til rette ut fra den enkeltes behov og forutsetninger. Det utvidete skoletilbudet gis som heltidsopplæring, der elevene på de yrkesfaglige studieretningene får delt sin undervisning mellom Briskeby og en vanlig videregående skole i nærheten.

Tjenestetilbud

Helårsopplæring på videregående trinn, miljøtilbud

Elevkurs /lærerkurs

Utredning

Rådgivning

Seminarer og kurs for voksne brukergrupper

Kurs for samarbeidspartnere

Voksenopplæring

FoU-arbeid

Nøkkeltall 1999

Årsverk

28

Totalt budsjett

16.996.000

- hvorav oppdrag

470.000 (Stiftelsen helse- og rehabilitering)

Befolkning i regionen

Dekker hele landet

Elevtall

- elever i videregående opplæring (00/01)

31

3.6.3 Tjenester fra statlig spesialpedagogisk støttesystem

Kartleggingen (Eikli-rapporten) omfatter også spørsmål som viser enkelte av de tjenester som brukerne har mottatt fra det statlige støttesystemet for hørselshemmede. Det dreier seg om helårs- og deltidsopplæring, elevkurs, rådgivning og utredning og foreldreopplæring i perioden etter 1.8.1996.

Andel av 100.000 personer (i aktuelle aldersgrupper) som har mottatt tjenester fra det statlige støttesystemet, inkl. audiopedagogtjenesten i fylkene

Fylke

Deltids- opplæring (6-19 år)

Elevkurs lokalt eller på et senter

Utredning og / eller rådgivning

Barn/unge med foreldre som har deltatt i tegnspråkopplæring ved sentrene

Østfold

7

135

40

3

Akershus

4

62

24

3

Oslo

0

44

2

7

Hedmark

19

155

16

5

Oppland

13

162

33

4

Buskerud

10

182

59

4

Vestfold

3

233

94

8

Telemark

3

170

48

2

Aust-Agder

41

213

107

3

Vest-Agder

36

202

192

5

Rogaland

9

113

49

7

Hordaland

16

139

80

4

Sogn og Fjordane

29

147

110

4

Møre og Romsdal

41

176

91

5

Sør-Trøndelag

41

189

116

10

Nord-Trøndelag

54

176

124

8

Nordland

41

187

93

6

Troms

22

251

128

4

Finnmark

74

200

194

8

Hele landet

19

146

70

5

Tabell 13

Tall over landsgjennomsnittet er skrevet med fet skrift.

Antall elever (pr 100.000 innbyggere) som var helårs- deltids- eller korttidselev i skoleåret 1999-2000

Fig. 2

Sentrenes ressursrammer og tjenesteprofil har utviklet seg gradvis fra de tidligere spesialskolene for hørselshemmede som i 1992 ble omdannet til kompetansesentra for hørselshemmede. Ressursinnsatsen har i mindre grad vært gjenstand for en samlet dimensjonering og prioritering. For å gi et bilde av dagens situasjon gjengis her en forenklet oversikt over forbruket av fagstillinger (årsverk) på ulike arbeidsområder i 1999. Fullstendig oversikt med merknader er gjengitt som eget vedlegg (Vedlegg 4)

Årsverksforbruk (fagstillinger) 1999 fordelt på arbeidsområder - tjenesteprofil

AKS

Briskeby

Møller

Nedre Gausen

Skådalen

Vestlandet

SUM

Utredning, rådgivning
og elevkurs

10,5

1,5

12,5

8,8

12,8

16,0

62,1

Kurs, kunnskaps- og informasjonspredning

1,7

1,5

6,5

2,6

3,7

3,8

19,8

Foreldreopplæring i tegnspråk

2,0

0,0

4,5

4,5

3,9

5,0

19,9

FoU

0,7

1,0

4,0

0,7

3,2

1,5

11,1

Læremiddelutvikling

0,7

0,0

6,5

0,0

0,3

0,3

7,8

Barnehage

1,4

0,0

0,0

0,2

8,1

3,0

12,7

Grunnskoleopplæring,
heltid- og deltid-

17,2

0,0

49,6

18,3

42,1

44,6

171,8

Videregående opplæring,
heltid- og deltid-

24,7

12,0

2,0

0,0

0,0

75,5

114,2

Voksenopplæring

13,7

0,0

0,0

0,0

0,0

1,0

14,7

Sum tjenesteyting

72,6

16,0

85,6

35,1

74,1

150,7

434,1

Tabell 14

Flere av disse oppgavene og arbeidsområdene har enkelte sentre et landsdekkende ansvar for. Dersom vi ser nærmere på de primært regionale oppgavene (tar vekk blant annet videregående opplæring og læremiddelutvikling) ved de statlige sentrene (AKS og Briskeby har landsdekkende oppgaver), og relaterer årsverksinnsatsen i 1999 til befolkningen i regionen, kan dette illustreres slik (målt i årsverk pr million innbyggere):

Fig. 3

Skådalens ressursbruk er regnet ut både med og uten Oslos befolkning, da kommunen er "selvforsynt" i stor grad og Skådalen i begrenset omfang yter tjenester til Oslo.

3.6.4 Ressursbruk ved sentrene i 1999 og 2000

Arbeidsgruppen viser til tabellene i vedlegg 4 som viser forbruket i det statlige støttesystemet for hørselshemmede i 1999. Det er viktig å understreke at det er noe ulik måte å presentere tallene på fra senter til senter, noe som skyldes lokale forhold. Dette er nærmere kommentert i fotnotene til tabellen.

Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i reelt medgåtte årsverk i 1999 på de ulike tjenesteområdene. Dette er valgt fordi en pr. dato ikke kjenner det reelle årsverkforbruket på de ulike tjenesteområdene for 2000

Både i årsverktall og totalt forbruk for 1999 ligger det imidlertid også inne midler til oppdragsvirksomhet

Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i at de statlige sentrene og audiopedagogtjenesten i fylkene brukte i 1999 totalt 615 årsverk

Siden arbeidsgruppen har valgt å legge til grunn årsverkforbruket i 1999, finner vi det likevel nødvendig å kort nevne endringer som har skjedd i årsverkforbruket i 2000 så langt en kan se dette per 01.11.2000.

Følgende merknader er innhentet fra de respektive senterlederne:

3.6.4.1 Møller kompetansesenter

Senteret ble samlokalisert i nye bygg på Heimdal våren 2000. Det ble da gjennomført noen mindre organisasjonsmessige endringer. Den største endringen var oppstart av barnehagen på oppdrag. I tallene for ressursbruk for 1999 ligger også tallene til ressursbruk for oppdragsvirksomhet. Oppdragsvirksomheten endrer seg stadig. Hvis en skal ha sammenlignbare tall fra år til år må rapportering på ordinær drift og oppdragsvirksomhet gjøres særskilt. Tallene for 1999 og 2000 er derfor ikke helt sammenlignbare.

Tjenesteyting

Sum tjenesteyting er økt med 8,5 årsverk, fra 85,6 til 94,1. En vesentlig årsak til økningen er åpning av barnehagen 01.08.2000 på oppdrag fra Trondheim kommune. Det er også en økning for skoleåret 2000/01 med 2 stillinger til undervisning av helårselever og 1,2 årsverk til psykolog som tidligere var vakant. I de andre kategoriene er det mindre justeringer på til sammen 0,5 årsverk.

I årsverkene er inkludert 2 årsverk fylkesaudiopedagoger (Sør- og Nord-Trøndelag) 0,5 årsverk til konsulent i Finnmark for hørselshemmede samiskspråklige barn,.

I helårsbarnehagen er 4,2 årsverk oppdragsvirksomhet. Øvrige oppdragsstillinger er 2,5 årsverk botilbud for elever i videregående skole (oppdrag fra fylkeskommuner), 1,5 årsverk til drift av skolefritidsordning (oppdrag fra kommuner), 1,2 stilling til barnevernstiltak og ca 8 årsverk til FOU/læremiddelutvikling.

Samlet oppdragsvirksomhet er 9,4 årsverk i forhold til tilbud direkte til barn og unge og ca 8 årsverk til FOUarbeid/læremiddelutvikling.

Støtteapparat

Sum årsverk er det samme som i 1999, men inkluderer fra 1.08.2000 ett årsverk for tolk. Tolken er tilsatt som en prøveordning til 31.07.2001 med delvis refusjon fra Rikstrygdeverket. I summen for støtteapparat ligger årsverkforbruk til oppdragsvirksomhet inkludert med ca. 2-3 stillinger i tillegg til tolk.

Kompetanseheving er på samme nivå som i 1999.

Total sum pr. 01.11.2000 er 127,7 årsverk, hvorav ca 21 (18 +3) årsverk er oppdragsvirksomhet.

3.6.4.2 Nedre Gausen kompetansesenter

Kun små endringer fra 1999 til 2000.

3.6.4.3 Skådalen kompetansesenter

Kun små endringer fra 1999 til 2000.

3.6.4.4 Vestlandet kompetansesenter

Ved Vestlandet kompetansesenter ble avdeling for fellestjenester etablert fra 01.04.2000. Avdelingen for fellestjenester har ansvaret for renhold, audiotekniske tjenester, tolker, transport, økonomi, lønn samt kursteknisk administrasjon for alle avdelinger. I avdelingen for fellestjenester er samlet de personer som tidligere var spredt på de ulike avdelingene. Samling av ressursene gir mer fleksibel ressursutnyttelse.

Senteret har ca 12 stillinger vakant. Reduksjonen av årsverk, blant annet ved internattilbudene ved Bjørkåsen og Kongstein, er gjennomført uten at dette kan karakteriseres som dreining av tjenesteprofilen ved senteret.

3.6.4.5 AKS

I sammenlikningsgrunnlaget mellom 1999 og 2000 har AKS valgt å trekke ut stillinger knyttet til salg av tjenester internt innen Stiftelsen Hjemmet for Døve, finansiering av SFO og salg av tjenester til kommuner. Finansiering av autismeenheten (1 årsverk) er heller ikke tatt med her. Imidlertid er voksenopplæringens totale aktiviteter (inkl. salg av voksenopplæringstjenester) inkludert.

Vi har trukket ut disse stillingene for at sammenlikningsgrunnlaget skal være mest reelt sammenlignet med de statlige senterne.

I gjennomsnitt bruker AKS 95,3 årsverk i 2000. Dette er en nedgang på ca. 2 årsverk i forhold til 1999.

I første halvår videreførte vi antall stillinger fra 1999, men i og med at vår ressurssituasjon ble forverret i år 2000, så vi at det var nødvendig å sette i verk ytterligere innsparinger i 2. halvår:

Stillinger i drift
1. halvår 2000

Stillinger i drift
2. halvår 2000

Gj.snitt året 2000

96,8 årsverk

93,8 årsverk

95,3 årsverk

Endringer i 2. halvår 2000 i forhold til 1999:

Konsultativ avdeling ble redusert til sammen 1,7 årsverk til psykologtjenester, spesialpedagogiske tjenester og sosialpedagogtjenester.

Grunn- og videregående avdeling reduserte bemanningen med 2,6 stilling selv om elevantallet var det samme som 1. halvår. Reduksjonen ble foretatt både i forhold til lærertetthet og miljøpersonal-tetthet (altså under normen)

Ingen endring i voksenopplæringstilbudet.

En mindre økning av Kurs- og utviklingsavdelingen ble knyttet til tegnspråkkonsulent. Grunnet permisjoner 1. halvår hadde vi problemer med å rekruttere. Personen kom tilbake i 2. halvår. For å kunne opprettholde foreldreopplæring i tegnspråk samt kompetanseheving av egne ansatte, så vi det ikke forsvarlig å spare inn på denne avdelingen.

I økonomi- og personalstaben ansatte vi egne renholdere (opprettet renholdsteam) og sa opp vår kontrakt med ISS renholdsbyrå, med grunnlag i dårligere tjenester samt totalt dyrere renholdskostnader. Dette resulterte i en økning av stillingene med 0,5, men allikevel altså en innsparing for senteret totalt (i og med at kostnader til renholdsfirmaet ble borte, men disse var belastet i regnskapet et annet sted enn under lønn).

3.6.4.6 Briskeby

Kun små endringer fra 1999 til 2000.

3.6.5 Organisering av audiopedagogtjenesten i fylkene

Som ledd i omstruktureringen av spesialundervisningen, ble det med virkning

fra 1993 opprettet til sammen 21 audiopedagogstillinger lokalisert ute i fylkene med statlig finansiering. Dette var et ledd i arbeidet med å sikre retten til opplæring i lokalmiljøet også for hørselshemmede. Disse stillingene ble lagt til de statlige utdanningskontorene i fylkene.

I St meld nr 23 (1997-98) foreslo departementet å knytte de statlig finansierte syns- og audiopedagogene faglig og administrativt til de respektive kompetansesentrene for syn og hørsel fra 1. august 1999. Bakgrunnen for forslaget var ønsket om en mer ensartet organisering av tjenesten over hele landet, der syns- og audiopedagogene kunne inngå som en del av det samlede arbeidet og ressursinnsatsen ved syns- og hørselssentrene.

Konsekvensen av departementets forslag, som Stortinget sluttet seg til i Innst S nr 228 (1997-98), ble at syns- og audiopedagogene fortsatt skal lokaliseres og arbeide i de enkelte fylkene, men heretter som de respektive sentrenes "forlengede arm" på fylkesplanet.

Fra 1. august 1999 ble den nye organiseringen iverksatt hvor målene blant annet var:

Større nærhet til brukerne og samarbeidende instanser

En nasjonal standard for statlige støttetjenester i alle fylker

Mer samordnet rapportering om brukerbehov i fylkene og statistiske data om syns- og hørselshemmede

Gi muligheter for en videre utbygging av statlige støttetjenester i fylkene

Tjenesten har i 2000 følgende bemanning og organisering:

Fylke

Senter

Antall

årsverk

2000

Organisering 01.10.2000

Finnmark

1

Ansatt på statens utdanningskontor med arbeidssted Nordnorsk kompetansesenter, Alta

Troms

1

Ansatt på statens utdanningskontor med arbeidssted Hjelpemiddelsentralen i Troms

Nordland

2

Fylkeskommunalt ansatt med arbeidssted Spesialpedagogisk Senter i Bodø og Sandnessjøen

Nord-Trøndelag

Møller

1

Ansatt på Møller kompetansesenter med arbeidssted Trøndelag kompetansesenter, Levanger

Sør-Trøndelag

Møller

1

Ansatt på Møller kompetansesenter med arbeidssted Statens Hus i Trondheim

Møre og Romsdal

Møller

2

Egen modell: Møller kompetansesenter har inngått en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, senteret og Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda kommuner om kjøp av tjenester. Tjenestene er underlagt PP-kontorene i de fire kommunene.

Sogn og Fjordane

Vestlandet

1

Ansatt på Vestlandet kompetansesenter med arbeidssted Hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane

Hordaland

Vestlandet

1

Egen modell: Vestlandet kompetansesenter har

inngått avtale med interkommunal syns- og audiopedagogisk tjeneste

Rogaland

Vestlandet

1

Ansatt på Vestlandet kompetansesenter med arbeidssted Haugesund

Vest-Agder

Nedre Gausen

1

Ansatt på Nedre Gausen kompetansesenter med arbeidssted Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand

Aust-Agder

Nedre Gausen

1

Ansatt på Nedre Gausen kompetansesenter med arbeidssted PPT Froland

Telemark

Nedre Gausen

1

Ansatt på Nedre Gausen kompetansesenter med arbeidssted Hjelpemiddelsentralen i Telemark

Vestfold

Nedre Gausen

1

Egen modell: Nedre Gausen kompetansesenter har inngått en avtale om kjøp av tjenester fra Syns- og audiopedagogtjenesten i Vestfold.

Buskerud

Nedre Gausen

1

Ansatt på Nedre Gausen kompetansesenter med arbeidssted Briskeby, Lier

Oppland

Skådalen

1

Ansatt på Skådalen kompetansesenter med arbeidssted Øverby kompetansesenter i Gjøvik

Hedmark

Skådalen

1

Ansatt på Skådalen kompetansesenter med arbeidssted i Brummundal

Oslo og Akershus

Skådalen

2

Ansatt på Skådalen kompetansesenter med arbeidssted Huseby kompetansesenter i Oslo

Østfold

Skådalen

1

Ansatt på Skådalen kompetansesenter med arbeidssted Hjelpemiddelsentralen i Østfold

SUM

21

Tabell 15

Oppgaver for audiopedagogtjenesten i fylkene

Utfra den spesielle organiseringen som det statlige støttesystemet for hørselshemmede har, der fylkestjenesten skal være sentrenes forlengede arm ute i fylkene, vil arbeidsgruppen vise til de spesielle oppgavene som denne "fylkestjenesten" har:

Registrere hørselshemmede brukere og deres behov for tjenester

Initiere og delta i:

nettverk rundt enkeltelever i lokalmiljøet blant annet gjennom deltakelse på ansvarsgruppemøter

faglige nettverk i kommuner og på fylkesplan blant annet gjennom formalisert samarbeid med andre kompetansesentra, øre- nese- halsavdelinger / høresentraler, hjelpemiddelsentraler, habiliteringsteam, helsestasjoner og andre deler av helsevesenet

faglige nettverk på nasjonalt og internasjonalt plan blant annet gjennom samarbeid med høgskoler og universiteter

Yte ulike spesialpedagogiske tjenester overfor enkeltbrukere og samarbeidspartnere, for eksempel opplæring, utredning, rådgivning m.m.

Gi tjenester til barn under skolepliktig alder, elever i grunnskolen og videregående opplæring, og voksne med rett til opplæring etter opplæringsloven.

Medvirke til kompetanseutvikling på fagfeltet og kompetansespredning overfor brukere, foreldre og samarbeidspartnere.

Dette kan skje ved at:

ressurser og tverrfaglig kompetanse hentes fra senteret

brukernes sosiale nettverk styrkes gjennom deltakelse på lokale elevkurs enten i eget fylke eller i nabofylket

man initierer og koordinerer kursvirksomhet og samlinger for brukere og fagpersoner

Delta aktivt i utvikling av læremidler overfor målgruppen

Bistå i utredning av behov for og opplæringen i bruk av tekniske hjelpemidler

3.7 Tjenester fra sentrene - geografisk likeverd

Med den regionaliseringen som de 4 statlige sentrene har i dag , er det lagt vekt på å imøtekomme et overordnet mål om en rimelig geografisk fordeling av tjenestene.

Dimensjoneringen av de ulike sentrene er i stor grad basert på historiske forhold , og en har ikke tidligere lagt vekt på at de 4 de regionale sentrene skal være dimensjonert utfra blant annet folketallet i sin region.

Selv om basistjenestetilbudet er likt ved de 4 de regionale sentrene, er kapasiteten til tjenestene ulikt dimensjonert. Regionene får det tilbudet det enkelte regionsenter har ressurser til, og etterspørselen blir i hovedsak innrettet på det tilbudet som kommuner og fylkekommuner kan få. Dette medfører et visst samsvar mellom tilbud og etterspørsel, men dette må sees i lys av at det etterspørres stort sett kun de tjenester en kan forvente å få.

Hørselssentrene brukte i 1999 hele 71 % av sine ressurser til skoledrift, noe som medfører at ressurser til utadrettede kompetansesentertjenester blir betraktelig mindre enn ved andre kompetansesenter.

Når det gjelder den økonomiske utviklingen innen det statlige støttesystemet for hørselshemmede, vil arbeidsgruppen vise til at ved omorganiseringen av de statlige spesialskolene til statlige spesialpedagogiske kompetansesentra i 1992, var det bare hørselssektoren som både skulle utvikle kompetansesentertjenester, samtidig som en skulle opprettholde og videreutvikle skoletilbudene.

Arbeidsgruppen finner det rett å vise til noen av de faktorene som har medført at skoledriften ved sentrene har fått nye oppdrag, pålegg og økte utgifter:

Lesepliktendringen i 1994 som medførte økt behov for lærerstillinger på ca. 10%

Reform 94 som ble innført uten nye særskilte midler til sentrene

Rett til opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen i 1997 medførte store utgifter til kompetanseheving av tilsatte

L97- 10 årig grunnskole, økte ressursbehovet på 10%

L97- økt timetall i tegnspråk som medførte behov for flere lærerårsverk

L97 - egne fagplaner for døve nødvendiggjorde omfattende utviklingsarbeid

L97 - deltidsopplæringene ble innført

Foreldreopplæringen i tegnspråk ble pålagt sentrene

Nye skolebygg ved noen av sentrene har økt husleiekostnadene i sektoren

3.8 Teknologisk utvikling

Når arbeidsgruppen skal vurdere fremtidig organisering av tilbud til hørselshemmede, er det viktig å se dette også i forhold til de muligheter som gis innen den teknologiske utviklingen.

Vi er inne i en tidsalder preget av en sterk teknologisk utvikling på de fleste områder. Gruppa hørselshemmede er vanligvis ikke målgruppa for de fleste tekniske nyvinninger, men gruppa kan likevel ha stor nytte av nye produkter som i utgangspunktet utvikles for hørende.

Vi kan på mange måter si at vi nå er inne i 2. generasjon når det gjelder videreutviklingen av tekniske produkter som opprinnelig var laget for hørende:

Informasjon/underholdning

Fjernsynet er nå utviklet til å kunne gi lukket teksting og videre lukket tolkning, noe som vil gi muligheter for hørselshemmede til selv å legge ut tekst eller en egen rute på skjermen som viser en tolk.

Bøker, tidsskrifter og aviser er videreført via videobøker på tegnspråk til CD-rom/internett.

Fjernkommunikasjon

Telefonen er videreutviklet til teksttelefon og videofon/billedtelefon.

Kommunikasjon via brevpost er videreutviklet til videobrev på tegnspråk, og til videobrev på internett.

Mobiltelefon

Mobiltelefonen med tekstmeldinger er en revolusjon innen kommunikasjon for hørselshemmede.

Tekstproduksjon

Mulighetene i tekstbehandling på PC er videreført til elektronisk tegnbehandler på PC etter samme prinsipper som tekstbehandling.

Vi skal kort nevne noen tekniske nyvinninger vi ser starten på:

Taleteknologi

Ved å snakke til en PC vil maskinen skrive talen ut som tekst. Videre finnes det også teknologi som kan overføre tekst til tale.

Det er nå forsøk på gang i USA og Japan med maskiner som oversetter tale til en mekanisk dukke som omsetter tale til tegnspråk.

En kan også se for seg at vi får maskiner som oversetter tegnspråk til tekst eller tale.

Fjernsynsendinger på internett

Hørselshemmede kan på internett hente inn TV-program når en selv ønsker å se disse. Dette vil åpne for TV-sendinger med hele verden som marked, noe som også vil påvirke utviklingen av ett tegnspråk som kan brukes i alle land.

Bildetelefon på internett

Når kapasiteten på overføringene på internett øker, vil en kunne få topp kvalitet på bildetelefonen på internett. Alle "i hele verden" vil kunne snakke med hverandre på tegnspråk.

Trådløs teknologi og miniatyrisering

WAP-teknologien med internett på mobiltelefonen vil kunne brukes også til bildetelefon på mobiltelefonen. En kombinasjon av dette og taleteknologi, vil gi store muligheter.

Fjernundervisning

Moderne teknologi gjør fjernundervisning mer funksjonell og aktuell også for hørselshemmede. Virtuelle skoler er allerede i dag teknisk uproblematisk.

Fjernundervisning er en undervisningsform som blant annet er svært aktuell for voksenopplæring, noe som også er vist til i opplæringslovens kapittel 4A.

Cochlea implantat (CI)

CI er allerede i dag et godt hjelpemiddel for mange. Et problem med dagens CI er likevel at mye nyttig lyd overdøyves av ikke nyttig lyd. Videreutvikling av CI kombinert med utstyr som reduserer støy, vil øke anvendeligheten av CI i stor grad. I tillegg vil teknologisk utvikling gi bedre implantater.

Utfordinger

Utfordringen for støttesystemet for hørselshemmede er å ta i bruk moderne teknologi som kan gjøre både hverdagen lettere og opplæringen bedre for hele gruppen hørselshemmede.

Videreutvikling av tekniske hjelpemidler for hørselshemmede begrenses av at hørselshemmede er en liten gruppe nasjonalt, men markedet for produktene vil i større grad bli sett på globalt – verden som marked, noe som vil øke aktiviteten innen forskning og utvikling.

Utviklingen av CI er et eksempel på dette – et avansert høreapparat med verden som marked.

3.9 Internasjonale trender innen opplæring av hørselshemmede

I de aller fleste land i Europa (og delvis USA) finner en døve elever både som enkeltelever i vanlige klasser, som elever i vanlige grupper i vanlige skoler og som elever i egne skoler for hørselshemmede.

Tunghørte elever går vanligvis i sine respektive hjemmeskoler. Det finnes også egne skoler/klasser for tunghørte.

Skolene drives både av private, av kommune eller fylke og av staten. Finansieringen av skoledriften varierer fra land til land, men bare et fåtall av skolene drives som institusjoner uten offentlig støtte.

I de senere år har prinsippet om to-språklighet i undervisningen (med tegnspråk som første språk og det respektive lands språk som andrespråk) slått gjennom. Tegnspråk har fått språkstatus i mange land, og det satses på utvikling av læremidler, kompetanseheving i tegnspråk for lærere og foreldre med videre.

Utviklingen av CI har ført til at mange satser på taleopplæring, - "learning by listening". Det er først og fremst i Norden at en satser på å gi CI-opererte barn også tegnspråk så tidlig som mulig, - tendensen for øvrig er at en vil vente med tegnspråk.

3.10 De statlige utdanningskontorenes rolle

Utdanningskontorene har som formål å være bindeledd mellom departementet og utdanningssektoren i fylkene. Kontorene har statlige oppgaver som gjelder både grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høgre utdanning. Arbeidsoppgavene omfatter blant annet samordning av utdanningsvirksomheten i fylkene, informasjon og veiledning, forvaltning, utviklingsarbeid, vurdering, resultatoppfølging og rapportering.

Utdanningsdirektøren er leder av tilsettingsrådet ved de statlige kompetansesentrene, og utdanningskontoret har tilsynsansvar for opplæringstiltakene for hørselshemmede.

Når det gjelder hørselssektoren, mener arbeidsgruppen at utdanningskontorene bør spille en aktiv rolle innenfor følgende områder:

medvirke til at kommuner bygger ut interkommunale tilbud for hørselshemmede elever

medvirke til at det blir organisert studietilbud ved høgskoler og universitet innen audiopedagogiske fagområder

samarbeide med sentrene om tilrettelegging av audiopedagogtjenesten i fylkene

bidra til faglig og pedagogisk utvikling av opplæringstilbudene for hørselshemmede ved grunn- og videregående skoler i kommuner/fylkeskommuner og ved kompetansesentrene

3.11 Høgskoler og universiteter

Høgskolene og universitetene har en viktig rolle overfor det statlige støttesystemet når det gjelder forskning og utdanning av fagpersonell.

Hørselssektoren har stort behov for økt forskningsinnsats når det gjelder blant annet opplæring av hørselshemmede.

Det er behov for økt kapasitet når det gjelder utdanning av fagpersonale på fagfeltene audiopedagogikk og tolking. Det er behov for utdanninger innenfor audiopedagogikk som ivaretar opplæring innenfor både skoleverket og rehabilitering. Her vises til to foreliggende forslag som nylig er utarbeidet.

Det ene er et forslag til masterutdanning for audiopedagoger med tanke på virksomhet i skoleverket. Dette forslaget er lagt fram av et utvalg bestående av representanter for det statlige støttesystemet og Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk.

Det andre er et forslag til framtidig profesjonsutdanning for fagpersoner innen diagnostisering og rehabilitering av hørselshemmede. Denne er utarbeidet av en KUF-oppnevnt arbeidsgruppe bestående av representanter for ulike utdanninger på det hørselsfaglige området, utdanningsinstitusjonene (Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sør-Trøndelag) og de hørselshemmedes interesseorganisasjoner. KUF har i brev av 11. november 2000 besvart dette forslaget ved å henstille til UIO og HIST om å fortsette arbeidet med å utrede utdanningsforslaget ved blant annet å konkretisere det faglige innholdet, foreslå studiestruktur, foreta en behovsvurdering, foreslå arbeidsdeling mellom ulike yrkesgrupper på fagfeltet med mer.

Tallet på studieplasser for utdanning av tolker må økes betraktelig. Det bør blant annet arbeides for at tolkeutdanningen kan bli desentralisert i større grad enn nå slik at tilgjengeligheten blir bedre og kapasiteten økes.

Arbeidsgruppen ser det som nødvendig at studietilbudene i tegnspråk videreutvikles og at kapasiteten økes både på 10- og 20-vekttallsstudiene.

Høgskolen i Sør-Trøndelag har knutepunktfunksjon i norgesnettet når det gjelder utdanning om og for døve. Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk (ALT) har spesielt tilrettelagt lærerutdanning for tegnspråklige studenter. Avdelingen har i tillegg utdanning av tolker og et 20 vekttalls studium i anvendt tegnspråk. Høgskolen har også landets eneste utdanning av audiografer. Høgskolen har et nært samarbeid med Møller kompetansesenter.

3.12 Organisasjoner for hørselshemmede

Organisasjonene for hørselshemmede er sentrale aktører innen opplæring av hørselshemmede, både innen arbeidet med brukermedvirkning og som organisasjoner som selv tilbyr ulike opplæringstilbud. Arbeidsgruppen har valgt å gi en kort presentasjon av disse organisasjonene.

3.12.1 Norges Døveforbund

Norges Døveforbund har om lag 35 medlemsforeninger. Enten direkte eller via sine tilsluttede foreninger vil NDF kunne tilby følgende:

et tilpasset språkmiljø for foredrag med videre

tilbud om tegnspråkkurs/TSS for døvblitte

folkehøyskole-/kurstilbud på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve

lokale kurs/tilbud, også voksenopplæring

kulturtilbud, - med Døves kulturdager hvert år

Døves Video er en stiftelse, der Norges Døveforbund oppnevner styre. Døves Video lager program for og om døve som sendes i NRK.

3.12.2 Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

HLF er interesseorganisasjonen for alle grupper hørselshemmede. HLF har om lag 250 lokal- og fylkeslag, og i underkant av 30.000 medlemmer. HLFs overordnede målsetting er å bedre situasjonen for landets 600.000 hørselshemmede, og virksomheten drives på tre fronter:

Påvirke politisk, slik at det offentlige hjelpetilbudet styrkes

Utvikle tilbud for hørselshemmede ved frivillige i HLF

Gi informasjon som kan være med og bedre hørselshemmedes situasjon

Det er dessuten egne utvalg for tinnitus og meniererammede, samt for døvblitte og foreldre til hørselshemmede barn. HLF driver studievirksomhet og tilbyr rådgivning overfor enkeltpersoner, grupper og offentlige organer. Organisasjonen har en likemannsordning som bygges ut. Det legges spesielt vekt på å tilby likemenn til døvblitte, tinnitusrammede og meniererammede. Forbundet har som en del av sin virksomhet etablert en ordning med hørselshjelpere. Målsettingen med hørselshjelpernes virksomhet er at de skal være et supplement til offentlig virksomhet, og kan karakteriseres som hørselsomsorgens forlengede arm, på grasrotplanet.. HLF har som mål å få etablert hørselshjelpere i alle landets kommuner.

HLF driver studievirksomhet både sentralt, fylkesmessig og lokalt. Kursene berører tema som mestring av egen livssituasjon, skolering av tillitsvalgte, IKT og utadrettet virksomhet. I tillegg tilbyr organisasjonen rådgivning overfor enkeltpersoner, grupper og offentlige organer.

HLF er tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Til toppen