6 Framtidig tjenestetilbud ved det statlige spesialpedagogiske støttesystemet

6.1 Innledning

Tjenestetilbudet må bygges opp utfra de føringer som er gitt av Stortinget og departementet.

Her gjengis hovedmålene for det statlige støttesystemet og resultatmål for 2001 fra St prp nr 1 (2000 – 2001):

Hovudmåla for det statlege støttesystemet :

å utvikle vidare spesialpedagogisk kompetanse som skal komme elevar med store og særskilde behov, føresette, lærarar og andre fagfolk i skoleverket til nytte

å gi støtte på individ- og systemnivå gjennom avtalefesta samarbeid med oppdragsgivarar i kommunar/fylkeskommunar, og spreie kompetanse gjennom rådgiving, rettleiing og andre tiltak

å sikre heiltids skole- og miljøtilbod for teiknspråklege elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring etter avtale med oppdragsgivar, og leggje til rette for sosiale møteplassar for små grupper funksjonshemma med særskilde opplæringsbehov

Resultatmål for 2001 fra St prp nr 1 (2000 – 2001):

Den utoverretta og systemretta verksemda til støttesystemet skal førast vidare, med ein meir fleksibel ressursbruk og tenestedekning sentra imellom og betre geografisk og aldersmessig fordeling av tenestetilbodet

Dei individretta tilboda frå støttesystemet må spissast mot brukarar med dei største og mest samansette behova, der det ikkje er rimeleg å forvente at lokalsamfunnet skal ha kompetanse

Arbeidet for å klargjere og avgrense ansvars- og oppgåvefordelinga i høve til andre tenesteleverandørar i og utanfor utdanningssystemet må førast vidare, m.a. i form av samarbeidsavtalar

Kompetansesentra må i samarbeid med lokale etatar og brukarorganisasjonar leggje til rette for tiltak som gir rom for sosiale nettverk, kulturmedverknad og likemannssamlingar, særleg for små grupper funksjonshemma

Det skal arbeidast vidare med å knyte tettare band på ulike felt mellom det einskilde kompetansesenteret og ein høgskole/eit universitet, både for å sikre sentra nær kontakt med kunnskapsformidlarane og for å sikre universitet/høgskolar betre kontakt med praksisfeltet

Utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremiddel ved kompetansesentra skal skje i samarbeid med Læringssenteret, som har eit overordna koordineringsansvar på feltet

Hørselshemma teiknspråkbrukarar skal framleis få heilårstilbod i skoleavdelingane ved aktuelle senter

For dei som ønskjer det, skal det leggjast til rette for lokale undervisningstilbod med tilbod om korttidsopphald ved sentra

Foreldreopplæring i teiknspråk skal førast vidare etter fastsett plan

Særskilde prosjekt om utvikling av teiknordbok, utprøving av bilettelefon, mv. skal gjennomførast

Arbeidet med pedagogisk oppfølging av barn og unge med cochleaimplantat skal førast vidare, i nært samarbeid med Rikshospitalet

Støttesystemet skal framleis leggje til rette for brukarmedverknad i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak

Internasjonalt samarbeid vert ført vidare

Fra det foreløpige tildelingsbrevet fra KUF til styret for 2001:

Det må tilstrebes å øke den andel av styrets totalressurser som går til tjenesterettet virksomhet på individ- og systemnivå, og det er viktig at rasjonaliseringsgevinster primært kommer den utadrettede tjenestevirksomhet direkte til gode.

I informasjonsbrosjyren som utgis fra det statlige støttesystemet, står følgende tjenester og oppgaver beskrevet:

Veiledning, konsultasjon og tiltaksrådgivning

Kompetansespredning

Nettverksbygging

Forsknings- og utviklingsarbeid

Skoletilbud ved hørselssentra

Tegnspråkopplæring til foreldre med døve barn

Ifølge St.melding nr 54 (1989-90) skal sentrene arbeide systemrettet med og i nettverk som strategi for kompetansespredning til kommuner og fylkeskommuner.

Tjenestetilbudet kategoriseres ofte enten som systemrettet eller individrettet. Med en systemrettet tjeneste forstås en tjeneste som er rettet inn mot kommunens eller fylkeskommunens fagpersonale og/eller administrasjon (for eksempel kursvirksomhet).

Med en individrettet tjeneste forstås en tjeneste som er rettet inn mot direkte arbeid med brukeren (for eksempel opplæring, kartlegging av fagvansker).

Det kan virke teoretisk i mange sammenhenger å skille mellom systemrettede og individrettede tjenester. De fleste individrettede tjenester har innslag av systemrettet arbeid, og omvendt. En har likevel for oversikten sin del, i hovedsak valgt å omtale disse tjenestene hver for seg.

Kompetansesentrene for hørselshemmede har over lang tid utviklet spesielle tjenestemodeller på bakgrunn av brukernes behov, politiske føringer og oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner. De aktuelle tjenestetilbudene som arbeidsgruppen mener skal videreføres, vil kort bli beskrevet slik at en senere bare vil vise til de enkelte tjenestemodellene uten å gi en nærmere beskrivelse.

Flere av tjenestetilbudene som er utviklet til målgruppen hørselshemmede, er utviklet som helhetlige "pakker" som inneholder både et tilbud til bruker og til fagpersonale. Dette er gjort for å skape et helhetlig tilbud til bruker og kommune-/fylkeskommunenivå samtidig som det er ressursbesparende.

Disse modellene legger en del organisatoriske føringer som arbeidsgruppen har tatt noe hensyn til i sin videre tilråding. Der det ikke er angitt alder eller skoleslag betyr det at dette er tjenester som tilbys hele målgruppen barn, unge og voksne som har rettigheter etter opplæringsloven.

Arbeidsgruppen vil utfra dette gi en framstilling av det tjenestetilbudet som gruppen mener skal utgjøre det framtidige tilbudet fra det statlige støttesystemet for hørselshemmede til kommuner og fylkeskommuner.

I mandatet er arbeidsgruppen bedt om å gi en vurdering av de oppgaver som det statlige støttesystem har i dag. Etter en gjennomgang av dagens tjenestetilbud, vil arbeidsgruppen foreslå følgende framtidige tjenestetilbud:

6.2 Individrettede tjenester

Det statlige støttesystemet for hørselshemmede må i sitt tjenestetilbud se både "hele mennesket" og individet i en faglig, sosial, språklig og kulturell helhet og utvikle arbeidsformer og tjenestemodeller som også utvikler og samler kompetanse i systemet.

Grunnskoleopplæring for tegnspråklige elever

De statlige kompetansesentrene for hørselshemmede skal fortsatt gi et grunnskoletilbud som er faglig og administrativt underlagt senteret. Arbeidsgruppen vil likevel for Oslo-regionen foreslå et unntak fra dette prinsippet utfra lokale forhold.

Arbeidsgruppen har valgt følgende definisjon på en tegnspråklig elev:

En elev som får opplæring etter fagplaner for døve, eller som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråk som kommunikasjonsform i ulike faglige og/eller sosiale situasjoner.

Arbeidsgruppen har i kapittel 4.9 fremmet et forslag til endring av opplæringslovens § 2-6 slik at denne paragrafen hjemler retten til tegnspråkopplæring for elever som har både tegnspråk som førstespråk, og tegnspråk som andrespråk.

Målgruppen for de statlige grunnskolene for tegnspråklige elever vil utfra dette være de elever som har rettigheter etter arbeidsgruppens forslag til § 2-6.

Tilbudet bør også omfatte:

Bo-/miljøtilbud til elever som har lang reiseavstand

Skolefritidstilbud (SFO) for elever fra vertskommunen og nærliggende kommuner

Fritidstilbud

Deltidsopplæring for grunnskoleelever

Målgruppe er elever i hjemmeskolen som får opplæring etter arbeidsgruppens forslag til endret § 2-6 og elever som har behov for tegn som en kommunikasjonskode.

Tilbudet er omtalt i Veiledning til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen "Organisering av opplæring i og på tegnspråk".

Kompetansesentra skal være en base for tegnspråkopplæringen for elever som går på hjemmeskolen. Dette tilbudet er en forutsetning for at kommunene skal kunne gjennomføre opplæring for tegnspråklige elever etter § 2-6. Tilbudet må planlegges og gjennomføres ut fra elevens behov for opplæring i tegnspråk.

Deltidopplæring skal være opplæring i et tegnspråklig miljø etter L-97. Innhold og timetall fastsettes for den enkelt elev etter avtale med kommunen.

Tilbudet bør også omfatte:

Etterutdanning/kurs på senteret for elevens lærere

Kurs for foreldre i tegnspråk (se nærmere beskrivelse nedenfor) eller kurs om utviklingsmessige konsekvenser av hørselstap.

Videregående opplæring for tegnspråklige elever

Flertallet i arbeidsgruppen vil tilrå at det som hovedprinsipp ikke gis et tilbud om videregående opplæring ved de statlige kompetansesentrene for elever som har rettigheter etter § 3-9 i opplæringsloven.

Mindretallet (Sissel Gerritsen) tilrår at staten fremdeles skal ha ansvar for å drive videregående opplæring for tegnspråklige elever.

Arbeidsgruppen vil foreslå at videregående opplæring for tegnspråklige elever kun gis ved fylkeskommunale knutepunktskoler eller i ordinære videregående skoler med bruk av tolk.

Kompetansesentrene bør imidlertid ha ansvar for å tilby faglig bistand til disse skolene, og staten bør gi et bo-/miljøtilbud for de elever ved knutepunktskolene som trenger dette.

Elevkurs

Målgruppe: Tunghørte elever i grunnskole eller videregående skole som ikke benytter tegnspråk.

Tilbudet kan gis enten på senteret eller lokalt/regionalt

Tilbudet skal gi eleven gjennom sosialt samvær med likesinnede mulighet for å arbeide med identitet, selvhevdelse og kommunikasjonsstrategier.
Det kan også gis informasjon om egen hørselshemming

For elever på videregående skole kan dette legges opp som fagkurs i f.eks engelsk

Tilbudet bør også omfatte:

Etterutdanning/kurs for lærere og fagpersonale

Kurs for foreldre

Tegnspråkopplæring for foreldre

"Se mitt språk" er et opplæringstilbud i tegnspråk for foreldre med døve og sterkt tunghørte barn. Tilbudet er modulbasert og går over 40 uker fra barnet er 0 til 16 år.

Tilbudet er utviklet på bakgrunn av regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede og sentrene er gitt i oppdrag å gjennomføre regjeringens tilbud til foreldre. Det er utviklet en egen fagplan for tilbudet.

For foreldre med førskolebarn gis også et pedagogisk tilbud til barna og søsken i førskolealder.

Dette tilbudet har vært evaluert av et eksternt firma. Foreldre gav tilbudet en meget god evaluering.

Arbeidsgruppen tilrår at dette tilbudet fortsetter og videreutvikles gjennom en nasjonal koordineringsfunksjon.

Arbeidsgruppen vil påpeke at dette tilbudet også må vurderes i forhold til behovene for foreldre til CI-opererte barn.

Utredning

Med utredning menes en kartlegging av en hørselshemmet sine behov utfra det oppdrag som er gitt av kommunen eller fylkeskommunen. Dette kan være et konkret behov for f.eks, å få diagnostisert en fagvanske eller det kan være en større utredning med sikte på å beskrive et helhetlig tilbud for eleven.

Rådgivning

Med veiledning, konsultasjon og tiltaksrådgivning menes de tjenester som gis av sentrene til lokale instanser, knyttet opp til brukere eller grupper av brukere. Konsultasjon og rådgivning kan gis innenfor klassens og skolens ramme, i forhold til tverrfaglig og sektorovergripende arbeid i lokalmiljøet knyttet til enkeltelever og til foreldre og foresatte.

6.3 Systemrettede tjenester

Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet er utfra politiske vedtak og administrative føringer fra KUF, pålagt å videreføre systemrettede tjenester. For hørselssektoren betyr dette i praksis at støttesystemet skal arbeide systemrettet med utgangspunkt i brukerens behov.

Arbeidsgruppa vil understreke nødvendigheten av at en ser noe romslig på tjenesteprofilen når det gjelder systemrettede tjenester utfra forskjeller i lokal kompetanse. Da hørselhemmede barn og unge er en lavfrekvent gruppe, vil det for mange kommuner være et stort behov for flere individrettede tjenester når kompetansen lokalt er mangelfull. Det er viktig og nødvendig at en har fokus på oppbygging av lokal kompetanse gjennom nettverksarbeid.

Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling er et av hovedmålene for støttesystemet. Det må legges til rette for FOU-arbeid og samarbeid med universiteter og høgskoler.

KUF har i brev av 28.07.2000 gitt tilbakemelding på en utredning fra en arbeidsgruppe som har utredet forholdet mellom det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og universiteter og høgskoler. Departementet presiserer at kompetansesentrene ikke skal være forsknings-institusjoner, men sentrene skal samarbeide med universiteter og høgskoler etter nærmere inngåtte avtaler som styret skal bidra til. KUF har bedt styret om å legge til rette for et godt samarbeid.

Det forutsettes at sentrene etablerer samarbeid med høgskoler og universiteter på FOU-området, og at det enkelte senter rapporterer årlig eget FOU-arbeid til styret. FOU-arbeid skal foregå ved alle sentrene. Det skal være behovsstyrt og praksisrelatert og koordineres og prioriteres gjennom sentrenes planarbeid.

Arbeidsmetodikken ved alle sentrene skal være kunnskapsgenererende. Det vil si at kompetanseutvikling også skal være en integrert del av det daglige arbeidet i det statlige støttesystemet. Alle tilbud fra støttesystemet skal være basert på en utviklings- og læringsorientert modell der en fortløpende skal være beredt til vurdering og eventuell justering av tjenester bygd på en løpende akkumulering av erfaringer.

Støttesystemet bør gjennom nettverksbygging og gjennom utvikling av modeller for nettverksarbeid hvor flere lokale etater og fagmiljøer er viktige aktører, skape grobunn for en dynamisk utvikling av praksisrelatert kompetanse.

En sentral oppgave for støttesystemet er utvikling og spredning av kunnskap om opplæring av hørselshemmede. Det statlige støttesystemet skal bygge opp prosedyrer og rutiner for at kompetanse utvikles i kompetansesentrene , for deretter å kunne videreføre dette ut i kommunene og fylkeskommunene.

Kunnskaps- og informasjonsspredning

Støttesystemet skal utvikle og spre kompetanse det er behov for og som er etterspurt. Sentrene skal sørge for at informasjonen er relevant og tilgjengelig og medvirke til at kompetansen rundt brukere blir implementert i lokalmiljøet på en slik måte at lokalmiljøet kan bruke denne i arbeidet med hørselshemmede.

Læremiddelutvikling

Staten har et ansvar for utvikling av læremidler for hørselshemmede. Fagmiljøene i det statlige støttesystemet skal være sentrale aktører som etter oppdrag fra Læringssenteret bistår med utvikling av læremidler.

Arbeidsgruppen støtter den profilen som nå er ved sentrenes læremiddelarbeid, der sentrene trekkes inn med prosjektstyring og utviklingskompetanse, og der produksjon og distribusjon utføres i samarbeid med andre aktører som forlag og Læringssenteret.

Læremiddelbehovet er stort og vil som for andre elever være vedvarende. Økt innsats fra staten på dette området er nødvendig. Dette gjelder ikke minst læremiddel innen voksenopplæring, videregående opplæring og opplæring for hørselshemmede med flerkulturell bakgrunn. Spesielt gjelder dette fortsatt multimediabaserte læremidler på tegnspråk for å kunne gjennomføre læreplanene for tegnspråklige elever.

Den tekniske utviklingen gir mange nye muligheter for læringsarenaer og nye former for læremidler.

Etterutdanning og kursvirksomhet

Kurs for foreldre og fagpersoner kan være både fagkurs og kurs som er mer spesifikt knyttet til brukernes behov. Sentrene tilbyr i dag et vidt spekter av kurs både for foreldre og lærere. Kursvirksomheten som sentrene organiserer, må videreutvikles og kvalitetessikres. Det er også behov for større koordinering på landsbasis og for å ta i bruk ny teknologi.

Sentrene bidrar også med forelesninger ved universitet og høgskoler. Dette bør fortsatt være en viktig oppgave.

Tilbud fra audiopedagogtjenesten i fylkene

Den statlige audiopedagogtjenesten i fylkene er en del av det statlige støttesystemet for hørselshemmede.

Arbeidsgruppen vil vise til Stortingets vedtak om at audiopedagotjenesten i fylkene skal fortsatt lokaliseres og arbeide ute i de enkelte fylkene, men fra 01.08.1999 skal tjenesten være de enkelte sentrenes "forlengede arm" på fylkesplanet. Dette innebærer at kompetansesentrene har arbeidsgiveransvar for de statlige audiopedagogene i de fleste fylkene. Det er bare syns- og hørselssektoren som har en fylkestjeneste, noe som innebærer en noe annen profil på tjenestene i disse fagsektorene. Utfra nærhet til både brukere og samarbeidsparter vil tjenestetilbudet kunne ha en noe annen profil.

Organiseringen må videreutvikles ved at fylkesleddene kan arbeide mer fleksibelt og med en "lavere terskel" enn sentrenes øvrige utadrettede virksomhet. I noen kommuner med liten kompetanse på hørselshemmede, må fylkesleddene arbeide på 1.linjenivå.

Arbeidsgruppen vil tilrå at den statlige audiopedagogtjenesten i fylkene skal gi bistand i saker som er av en slik karakter at en ikke kan forvente at kommunen/fylkeskommunen har nødvendig kompetanse, og skal i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale tjenester:

Ha ansvar for registrering av brukere og behov i fylkene

Etter behov hente ressurser og tverrfaglig kompetanse fra senteret

Forestå utredning av brukere

Bidra med råd og veiledning til enkeltbrukere, foresatte og / eller faglige nettverk på kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig nivå gjennom blant annet deltakelse på ansvarsgruppemøter

Bidra til å styrke brukernes sosiale nettverk gjennom blant annet etablering av lokale elevkurs enten i eget fylke eller på tvers av fylkesgrensene

Initiere og koordinere kursvirksomhet og samlinger for brukere og fagpersoner for å spre kompetanse

Samarbeide med Hjelpemiddelsentralen om utredning, tilrettelegging av fysisk miljø og oppfølging av tekniske hjelpemidler i barnehage og skole,

Tiltak i fagopplæringen i arbeidslivet og i voksenpedagogiske tiltak

Samarbeide faglig gjennom formaliserte nettverk med andre sentra, øre- nese- hals- avdelinger / hørselssentraler, hjelpemiddelsentraler, habiliteringsteam, helsestasjoner og andre deler av helsevesenet

Kunne bidra med spisskompetanse "på tvers" av fylkesgrenser i systemet

Initiere og samarbeide om FOU oppgaver.