8 Framtidig organisering av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet for hørselshemmede

8.1 Innledning

I kapittel 4 har arbeidsgruppen en gjennomgang av hørselshemmedes spesielle opplæringsbehov. Med utgangspunkt i disse opplæringsbehovene, vil arbeidsgruppen komme med forslag på hvordan det statlige støttesystemet for hørselshemmede bør organiseres for å kunne bistå kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å gi hørselshemmede et kvalitativt godt tilbud etter opplæringsloven.

Arbeidsgruppen bygger dessuten på de prinsipper en har lagt vekt på i

kapittel 5.

Utfra det tjenestetilbudet som det statlige støttesystemet for hørselshemmede kan gi, jfr. kapittel 6, bør dette tilbudet organiseres på en måte som både sikrer at hørselssektorens tildelte midler utnyttes på en effektiv måte, samtidig som støttesystemet skal kunne utvikles til bærekraftige kompetansemiljøer.

8.2 Antall og lokalisering av statlige kompetansesenter for hørselshemmede

Arbeidsgruppen har tidligere vist til at dagens statlige spesialpedagogiske støttesystem for hørselshemmede har en lang historisk tradisjon både når det gjelder dimensjonering, organisering og lokalisering.

Dette temaet ble tatt opp i St meld nr 54 (1989-90) og St meld nr 35 (1990-91) og kirke- og undervisningskomiteen uttalte blant annet følgende om dette i Innst S nr 160 (1990-91):

Komiteen slutter seg til departementets forslag om at flg. skoler utvikles til landsdekkende kompetansesentre for hørselshemmede:

Hunstad skole/Bjørkåsen videregående skole/Kongstein videregående skole

Trondheim offentlige skole for døve/Vikhov skole

Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, går i tillegg inn for at flg. privateide skoler får tilbud om å bli landsdekkende kompetansesentre:

Briskeby skole (spesialisert på tunghørte)

Hjemmet for Døve, Andebu (spesialisert på multihandicappede døve)

Flertallet går videre inn for at flg. skoler utvikles til to landsdekkende kompetansesentre:

Skådalen skole, utdannings- og veiledningssenter for hørselshemmede

Nedre Gausen skole

Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til departementets forslag om at disse skolene utvikles til ett landsdekkende kompetansesenter:

Skådalen skole, utdannings- og veiledningssenter for hørselshemmede/Nedre Gausen skole

I St meld nr 23 (1997-98) ble det tatt opp spørsmålet om å avvikle driften av Nedre Gausen kompetansesenter blant annet utfra " ein sterk nedgang i elevtalet".

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttale blant annet følgende om dette i Innst S nr 228 (1997-98):

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at departementet vil opprettholde ressursnivået innenfor hørselssektoren, men vil be de aktuelle styrene om å utrede spørsmålet om å avvikle tilbudet ved Nedre Gausen og omfordele ressurser til etablering av et hørselssenter i Nord-Norge. Flertallet er enig i at de aktuelle styrene foretar en gjennomgang av ressurssituasjonen i hørselsomsorgen. Flertallet har merket seg at flere høringsinstanser, deriblant Norges Døveforbund og Hørselshemmedes Landsforbund, har gått imot nedlegging av Nedre Gausen. Flertallet vil også fremheve den innsats Nedre Gausen gjør i lokalskolene. Flertallet kan ikke uten videre slutte seg til at Nedre Gausen legges ned, og viser til at det pr. i dag ikke foreligger elevtallprognoser eller alternative tilbud til brukerne. Den totale gjennomgangen av hørselssektoren må derfor vurdere andre løsninger enn nedlegging av Nedre Gausen.

Arbeidsgruppen har foretatt en vurdering av dagens antall statlige sentre og lokaliseringen av disse, og vil uttale følgende:

Hørselshemmede i Nord-Norge vil få det beste faglige tilbudet ved å styrke det spesialpedagogiske nettverket i landsdelen. Arbeidsgruppen mener at det ikke er hensiktsmessig med et statlig kompetansesenter for hørselshemmede i landsdelen

Møller kompetansesenter opprettholdes

Vestlandet kompetansesenter opprettholdes med endringer av skoletilbudet innen videregående opplæring

Nedre Gausen kompetansesenter opprettholdes

Skådalen kompetansesenter opprettholdes med endringer av tilbudet i barnehagen og grunnskoletilbudet

De fire statlige sentrene er lokalisert i regioner som både har et godt faglig miljø og et stort antall brukere. Sentrene har bygd opp høg kompetanse på gruppen hørselshemmede.

Når det gjelder Nedre Gausen kompetansesenter vil arbeidsgruppen vise til at folketallet på Østlandet og Sørlandet tilsier at staten har behov for to senter i denne regionen.

Arbeidsgruppen har foretatt en vurdering av dagens antall private sentre og lokaliseringen av disse, og vil uttale følgende:

AKS i Andebu opprettholdes

Briskeby i Lier opprettholdes med endringer når det gjelder skoletilbudet i videregående opplæring

Disse to private sentrene som staten gjennom avtale kjøper tjenester av, dekker fortsatt et behov for tjenester som supplerer tilbudet fra de statlige sentrene. Begge sentrene har bygd opp høg kompetanse for sine brukergrupper.

Tjenestetilbudet fra de statlige og private sentrene vil bli nærmere beskrevet. I kapittel 9 vil arbeidsgruppen komme med forslag om dimensjonering av de ulike tjenestetilbudene.

8.3 Heltidsopplæring med bo-/miljøtilbud

Arbeidsgruppen vil gi sin vurdering av hvilke opplæringstilbud med

bo-/miljøtilbud som staten gir og gi synspunkter på hvordan tilbudene kan organiseres.

Prinsipper for intern organisering av skoletilbudet ved et senter

Alle de statlige skolene for tegnspråklige elever har et lavt elevtall sammenlignet med vanlige skoler. Arbeidsgruppen støtter det arbeidet som nå er i gang ved noen av sentrene hvor en organiserer skoledriften etter en fådeltskole-modell.

Skolehverdagen bør organiseres slik at den sikrer gruppe- og klassestørrelser som stimulerer elevkompetansen, læringsmiljøet og samtidig gir et rikest mulig språkmiljø.

Samtidig må skolene lage en organisasjonsform som i tillegg til å ivareta den enkelte elevens behov, sikrer at ressursbruken blir holdt på et rasjonelt nivå.

Prinsipper for organisering av botilbudet ved et senter

Som arbeidsgruppen har sagt tidligere, skal organiseringen av botilbudet for de elevene som trenger dette, legges til rette utfra elevenes behov. Det tradisjonelle internatet er fortsatt den mest brukte boformen. Organiseringen av botilbudene er grundig behandlet i rapporten fra Arbeidsgruppen bo-/miljøtilbud ved hørselssentrene (1999). Arbeidsgruppen vil vise til det arbeidet som er gjort i overnevnte gruppe.

Arbeidsgruppen vil tilrå at det arbeides videre med å finne organiseringsformer for botilbudene som både ivaretar den enkelte eleven, og som også samtidig er minst mulig ressurskrevende for det enkelte senter. Elevenes behov må komme i første rekke, men det kan også legges opp til botilbud som er billigere enn dagens tradisjonelle løsninger.

8.3.1 Barnehage

Arbeidsgruppen mener at det statlige spesialpedagogiske støttesystemet ikke skal finansiere heltidstilbud for førskolebarn. Konsekvensen av dette standpunktet er at heltidstilbud for hørselshemmede i barnehage er et kommunalt ansvar.

Arbeidsgruppen støtter likevel modellen der et kompetansesenter gir et barnehagetilbud for hørselshemmede førskolebarn på oppdrag fra kommuner, når dette tilbudet blir finansiert av kommunene med direkte betaling av faktiske utgifter, såkalt oppdragsvirksomhet. Dersom et senter gir slikt tilbud, bør dette være et fullverdig barnehagetilbud med blant annet ordinære åpningstider.

Arbeidsgruppen viser til tabeller i kapittel 4.4 og ser en klar utvikling mot at 80-90% av døvfødte barn vil få og ta imot tilbud om CI-operasjon. Dette medfører en utvikling som stiller store krav til å utvikle flere gode språkstimuleringsmiljøer for førskolebarn med CI. Skal et senter etter oppdrag stå ansvarlig for en barnehage, bør dette språkmiljøet sikre alle hørselshemmede førskolebarn et bredt og godt språklig og sosialt miljø.

Det statlige støttesystemet skal inneha og videreutvikle høg kompetanse på hørselshemmede førskolebarn. Dette krever at sentrene har praksisarenaer hvor slik kunnskap kan utvikles. Ved å ha en barnehage på senteret vil forholdene ligge praktisk godt til rette for en slik kunnskapsutvikling.

Arbeidsgruppen ser det likevel slik at et senter kan ivareta kunnskapsutvikling ved å etablere et avtalebasert samarbeid med en kommunal barnehage i nærheten og som har tilbud til hørselshemmede førskolebarn.

8.3.1.1 Arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner

Møller kompetansesenter

Møller kompetansesenter driver en barnehage for hørselshemmede på oppdrag fra Trondheim kommune.

Vestlandet kompetansesenter

Bergen kommune har lokalisert en kommunal barnehage for hørselshemmede på Hunstad skole, Vestlandet kompetansesenter, drevet og eid av kommunen og med et faglig samarbeid med senteret.

Arbeidsgruppen vil anbefale at tiltakene ved Møller kompetansesenter og Vestlandet kompetansesenter videreføres. Dette er ordninger som gir fagpersonalet praksisarenaer på senteret der en ivaretar behovet for utvikling av kompetanse. Samtidig gir barnehagene et godt språkmiljø som kan brukes av førskolebarn på elevkurs når de følger foreldrene på tegnspråkopplæring.

Nedre Gausen kompetansesenter

Nedre Gausen bør fortsette samarbeidet med Aulerød barnehage i Tønsberg og sikre dette samarbeidet gjennom en avtale. Avtalen må sikre at senteret har et ansvar for veiledning av personalet i barnehagen.

Skådalen kompetansesenter

Skådalen kompetansesenter har i dag egen statlig barnehage. Arbeidsgruppen vil tilrå at heltidsbarnehagen på Skådalen overføres til Voldsløkka kommunale barnehage for hørselshemmede i Oslo.

Forutsetningen for dette er at staten inngår et avtalebasert samarbeid med Oslo kommune som sikrer at Voldsløkka barnehage kan videreutvikles til et tilbud for hele gruppen hørselshemmede førskolebarn i Oslo-området. Avtalen må sikre at de behovene som brukerne ved Skådalen kompetansesenter har for barnehagetilbud, blir ivaretatt. Dette vil medføre at de tjenestene som i dag gis ved barnehagen på Skådalen kompetansesenter, blir videreført på Voldsløkka. Tilbudet gjelder for de barna som har behov for enten heltidsopphold eller elevkurs.

Oslo-regionen er et stort opptaksområde som kan sikre at Voldsløkka vil bestå som et bredt språklig barnehagetilbud til hele gruppen hørselshemmede.

Begrunnelsen for forslaget er å sikre et stort og faglig bredt barnehagetilbud for hørselshemmede førskolebarn i Oslo-området. Konsekvensene av forslaget er at dagens brukere ved Skådalen kompetansesenter fortsatt vil være sikret gode tilbud for førskolebarn, og omorganiseringen vil medføre at det statlige støttesystemet vil få frigjort årsverk til andre tjenester som det er behov for å styrke ved Skådalen.

Arbeidsgruppen er kjent med at det er vanskelig å få tilsatt audiopedagoger på vanlige kommunale vilkår, og vil derfor anbefale at denne gruppen fagpersonale tilsettes i forhold til det statlige avtaleverket som gjelder lærere.

Avtalen må blant annet sikre at:

Andre kommuner i nærheten av Oslo kan kjøpe heltidsplasser ved Voldsløkka barnehage

Skådalen kompetansesenter har et ansvar for veiledning til personalet ved Voldsløkka barnehage

Mange foreldre som får tegnspråkopplæring ved Skådalen, har førskolebarn som må følge foreldrene under den modulbaserte opplæringen. Mange av disse barna har et barnehagetilbud på Voldsløkka, men avtalen må også sikre at de førskolebarna som følger foreldrene og trenger et tilbud, også får et tilbud på Voldsløkka når foreldrene får opplæring på Skådalen.

Fagpersonalet ved Skådalen kompetansesenter har behov for et fagmiljø hvor de kan skaffe seg kunnskap og erfaringer om hørselshemmede førskolebarn. Dette behovet tilsier at en gjennom avtalen må sikre at Voldsløkka barnehage blir en god arena for kompetanseutvikling for fagpersonalet ved Skådalen kompetansesenter.

Botilbud

Sentrene skal sørge for et botilbud til foreldre og førskolebarn som er til brukersamlinger ved sentrene, eller som må ha et botilbud knyttet til foreldreopplæringen.

8.3.1.2 Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag vedrørende barnehagetilbud

Faglige konsekvenser

Det statlige støttesystemet vil utfra arbeidsgruppens forslag ivareta en god faglig utvikling for hørselshemmede førskolebarn. Tiltakene kan også være godt tilrettelagt for den utviklingen som en står foran når det gjelder økt antall førskolebarn med CI og som trenger et bredt språkmiljø.

Alle sentrene skulle gjennom arbeidsgruppens forslag være sikret en praksisarena for utvikling av kompetanse på hørselshemmede førskolebarn.

Organisatoriske konsekvenser

Forslagene vedrørende Møller, Vestlandet og Nedre Gausen vil ikke gi organisatoriske endringer i forhold til dagens situasjon.

Forslaget vedrørende Skådalen kompetansesenter vil medføre at dagens barnehagedrift blir overført til Oslo kommune, men senteret må gjennom en avtale med Oslo kommune utvikle en samarbeidsmodell som både ivaretar brukernes og senterets behov.

Administrative/økonomiske konsekvenser

Forslagene vedrørende Møller, Vestlandet og Nedre Gausen vil ikke gi administrative eller økonomiske endringer i forhold til dagens situasjon.

Alle sentrene må ha et avtalebasert samarbeid med en barnehage for hørselshemmede barn.

Omleggingen av barnehagetilbudet på Skådalen vil medføre en styrking av senterets personalressurs til bruk i utadrettet avdeling. En ny modell i Oslo vil medføre at Skådalen får utgifter til kjøp av tjenester fra Oslo kommune for de barna som trenger korttidstilbud ved Voldsløkka. De bygningsmessige forholdene ved Voldsløkka barnehage må vurderes.

8.3.2 Grunnskole

Et grunnskoletilbudet ved et statlig kompetansesenter skal omfatte heltidsopplæring og deltidsopplæring av tegnspråklige elever.

Med tegnspråklige elever mener arbeidsgruppen:

Elever som følger læreplaner for døve, eller elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråk som kommunikasjonsform i ulike faglige og/eller sosiale situasjoner.

Arbeidsgruppen viser til drøftinger i kapittel 7.2 og vil tilrå at de statlige kompetansesentrene fortsatt skal gi et heltids grunnskoletilbud for tegnspråklige elever der forholdene ligger best til rette for dette.

Arbeidsgruppens begrunnelser for dette er:

De statlige grunnskolene skal tilby opplæringstilbud i et godt tegnspråklige miljø og ivareta den enkelte hørselshemmede sitt opplæringsbehov utfra en individuell vurdering

Stortinget har pålagt sentrene å gi heltidstilbud til tegnspråklige elever

Det er viktig at sentrene står sentralt i viderutviklingen av L-97 for døve, viderutvikling av tospråklig opplæring og utviklingsarbeid innenfor tegnspråk. Dette kan best sikres ved at sentrene har egne skoler

Skal et kompetansesenter på en god måte utvikle, samle og formidle kompetanse om opplæring av tegnspråklige grunnskolelever, er det en forutsetning at sentrene har en arena hvor fagfolkene kan få utvikle slik kompetanse

Fagpersoner i utadrettede avdelinger bør utvikle og oppdatere sin kompetanse ved at ansatte i utadrettet avdeling arbeider i perioder i skolen, og ansatte i skolen brukes aktivt i utadrettede tjenester

De statlige grunnskolene vil representere gode språkmiljøer som også kan brukes som baser for deltidselever som går på hjemmeskolen

De statlige grunnskolene må sikre at elever med CI som får heltids- eller deltidsundervisning, også får tegnstøttet norskopplæring. Arbeidsgruppen vil i den forbindelse vise til Innst S nr 12 (2000-2001) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttaler:

For hørselhemmede (døve) elever er tegnspråk og døvetolking helt nødvendige støttetiltak. Komiteen er imidlertid oppmerksom på at etter hvert som flere og flere døve barn blir operert (cochlea implantat), vil dette fordre annen kompetanse og støttetiltak enn for døve, for eksempel "tegn til tale" -hjelp. Komiteen ber departementet ta dette med i vurderingene når midler skal fordeles i det statlige støttesystemet slik at disse barna gis den mest hensiktsmessige hjelp.

Ulike organiseringsformer for skolene

De statlige grunnskolene for tegnspråklige elever må arbeide for å få til et nært faglig samarbeid med opplæringsetaten i vertskommunen. Arbeidsgruppen ser det som viktig at lærerpersonalet kan få faglig samarbeid med lærere i den kommunale grunnskolen. I tillegg kan de elevene som ønsker det, få muligheten til sosialt fellesskap med hørende barn. Samarbeidet med skoleadministrasjonen i vertskommunen bør avtalefestes.

Arbeidsgruppen har besøkt Vetland skole i Oslo og fått informasjon om hvordan Oslo kommune har organisert tilbudet som en tvillingskole med Oppsal skole. Arbeidsgruppen fikk god informasjon om både de muligheter og utfordringer en slik modell har, og vurderer modellen som aktuell også andre steder i landet.

Jorid Henden Skånland har skrevet en hovedoppgave om tvillingskolemodellen i Oslo.(Skånland 1991). Hun beskriver modellen blant annet slik:

I praksis vil det si at to skoler, en vanlig 1-9 skole og en spesialskole for hørselshemmede elever holder til i samme skoleanlegg. Det er ikke snakk om to like skoler, tvillingene er ikke eneggede. Elevene har de samme grunnleggende behov, og fordi de har ulike forutsetninger kreves det ulike skoletilbud. Det innebærer at begge skoler må styres og utvikles på brukernes premisser, deres behov og særegenheter og de mål hver skole finner riktig. Siden skolene skal holde til i samme anlegg, kreves det samordning på en del praktiske og organisatoriske områder, og nærheten til hverandre gir også muligheter for samarbeid.

Der forholdene ligger til rette for det, ser arbeidsgruppen det som ønskelig at de statlige grunnskolene for tegnspråklige elever blir organisert på en måte som gir bedre samhandling mellom personalet på den statlige skolen og personalet på en ordinær grunnskole. I tillegg bør det legges til rette for samhandling mellom hørselshemmede og hørende elever for eksempel når det gjelder lek, og sosiale og kulturelle aktiviteter.

Mange av elevene ved de statlige skolene er deltidselever. Inneværende skoleår går det 148 helårselever ved de fire statlige grunnskolene, men disse skolene har i tillegg 130 deltidselever. Dette viser at en stor del av de tegnspråklige elevene til daglig går i en ordinær grunnskole. Når disse deltidselevene kommer til en skole på et kompetansesenter, er dette for å få opplæring og sosial kontakt i et tegnspråklig miljø.

Arbeidsgruppen vil tilrå at når det er aktuelt for ny lokalisering av en statlig skole, bør en legge til rette for en lokalisering som kan gi et samarbeid med en kommunal grunnskole, gjerne som en tvillingskolemodell.

8.3.2.1 Arbeidsgruppens vurderinger og tilrådinger

Arbeidsgruppen vil innledningsvis peke på at alle sentrene må vurdere muligheter for nært samarbeid med lokale fagmiljøer for å ivareta prinsippet om at tjenester bør gis i størst mulig grad i nærheten der brukerne bor.

Som eksempel kan nevnes de muligheter som ligger til rette for Vestlandet kompetansesenter til å samarbeide med Auglend skole i Stavanger når det gjelder tilbud til elever i Rogaland. På samme måten kan det ligge muligheter i et nærmere samarbeid mellom Nedre Gausen kompetansesenter og Solholmen skole i Kristiansand.

Arbeidsgruppen vil gi en vurdering og tilråding for hvert enkelt senter:

Møller kompetansesenter

Arbeidsgruppen tilrår at staten fortsatt skal stå ansvarlig for grunnskolen ved Møller kompetansesenter – A.C. Møller skole.

Skolen har gode lokaler, og de nye lokalene for Møller kompetansesenter på Heimdal ligger til rette for et godt samspill med senterets øvrige avdelinger.

Senteret bør ta sikte på å inngå avtale med Trondheim kommune om et nærmere faglig og sosialt samarbeid med en grunnskole i nærområdet.

Arbeidsgruppen foreslår at A.C. Møller skole har samme primæropptaksregion som nå.

Nedre Gausen kompetansesenter

Arbeidsgruppen tilrår at staten fortsatt står ansvarlig for grunnskolen ved Nedre Gausen kompetansesenter – Nedre Gausen skole.

Arbeidsgruppen foreslår videre at Nedre Gausen kompetansesenters opptaksregion utvides til også å omfatte Østfold, samt gi tilbud om heltidsopplæring til de tegnspråklige grunnskoleelevene i Skådalen - regionen som trenger bo-/miljøtilbud.

Nedre Gausen kompetansesenter holder i dag til i lokaler som både er for små og som heller ikke egner seg til skoledrift. Senteret ligger på en sentral tomt som både har muligheter til utbygging og fortsatt skoledrift.

Arbeidsgruppen vil foreslå følgende alternativer i prioritert rekkefølge:

1. Nedre Gausen skole får nyrenoverte lokaler innen dagens bygningsmasse.

Skolen inngår avtale med Holmestrand kommune om et nærmere faglig samarbeid, og utvikler videre et faglig og sosialt samarbeid med den grunnskolen som ligger like ved.

2. Nedre Gausen skole får nye lokaler knyttet opp til en kommunal grunnskole i Holmestrand etter en tvillingskolemodell, men på en slik måte at Nedre Gausen skole fortsatt kan drives som statlig skole.

Skådalen kompetansesenter

Arbeidsgruppen tilrår at det arbeides for å få én grunnskole for tegnspråklige elever i Oslo-området. Begrunnelsen for dette er at elevtallet i Oslo gir godt grunnlag for å opprettholde èn grunnskole som vil gi et bredt faglig, sosialt, kulturelt og språklig tilbud. Oslo er det eneste stedet i landet der det virkelig er mulig å få en skole som har et så høyt elevtall at det gir gode muligheter for et bredt faglig, språklig og sosial miljø.

Arbeidsgruppen vil foreslå at Skådalen skole slås sammen med Vetland skole og drives av Oslo kommune, bygd på en langsiktig avtale mellom Oslo kommune og staten.

Denne skolen må gi et heltidstilbud til tegnspråklige elever som ikke trenger botilbud. Dette tilbudet vil være lagt opp slik at det er hjemmekommunene som kjøper skoletilbudene av Oslo kommune.

Arbeidsgruppen forslår at heltidselever som trenger både skole- og botilbud i Skådalen sin region, skal få dette tilbudet ved Nedre Gausen kompetansesenter.

Videre må skolen gi tilbud om deltidsopplæring for elever i hele Skådalen sin region.

Det forutsettes at tilbudet ved "nye" Vetland skole blir likeverdig med det som gis i dag ved Skådalen skole, og at en ved avtale sikrer et økonomisk grunnlag som gir elever og foreldre de samme rammebetingelser og langsiktig sikkerhet for tilbudet på linje med de tilbudene som gis ved de andre statlige grunnskolene.

Gjennom avtalen må en sikre at Vetland skole blir en god arena for kompetanseutvikling for fagpersonalet ved Skådalen kompetansesenter.

Når det gjelder spørsmålet om det praktisk lar seg gjøre å ha alle elevene fra Skådalen skole på Vetland skole, er dette ikke nærmere utredet. Arbeidsgruppen vil derfor peke på en løsning med ny lokalisering av "nye Vetland skole". Det overordnede prinsippet for arbeidsgruppen er èn skole i Oslo for hørselshemmede elever.

Vestlandet kompetansesenter

Arbeidsgruppen vil tilrå at staten fortsatt skal drive grunnskolen ved Vestlandet kompetansesenter – Hunstad skole.

Hunstad skole holder til i lite funksjonelle lokaler og ligger dessuten på en tomt som ikke er egnet for nybygg eller har egnede uteområder for elevene. Dette taler for at det snarest blir gjort vedtak om ny lokalisering av skolen.

Arbeidsgruppen vil foreslå følgende alternativer i prioritert rekkefølge:

1. Hunstad skole får nye lokaler nært knyttet opp til en kommunal grunnskole i Bergen etter en tvillingskolemodell, men på en slik måte at Hunstad skole fortsatt drives som statlig skole.
2. Hunstad skole får nye lokaler på Eikelund-området/Paradis i Bergen. Dette er et område som eies av staten og muliggjør en kombinasjon av nybygg og utnyttelse av allerede ledige bygg ved Eikelund kompetansesenter. Samtidig gir dette anledning til en samlokalisering mellom Vestlandet kompetansesenter og Eikelund kompetansesenter.

Skolen bør inngå avtale med Bergen kommune om et nærmere faglig samarbeid, og innlede faglig og sosialt samarbeid med en grunnskole i nærområdet.

Arbeidsgruppen foreslår at Hunstad skole har samme primæropptaksregion som nå.

Utdanningsdirektøren i Rogaland har bedt kommunene Stavanger og Sandnes utrede mulighetene for et interkommunalt samarbeid om en 10-årig grunnskole for sør-fylket. Arbeidet med dette er ennå ikke ferdig, men det er aktuelt at en ny 1-10 skole i Stavanger bygges med tanke på at denne kan tilpasses opplæringen av hørselshemmede. Planen forutsetter en videre utvikling av det tilbudet en i dag har ved Auglend skole. Både Auglend skole i dag, og det nye tilbudet som skal bygges opp i Stavanger, vil være en viktig samarbeidspart for Vestlandet kompetansesenters utadrettede tjenester til elever i Rogaland.

Kommunene Haugesund og Karmøy er likeledes bedt om å lage en tilsvarende utredning for nord-fylket. Her foreligger det også en utredning om et etablert interkommunalt samarbeid.

AKS

Arbeidsgruppen vil foreslå at heltids grunnskoletilbud ved AKS videreføres. Skolen ligger i funksjonelle lokaler og har et godt faglig miljø. AKS bør fortsatt ha en landsdekkende funksjon for dette tilbudet.

Bo- og miljøtilbud ved sentrene

Sentrene bør tilby de grunnskoleelevene som har lang reiseavstand, et faglig godt og trygt botilbud. Så langt har "internatmodellen" vært den mest brukte.

Høsten 1999 ble det laget en rapport fra "Arbeidsgruppen bo-miljøtilbud ved hørselssentrene". Rapporten viser de bo- og fritidstilbudene som kompetansesentrene og knutepunktskolene hadde i 1999, en beskrivelse som fortsatt gjelder i 2000.

Arbeidsgruppen vil vise til denne rapporten og de forslag som denne arbeidsgruppen la fram i sin rapport.

Arbeidsgruppen vil i denne sammenheng kun konsentrere seg om prinsippene for botilbudene ved de statlige sentrene.

Følgende prinsipper bør legges til grunn for bo-/miljøtilbud for de grunnskoleelevene som har lang reiseavstand til sentrene:

elevenes og foreldrenes ønske skal stå sentralt i arbeidet med organisering av botilbudet

barn under 12-13 år bør ikke bo på internat

botilbudet skal være trygt og sikre elever mot eventuelle overgrep

bemanningen må tilpasses elevenes behov og alder

botilbudene må gi elevene nødvendige praktiske og sosiale utfordringer

botilbudene ved sentrene bør organisatorisk skilles ut fra skolene slik at en får et normalt skille mellom skole og fritid

sentrene bør ha ulike botilbud tilgjengelig slik at de kan tilpasses elevenes behov

Møller kompetansesenter

Arbeidsgruppen vil foreslå at Møller kompetansesenter fortsatt gir det bo- og miljøtilbudet som senteret har i dag for grunnskoleelever.

Nedre Gausen kompetansesenter

Arbeidsgruppen vil foreslå at Nedre Gausen kompetansesenter fortsatt gir det bo- og miljøtilbudet som senteret har i dag for grunnskolelever. Det vises også til forslaget om at de grunnskoleelevene i Skådalen sin region som trenger heltids botilbud, skal få dette tilbudet ved Nedre Gausen.

Skådalen kompetansesenter

Arbeidsgruppen vil foreslå at Skådalen kompetansesenter fortsatt skal ha ansvar for å gi et bo- og miljøtilbud for aktuelle elever som får deltidsopplæring og elevkurs ved Vetland skole.

Vestlandet kompetansesenter

Arbeidsgruppen vil foreslå at Vestlandet kompetansesenter fortsatt gir det bo- og miljøtilbudet som en har i dag for grunnskolelever.

Skolefritidsordning (SFO)

Møller, Vestlandet, Vetland og Nedre Gausen skal etter arbeidsgruppens vurdering, tilby skolefritidsordning for de som ønsker dette. Tilbudet skal være likeverdig med det som gis i kommunale skoler og med samme åpningstid som i kommunene.

8.3.2.2 Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag vedr grunnskoletilbud

Faglige konsekvenser

Det er viktig for brukerne at staten fortsatt gir et tegnspråklig grunnskoletilbud.

Arbeidsgruppens forslag vil også ivareta at det statlige støttesystemet får en organisering som sikrer god faglig kompetanse på grunnskolelever. Alle sentrene vil gjennom forslagene også være sikret en praksisarena for utvikling av kompetanse på tospråklig opplæring.

Organisatoriske konsekvenser

Forslagene vedrørende Møller, Vestlandet og Nedre Gausen vil ikke gi organisatoriske endringer i forhold til dagens situasjon.

Forslaget vedrørende Skådalen kompetansesenter vil gi den konsekvensen at dagens grunnskole overføres til Vetland skole og senteret kan gjennom en avtale med Oslo kommune, utvikle en samarbeidsmodell som ivaretar brukernes og senterets behov.

Administrative/økonomiske konsekvenser

Forslagene vedrørende Møller, Vestlandet og Nedre Gausen vil ikke gi store administrative endringer i forhold til dagens situasjon.

Utgifter til nye lokaler for Hunstad skole og Nedre Gausen skole er en økonomisk usikkerhetsfaktor. Det er likevel grunn til å tro at dagens husleier vil kunne ha noenlunde samme omfang som husleiene i eventuelle nye lokaler.

Når det gjelder forslaget om overføring av skolen på Skådalen til Vetland skole i Oslo kommune, vil dette medføre en reduksjon av lønns- og driftsutgiftene på Skådalen. Arbeidsgruppen ser det som vanskelig å gi en prognose på hva dette innebærer av mindreutgifter for Skådalen på kort og lang sikt.

Arbeidsgruppen har ikke kartlagt behov for utvidet bygningsmasse på Vetland skole dersom skolen skal overta de tilbud som i dag gis ved Skådalen skole. Det bør sikres en økonomi på Vetland skole som gir elever og tilsatte likeverdige forhold sammenlignet med grunnskolene ved de statlige sentrene.

Når det gjelder finansiering av SFO ved sentrene, bør dette legges opp på samme måte som SFO i kommunene ved en deling mellom statstilskudd, kommunalt tilskudd og foreldrebetaling.

8.3.3 Videregående opplæring

Staten skal sikre at hørselshemmede får et godt faglig, språklig og sosialt tilbud innen videregående opplæring slik at elevene har reelle valgmuligheter til fag- og språkmiljø som kan gi en opplæring som er tilpasset den enkelte eleven og samtidig sikrer videre utdanningsløp og arbeid.

Et av hovedmålene i St prp 1 (2000 – 2001) er:

å sikre heiltids skole- og miljøtilbod for teiknspråklege elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring etter avtale med oppdragsgivar, og leggje til rette for sosiale møteplassar for små grupper funksjonshemma med særskilde opplæringsbehov

Skal videregående opplæring fungere godt for hørselshemmede, må en også sikre gode språkmiljøer for elevene.

Arbeidsgruppen ser det som viktig å styrke fagopplæringen for hørselshemmede i videregående opplæring. Dette kan best skje ved at hørselshemmede kan nytte de fylkeskommunale opplæringstilbudene.

Framtidig organisering av videregående opplæring

Arbeidsgruppen legger fram forslag om å styrke tilbudene for videregående elever ved en økt bemanning av audiopedagogtjenesten i fylkene særlig med tanke på videregående opplæring og voksne. I tillegg foreslås en faglig tyngdepunktfunksjon for denne elevgruppen lagt til Vestlandet kompetansesenter.

Flertallet i arbeidsgruppen mener at hovedprinsippet bør være at staten ikke skal stå som eier og driver av videregående opplæring for tegnspråklige elever.

Stortingets mål om at videregående opplæring for tegnspråklige elever skal sikres, kan ivaretas ved at:

Staten inngår avtale med aktuelle fylkeskommuner om at opplæringstilbudene skal videreføres ved en fylkeskommunal videregående skole som knutepunktskole. Staten må gjennom avtale sikre et økonomisk grunnlag for at fylkeskommunene kan gi et kvalitativt godt tilbud.

Staten skal stå ansvarlig for å gi et godt faglig, sosialt, språklig og kulturelt bo-/miljøtilbud for de elevene ved knutepunktskolene som trenger dette

Staten skal styrke tilbudet om faglig bistand til knutepunktskoler og andre videregående skoler som har hørselshemmede elever

Skal den nye organiseringen sikre videregående opplæring for tegnspråklige elever, må det settes følgende krav til avtalene mellom staten og fylkeskommunene:

Staten må sikre at tilbudet om videregående opplæring for hørselshemmede må være minst like godt som dagens tilbud

Staten må ha en aktiv rolle i å koordinere de ulike opplæringstilbudene som gis, slik at valgmulighetene styrkes

Staten må sørge for kompetanseheving i tegnspråk for lærere i knutepunktskolene

Staten må sette av midler til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid for opplæring av hørselshemmede i videregående opplæring

Staten må sikre at det blir gitt tegnspråklige tilbud på videregående opplæringsnivå

Staten må ta ansvaret for at det blir opprettet miljø- og språkbaser knyttet opp til knutepunktskolene i tillegg til miljøene i Stavanger og Bergen

Staten må ha en styrings- og koordineringsmyndighet for å se til at tilbudene blir tilpasset de ulike elevgruppenes behov

Tilbudene må jevnlig evalueres for å sikre kvaliteten av tilbudene

Knutepunktskole-modellen bør videreutvikles slik at den

har tilrettelagt opplæringstilbud både for tegnspråklige og norskspråklige hørselshemmede elever

tilbyr elevplasser for elever fra andre fylkeskommuner

har et statlig bo- og miljøtilbud for elever som bor langt fra skolen

har en avtale med staten om faglig bistand fra et kompetansesenter

har en avtalt økonomisk refusjonsordning som sikrer langsiktig planlegging og trygghet for valgmuligheter for elevene

I tillegg til de eksisterende knutepunktskolene, har arbeidsgruppen foreslått å også opprette slike i Bergen, Stavanger og Drammen/Lier. Med tanke på at hørselshemmede er en relativt liten gruppe, bør det ikke etableres flere slike før ordningen er blitt grundig evaluert.

Det bør utvikles et nettverk mellom knutepunktskolene blant annet for at disse skolene til sammen dekker et bredest mulig opplæringstilbud til ungdom. Planlegging av opplæringtilbud, kunngjøring av disse samt opptak bør samordnes slik at knutepunktskolene til sammen tilbyr et bredt tilbud som medfører reelle valgmuligheter når det gjelder skole eller yrkesopplæring for elevene.

Begrunnelsen for flertallets forslag om å legge all videregående opplæring for hørselshemmede til det fylkeskommunale skoleverket er:

Knutepunktskole-modellen skal sikre hørselshemmede et bredt faglig tilbud i videregående opplæring som kan hjelpe dem til å bli best mulig kvalifisert for videre arbeid eller utdanning

Statlig spesialpedagogisk støttesystem har ikke de samme mulighetene som fylkeskommunene til å gi et bredt og godt tilbud på videregående opplæringsnivå

Gjennom avtaler mellom staten og aktuelle fylkeskommuner vil en sikre at dette blir stabile og bærekraftige fagmiljøer som kan ivareta de tegnspråklige elevenes behov

Mindretallet (Sissel Gerritsen) mener at staten fortsatt skal ha en egen statlig videregående skole for tegnspråklige elever. Stortingets mål om at videregående opplæring for disse elevene skal sikres, kan ifølge mindretallet best sikres ved at staten, i tillegg til å støtte fylkestilbudene på knutepunktskolene, fortsetter å drive en egen skole for denne gruppen.

Mindretallets begrunnelse for forslaget om at staten fortsatt skal eie og drive videregående opplæring for tegnspråklige elever, er gitt i kapittel 12.

Arbeidsgruppen vil også peke på behovet for en avklaring når det gjelder organisering og finansiering av skoletolker. Skoletolksituasjonen er svært vanskelig i mange fylker. I statsbudsjettet for 2001 foreslår nå regjeringen at Hjelpemiddelsentralene skal få ansvaret for tolketjenesten til høgskoler og universiteter. Arbeidsgruppen mener at det vil være en stor fordel om Hjelpemiddelsentralene også får ansvaret for å stille til rådighet tolker til grunnskoler og videregående opplæring. I tillegg må utdanningskapasiteten av tolker økes betraktelig.

Arbeidsgruppen vil fremheve at alle videregående skoler for hørselshemmede må styrke yrkes- og rådgivningstjenesten for å gi elevene god veiledning i forbindelse med valg av utdanning eller yrke. Elevene må også få god informasjon om hvilke utfordringer de vil møte i et fremtidig arbeidsmarked.

Vestlandet kompetansesenter

Når det gjelder Bjørkåsen videregående skole i Bergen og Kongstein videregående skole i Stavanger, vil arbeidsgruppens flertall foreslå at tilbudet til tegnspråklige elever får slik organisering:

Bjørkåsen skole overføres etter avtale til Hordaland fylkeskommune og tilbudet drives videre som en fylkeskommunal knutepunktskole i Bergen

Kongstein skole overføres etter avtale til Rogaland fylkeskommune og tilbudet drives videre som en fylkeskommunal knutepunktskole i Stavanger-området

Flertallet i arbeidsgruppen foreslår denne løsningen under de forutsetninger som arbeidsgruppen har lagt til grunn for framtidig drift av knutepunktskolene.

Begrunnelsen er at dette er en bedre måte å sikre et bredt og godt faglig tilbud til hørselshemmede elever i videregående opplæring, samt at det legges til rette for bedre sosial samhandling mellom tegnspråklige elever og hørende elever med tanke på at hørselshemmede skal stå rustet til å gå ut i arbeidsliv eller til studier i en "hørende verden".

Mindretallet (Sissel Gerritsen) vil foreslå at de to videregående skolene Bjørkåsen og Kongstein får slik organisering:

1. Kongstein skole legges ned. Linjetilbudene ved denne skolen overføres til Bjørkåsen skole.
2. Bjørkåsen skole videreføres med den endring at det inngås et nært samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Muligheten for en organisering av dette samarbeidet som tvillingskoler må vurderes.

Mindretallet (Sissel Gerritsen) mener at det blir opp til Rogaland fylkeskommune å vurdere om de ønsker å igangsette et eget skoletilbud for sine tegnspråklige elever. Mindretallets begrunnelse er gitt i kapittel 13.

Arbeidsgruppen vil foreslå at staten fortsatt opprettholder et bo- og miljøtilbud til de elevene i Bergen og Stavanger som har behov for dette.

Arbeidsgruppen vil spesielt peke på det arbeidet som utføres av Brekke-utvalget i Stavanger. Dette utvalget arbeider blant annet med å utvikle et godt sosialt og kulturelt miljø for døve i Stavanger. Når det skal gis et godt tegnspråklig bo-/miljøtilbud i Stavanger, må Vestlandet kompetansesenter vurdere nærmere samarbeid med de lokale døvemiljøene i byen.

AKS

AKS gir et statlig finansiert videregående tilbud til senterets målgruppe. Arbeidsgruppen foreslår at dette tilbudet videreføres. Arbeidsgruppen begrunner dette ved at målgruppa er lavfrekvent og har sammensatte vansker. Det kreves spesielt kompetent personale for å tilgodese de helt spesielle behovene som de sterkest funksjonshemmede døve har . Bredt sammensatte fagteam som gjennom praksis har fått mulighet til å sette seg inn i fagfeltet, er nødvendig for å kunne gi et godt tilbud.

I Norge finnes det ingen utdanning som spesielt kvalifiserer for å arbeide med døve med flere funksjonshemninger. For å utvikle kompetanse på fagfeltet er det viktig at man jevnlig får erfaring fra praksisfeltet . Derfor er det viktig at kompetansen ligger på ett sted og ikke spres på mange forskjellige steder.

Noen flerfunksjonshemmede døve barn kan få gode tilbud i hjemmeskolen sin i deler av skoletiden, men har behov for deltidsopplæring ved AKS. Det er grunn til å tro at lokalmiljøene ikke er i stand til å opprettholde og videreutvikle fagfeltet. Dette ansvaret bør ligge på et statlig nivå og legges til AKS.

Briskeby

Arbeidsgruppen går inn for å gi et bedre tilbud til tunghørte elever i videregående opplæring og for voksne ved å styrke det utadrettede tilbudet ved de 4 statlige kompetansesentrene, styrke audiopedagogtjenesten i fylkene og utvikle tilbudet ved de fylkeskommunale knutepunktskolene.

Det er et ansvar for det statlige støttesystemet å ivareta tunghørtgruppens behov innen videregående opplæring. Arbeidsgruppen mener at de forslag som er gitt i denne rapporten, vil styrke tilbudene til tunghørte.

Stortinget vedtok i 1991 at "Briskeby skole (spesialisert på tunghørte) får tilbud om å bli landsdekkende kompetansesenter", jevnfør Innst S nr 160 (1990-91). Briskeby fikk dette oppdraget fra Stortinget for at senteret skulle representere et eget tilbud om videregående opplæring for tunghørt ungdom og voksne som har norsk tale som førstespråk.

Briskeby er i dag det eneste reelle valgalternativ i det statlige støttesystemet for tunghørte elever som krever oral opplæring. Samarbeidet med Buskerud fylkeskommune gir et bredt opplæringstilbud til elevene.

Arbeidsgruppen vil vise til at gruppen tunghørte er stor. Tilbudet ved Briskeby er et opplæringstilbud for bare et lite antall av gruppen. Siden Briskeby kun gir et talespråklig tilbud, vil dette tilbudet være mindre aktuelt for elever som trenger andre kommunikasjonsmetoder. Tilbudet ved Briskeby vil også være mindre aktuelt for elever som trenger tegn som støtte for munnavlesning (TSS). Disse to elevgruppene har i dag få muligheter til å velge skole/klasse for hørselshemmede. Både for gruppen tunghørte elever i videregående opplæring og voksne sterkt tunghørte/døvblitte, må de brukerne som ønsker og trenger TSS, få et tilbud som inkluderer denne kommunikasjonsmetoden.

Arbeidsgruppen mener at tunghørtgruppens behov under opplæring i alt for liten grad har vært i fokus – dette gjelder både konkret tilrettelegging av opplæringen, sosial tilrettelegging av skolehverdagen samt tilbud om opplæringssted.

Arbeidsgruppen vil gi følgende tilråding:

Staten bør forhandle fram en avtale med Buskerud fylkeskommune om videre fylkeskommunal drift av det videregående opplæringstilbudet som er bygd opp ved Briskeby, slik at det opprettes en knutepunktskole for tunghørte i Lier/Drammen.

Briskeby styrkes og fortsetter som kompetansesenter med utadrettede tjenester for tunghørte elever og voksne tunghørte/døvblitte.

Arbeidsgruppen vil legge følgende forutsetninger til grunn for endringene ved Briskeby:

Brukerne må reelt oppleve at det blir bedre tilbud for tunghørte elever i fylkeskommunale knutepunktskoler og at det statlige støttesystemet styrker sin innsats overfor denne elevgruppen i hele landet

Det må foreligge trygghet for at tilbudet til tunghørte elever i videregående opplæring ikke blir dårligere etter omleggingen av driften ved Briskeby

Finansieringsordningene ved knutepunktskolene må sikre de tunghørte elevenes reelle valgmuligheter på samme måte som for tegnspråklige elever

Man må sikre at Briskebys sterke kompetanse på tilrettelegging av opplæring for tunghørte, også i framtiden utnyttes maksimalt til fordel for denne elevgruppen

8.3.3.1 Konsekvenser av arbeidsgruppens forslag vedr videregående opplæring

Faglige konsekvenser

Arbeidsgruppens forslag vil gi en styrking av det faglige tilbudet til hørselshemmede elever. Arbeidsgruppen ser det som sentralt å styrke elevenes fagkompetanse for videre utdanning og arbeid. Utfordringene blir å ivareta et fortsatt godt tegnspråklig tilbud for gruppen tegnspråklige elever.

Organisatoriske konsekvenser

For både Vestlandet kompetansesenter og Briskeby vil dette medføre organisatoriske endringer.

Administrative/økonomiske konsekvenser

En overføring av den statlige skolevirksomhetene til fylkeskommunene, vil frigjøre årsverk og midler som kan styrke kompetansesentrenes utadrettede tjenester til elever i videregående opplæring.

Det må utvikles gode bo-/miljøtilbud for elever som trenger dette.

8.4 Statlige tjenester for hørselshemmede i Nord-Norge

Arbeidsgruppens forslag til en modell for Nord-Norge er i tråd med de utredninger som er foretatt, og de signal som arbeidsgruppen har fått fra brukere og fagpersoner. Modellen er også i tråd med styrets vedtak i sak 052/2000.

Arbeidsgruppen vil foreslå følgende modell:

Staten skal bidra til at nettverket i Nord-Norge i hovedsak er selvhjulpet innen spesialpedagogiske tjenester til tunghørte barn, unge og voksne

Tegnspråklige elever som velger et opplæringstilbud lokalt, skal ved behov få tjenester fra det lokale nettverket i samarbeid med Møller kompetansesenter

De tegnspråklige grunnskolelevene som ønsker et heltids- og/eller deltidsopplæring ved en statlig skole, skal søke dette tilbudet ved Møller kompetansesenter

Møller kompetansesenter skal fortsatt ha et regionansvar for Nord-Norge, noe som innebærer at det er dette kompetansesenteret som skal ha ansvaret for å gi og formidle tjenester til brukerne i Nord-Norge. Møller kompetansesenter skal også ved behov bistå med å trekke inn andre kompetansesentra i Sør–Norge

Spesialiserte tjenester for hørselshemmede skal inngå som en del av det nordnorske nettverket

Det nordnorske tjenestetilbudet for hørselshemmede skal ha et nært og avtalebasert samarbeid med høgskoler og universitetet i landsdelen

Arbeidsgruppen kan ikke se at det verken er ønske om, eller elevgrunnlag for, å opprette et statlig tegnspråklig heltids opplæringstilbud i Nord-Norge. I tillegg til at det er få tegnspråklige elever i Nord-Norge, bor de spredt geografisk.

Arbeidsgruppen vil vise til tabellene i kapittel 3 som viser forekomst av hørselshemmede elever i Nord-Norge.

Arbeidsgruppen vil i det følgende gi nærmere omtale av tilbudene innen det enkelte fylket:

8.4.1.1 Nordland

Arbeidsgruppen foreslår å øke den statlige innsatsen i Nordland:

Spesialpedagogisk senter i Nordland skal være basen for den statlige audiopedagogtjenesten i Nordland, men tjenesten bør ha muligheter for utekontorer i sør-fylket og nord-fylket

Spesialpedagogisk senter i Nordland skal styrkes for å ivareta tilbudet til hørselshemmede. Det bør legges spesiell vekt på å styrke tilbudet til ungdom og voksne og videreutvikle et faglig samarbeid med Bodin videregående skole i Bodø

Det skal inngås en avtale mellom staten og Nordland fylkeskommune for å videreutvikle Bodin videregående skole som en kompetanseseskole i Nordland for tunghørte elever, til å være et tyngdepunkt for videregående opplæring i hele det nord-norske nettverket. Bodin videregående skole må også være åpen for at tegnspråklige elever kan få undervisning med tolk slikt dette er hjemlet i § 3-9. Fylkeskommunen skal i samarbeid med det statlige støttesystemet sikre botilbud til de elevene som trenger dette

Bodin videregående skole i Nordland

En avtale mellom Nordland fylkeskommune og staten om Bodin videregående skole som knutepunktskole skal sikre et langsiktig tilbud til tunghørte elever i videregående opplæring i Nordland, med muligheter for gjesteelever fra andre fylkeskommuner.

Bidraget fra staten skal primært være faglig bistand fra det statlige spesialpedagogiske støttesystemet der Spesialpedagogisk senter i Nordland får hovedansvaret for en faglig oppfølging av Bodin videregående skole.

I tillegg skal det sikres økonomiske avtaler for gjesteelevsoppgjør både for skole- og botilbud.

Arbeidsgruppen vil tilrå at det gis et tilskudd fra staten som kan være med på å dekke utgifter til planlegging, koordinering, oppfølging og evaluering av tilbudet ved Bodin.

Fylkeskommunen må legge til rette for inntak av tegnspråklige elever som ønsker et tilbud ved Bodin på like vilkår som i videregående opplæring for øvrig hvor tegnspråklige elever har rett til å få opplæring via tolk.

8.4.1.2 Troms og Finnmark

Arbeidsgruppen foreslår å øke den statlige innsatsen i Troms og Finnmark:

Regionsenteret for døvblinde i Tromsø bør være basen for den statlige audiopedagogtjenesten i Troms og Finnmark, men tjenesten skal ha utekontorer i Finnmark

Minimum en av stillingene i den statlige audiopedagogtjenesten må ha god tegnspråkkompetanse

8.5 Organisering av audiopedagogtjenesten i fylkene

I St meld nr 23 (1997-98) foreslo departementet å knytte den statlig finansierte audiopedagogtjenesten faglig og administrativt til de respektive sentrene for hørsel, noe Stortinget sluttet seg til i behandlingen av meldingen, jevnfør Innst S nr 228 (1997-98). Ordningen ble innført 1. august 1999.

Som tidligere omtalt i kapittel 3 har en i tillegg til denne hovedmodellen, valgt spesielle organisatoriske ordninger i Vestfold, Hordaland, Møre og Romsdal og i Nord–Norge. De spesielle organisatoriske ordningene skyldes lokale forhold.

Erfaringen med ny organisering av den statlige audiopedagogtjenesten i fylkene, skal evalueres i 2001, og arbeidsgruppen vil derfor ikke komme med vurderinger av dagens ordning.

Arbeidsgruppen vil likevel peke på behovet for enhetlig faglig profil på denne statlige tjenesten slik at en ivaretar faglig likeverdige tjenester i hele landet. Dette medfører behov for faglig skolering, rammeinstruks, lokalt tilpasning og overordnet faglig koordinering.

I tillegg vil arbeidsgruppen tilrå at organiseringen i fylkene bør gjøres på en slik måte at en både ivaretar behovet for å tilhøre et fagmiljø, og at det gjøres på en kostnadseffektiv måte. Dette kan gjøres ved for eksempel samlokalisering med synspedagogtjenesten og samlokalisering på tvers av fylkesgrensene. Både i Aust – Agder/Vest - Agder og Oslo/Akershus bør slik samlokalisering vurderes.

Arbeidsgruppen vil tilrå at der forholdene ligger til rette, bør en vurdere en samlokalisering av tjenesten på tvers av fylkesgrensene.

8.6 Organisering av sentrene

8.6.1 Innledning

Det statlige støttesystemet for hørselshemmede må organiseres på en måte som ivaretar et godt tilbud for brukerne. Det er viktig å sikre de ansatte et godt faglig miljø samtidig som ressursene i hørselssektoren blir utnyttet på en rasjonell måte.

Alle sentrene skal gi et basistilbud av tjenester. Arbeidsgruppen foreslår videre at de enkelte sentrene får tildelt faglig landsdekkende oppgaver (tyngdepunktfunksjoner) innen det statlige nettverket, se 8.6.2.

Basisoppgaver

Arbeidsgruppen vil vise til kapittel 6 og utfra dette foreslå at de fire statlige kompetansesentrene skal ha et likt basistilbud til brukerne i sine geografiske regioner. Dette basistilbudet skal inneholde:

Deltidsopplæring for grunnskolelever

Elevkurs for barn, unge og voksne

Tilrettelagte tilbud til CI-opererte

Utredning

Rådgiving

Etterutdanningstilbud

Tegnspråkopplæring for foreldre

8.6.2 Tyngdepunktfunksjoner

Gjennom en organisering av Møller, Vestlandet, Nedre Gausen og Skådalen som regionale sentra der hvert senter har et primæransvar for et bestemt antall fylker, skal hele landet være rimelig dekket gjennom basistilbudene.

Selv om disse fire regionale sentrene skal ha ansvar for tilbud til hørselshemmede barn, unge og voksne i sin region, ser arbeidsgruppen det som ønskelig og nødvendig å ivareta noen fagområder slik at ett senter får et spesielt nasjonalt ansvar for å videreutvikle ett eller flere fagområder i nært samarbeid med de andre sentrene. Det er slike oppgaver arbeidsgruppen her kaller tyngdepunktfunksjoner.

Det er viktig å presisere at de regionale sentrene skal fortsatt være de som får alle henvendelser og henvisninger fra sin region.

Sentrene som har tyngdpunktfunksjoner skal ha et ansvar for å utvikle spesiell kompetanse på ett eller flere faglige områder i det statlige nettverket.

Når arbeidsgruppen for eksempel foreslår at Vestlandet kompetansesenter skal ha tyngdpunktfunksjon i forhold til videregående opplæring for tegnspråklige elever, vil dette medføre at Vestlandet skal ha et faglig utviklingsansvar og inneha en spisskompetanse på dette fagområdet til støtte for de regionale sentrene i sitt arbeid med denne elevgruppen. De regionale sentrene har selv et oppfølgingsansvar overfor den enkelte eleven i sin region.

Arbeidsgruppen vil innledningsvis nevne noen funksjoner som bør dekkes i en tyngdepunktfunksjon:

Utvikling av spisskompetanse innenfor et fagområde

Være oppdatert på internasjonale trender og forskning

Koordinere FOU-arbeid innen fagområdet

Være en faglig ressursbase for de regionale sentrene innen fagområdet

Tilby kurs og kompetanseheving etter oppdrag fra de regionale sentrene

Etter oppdrag fra de regionale sentrene, tilby spesialiserte tjenester innen fagområdet

Arbeidsgruppen vil presisere at tyngdepunktfunksjonene skal være en støttefunksjon for de regionale sentrenes oppgaver for alle hørselshemmede barn, unge og voksne.

8.6.2.1 Hørselshemmede med flerkulturell bakgrunn

Arbeidsgruppen vil tilrå at Skådalenkompetansesenter får tyngdepunktfunksjon for fagområdet hørselshemmede med flerkulturell bakgrunn. Skådalen kompetansesenter må ha et nært samarbeid med Vetland skole og andre fagmiljøer i Oslo.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Opprette et fagteam som kan gi veiledning til de statlige de regionale sentrene

Bistå med utvikling av læremiddel for målgruppen

8.6.2.2 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Arbeidsgruppen vil tilrå at Møllerkompetansesenter får en tyngdepunktfunksjon for fagområdet IKT.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Sammen med aktuelle fagmiljøer i inn og utland medvirke til at aktuelle IKT-hjelpemidler tas i bruk i opplæringen av hele gruppen hørselshemmede

Være en pådriver for at opplæringen av hørselshemmede ligger i forkant når det gjelder å dra nytte av IKT

Bistå i at de statlige skolene for tegnspråklige er foregangsskoler når det gjelder å utnytte IKT i opplæringen

8.6.2.3 Læremiddelutvikling

Det er Læringssenteret som har ansvaret for utvikling av læremidler for hørselshemmede. Arbeidsgruppen er kjent med at det i dag brukes midler fra kap. 0243 (kompetansesentrene) til dette arbeidet, og vil foreslå at Læringssenteret må øke sin økonomiske innsats innen dette fagområdet slik at sentrene slipper å bruke så store ressurser på dette slik en må gjøre i dag.

Arbeidsgruppen vil tilrå at Møller kompetansesenter får en tyngdepunktfunksjon for fagområdet læremiddelutvikling.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Ha ansvaret for samarbeid med Læringssenteret i utvikling av læremidler

Sikre at alle fagmiljøer får brukt eksisterende kompetanse innen arbeidet med læremiddelutvikling

8.6.2.4 Elever med sosioemosjonelle vansker

Arbeidsgruppen vil tilrå at Nedre Gausen kompetansesenter får en tyngdepunktfunksjon for fagområdet elever med sosioemosjonelle vansker.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Være ansvarlig for å sette sammen et fagteam som kan bistå de andre kompetansesentrene med å bygge opp kompetanse om tiltak for hørselshemmede elever med psykiske vansker

Initiere aktuelle utviklingsprosjekter

Vurdere behov for ulike tiltak for elever med sosioemosjonelle vansker

Være en pådriver til at psykisk helsevern oppretter tilbud til elever med store psykiske vansker

Ha nært samarbeid med Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning (SAF)

8.6.2.5 Samiske brukere

Arbeidsgruppen vil tilrå at Regionsenteret for døvblinde i Nord-Norge som base for audiopedagogtjenesten i Troms og Finnmark, får en tyngdepunktfunksjon for fagområdet samiske brukere.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Ansvar for å koordinere samarbeidet mellom det statlige støttesystemet for hørselshemmede og de samiske fagmiljøene

8.6.2.6 Tilbud til voksne – innledende kommentarer

Arbeidsgruppen har drøftet fordelingen av tyngdepunktfunksjoner for voksne.

Prinsipielt bør tyngdepunktfunksjonen overfor voksne være lagt til ett senter.

Når arbeidsgruppen ikke har foreslått ett slikt senter nå, skyldes dette at en har valgt å bygge på den eksisterende fagkompetansen som vi har i dag, slik at denne kan sikres og utvikles.

Arbeidsgruppen mener at styret for det statlige støttesystemet har en viktig oppgave i å se til at det blir etablert et nært samarbeid mellom alle fagmiljøene som har oppgaver som gjelder voksne hørselshemmede.

I tillegg vil det være behov for formalisert samarbeid mellom det statlige støttesystemet og helsevesenet, a-etaten og utdanningsinstitusjoner.

8.6.2.7 Voksne tunghørte/døvblitte

Arbeidsgruppen vil tilrå at Briskeby får en tyngdepunktfunksjon for fagområdet voksne tunghørte, tunghørtblitte og døvblitte.

Arbeidsgruppen foreslår at tilbudet for døvblitte og sterkt tunghørtblitte utvikles som et faglig og økonomisk samarbeid mellom KUF og SHD. Det bør utvikles et opplegg der de 4 regionale sentrene har egne fagkonsulenter for gruppen døvblitte, og at disse sammen med Briskeby kan utgjøre en faglig nettverksgruppe for fagområdet.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver for Briskeby:

Samarbeide med SHD om å bygge opp tilbud til gruppen døvblitte

Samarbeide med det opprettede statlige voksenopplæringsinstituttet VOX om utvikling av tilbudene til voksne tunghørte/døvblitte

Utvikle og gjennomføre elevkurs for ulike grupper av voksne

Gi kommunikasjonsopplæring til døvblitte og deres pårørende

Koordinere samarbeidet mellom det statlige støttesystemet og voksenpedagogiske fagmiljøer i Oslo for eksempel som Karlsrud voksenopplæringssenter

8.6.2.8 Voksenopplæring for døve

Arbeidsgruppen foreslår at Vestlandet kompetansesenter får en tyngdepunktfunksjon for fagområdet voksenopplæring for døve.

Denne funksjonen må sees i nært samarbeid med tyngdepunktfunksjonen for tegnspråklige elever i videregående opplæring. Med den endringen som nå er gjort i opplæringsloven med lovfestet rett for voksne til videregående opplæring, vil denne faglige sammenhengen bli mer og mer aktuell.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Medvirke til at de regionale sentrene bygger opp kompetanse og aktuelle tilbud til voksne døve

Samarbeide med Møller kompetansesenter om utvikling av læremiddel for voksne

8.6.2.9 Videregående opplæring for tegnspråklige elever

Arbeidsgruppen vil tilrå at Vestlandet kompetansesenter får en tyngdepunktfunksjon for fagområdet videregående opplæring for tegnspråklige elever.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Ha et overordnet ansvar for veiledning til fylkeskommunale knutepunktskoler

Ha ansvar for det statlige støttesystemets rolle i utarbeiding og revisjon av fagplaner for døve i videregående opplæring

8.6.2.10 Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU)

Arbeidsgruppen vil tilrå at Skådalen kompetansesenter får en tyngdepunktfunksjon for området FOU.

I tillegg til de basisoppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Bidra til å framskaffe ny og forskningsbasert kunnskap om opplæring av hørselshemmede

Koordinere FOU-tiltak innen det statlige støttesystemet

8.6.2.11 Cochlea Implantat (CI)

Kompetansesentrene skal ha ansvaret for den pedagogiske oppfølgingen av barn, unge og voksne med cochlea implantat i sin region, etter oppdrag fra opplæringsansvarlig instans i barnets hjemmekommune eller hjemmefylke.

Skådalen kompetansesenter skal i tillegg til sine regionfunksjoner, ha ansvaret for å utvikle det videre samarbeidet med Rikshospitalet på følgende områder:

Initiering og gjennomføring av FoU-arbeid

Etablering og vedlikehold av faglige møteplasser for informasjon og faglig oppdatering

Utvikle og gjennomføre etterutdannings- og hospiteringsordninger

Samarbeid om informasjonsvirksomhet og utvikling av trykt og elektronisk informasjonsmateriell overfor sentrene, sentrenes oppdragsgivere og sentrenes brukere

Skådalen kompetansesenter skal også ha ansvaret for å koordinere den norske innsatsen i arbeidet med å videreutvikle det internasjonale arbeidet vedrørende pedagogisk oppfølging av barn, unge og voksne med cochlea implantat.

Arbeidsgruppen vil presisere at alle sentrene skal ha ansvaret for pedagogisk oppfølging av den enkelte bruker som har CI. Dette innebærer at alle sentrene skal selv ha bred kompetanse på denne brukergruppen. Skådalens rolle som tyngdepunkt inneholder kun oppgaver på systemnivå, ikke på brukernivå.

8.6.2.12 Tunghørte elever i videregående opplæring

Arbeidsgruppen vil foreslå at staten viderefører avtalen med Hørselshemmedes Landsforbund om at Briskeby skal ha en tyngdepunktfunksjon for tunghørte elever i videregående opplæring.

Briskebys virksomhet inkluderer i dag utvikling av fjernundervisningstilbud

for hørselshemmede voksne, både via Internett og toveis bilde- og lydkommunikasjon. Dette gjelder utprøving av egnet teknologi, samt pedagogiske prinsipper som bør legges til grunn for fjernundervisning for hørselshemmede. Det er her tale om utvikling av et supplement til dagens kurs ved Briskeby. Det legges i den forbindelse opp til å videreføre dagens praksis med å integrere brukerperspektivet (realkompetanse) i undervisningsopplegg i regi av Briskebys fagfolk (formell kompetanse).

I tillegg til de mer generelle oppgaver som arbeidsgruppen innledningsvis har vist til, vil arbeidsgruppen spesielt framheve følgende oppgaver:

Å gi elevkurs for tunghørte elever

Utvikle kompetanse på TSS

Ha opplærings- og veiledningsoppgaver for personalet ved knutepunktskoler og videregående skoler med tunghørte elever

Bistå med utvikling av læremiddel for målgruppen

8.6.2.13 Hørselshemmede med flere funksjonshemninger

Arbeidsgruppen vil foreslå at staten viderefører avtalen med Stiftelsen Hjemmet for Døve om at AKS skal ha en tyngdepunktfunksjon for hørselshemmede med flere funksjonshemninger.

Dette tjenestetilbudet skal inneholde:

Konsultative tjenester:

Konsultative tjenester som utredning, konsultasjon og kurs for alle aldersgrupper.

Barnehage

AKS skal bistå kommunale og interkommunale barnehager med konsultative tjenester, kurstilbud og andre kompetansehevingstiltak. AKS bør kun gi barnehagetilbud i forbindelse med at foreldre er på AKS og får opplæring i tegnspråk.

Grunnskoleopplæring

AKS skal gi tilbud om grunnskoleopplæring med botilbud. AKS skal også gi tilbud om et godt utbygget deltidsopplæring for barn som velger å gå på hjemmeskolen.

Videregående opplæring

AKS skal gi tilbud om videregående opplæring med botilbud. AKS må også gi deltidsopplæring til elever i videregående opplæring.

Voksenopplæring

AKS skal gi tilbud om opplæring for voksne som er knyttet til andre avdelinger på Hjemmet for Døve i Andebu, samt gi tilbud om deltidsopphold voksne som til daglig får sine tilbud i hjemmemiljøet.

Kursvirksomhet

AKS skal gi tilbud om kurs til fagpersoner som arbeider med målgruppen. Kursene kan holdes på senteret og lokalt.

FoU-virksomhet

AKS skal ha hovedansvaret for FoU-virksomhet knyttet til denne målgruppen.

8.6.3 Organisering av de regionale sentrene – en oversikt

Arbeidsgruppen vil kort summere opp de oppgavene som skal ligge ved de fire statlige kompetansesentrene som har et primært regionalt ansvar, her kalt regionale senter. Dette gjelder Møller kompetansesenter, Nedre Gausen kompetansesenter, Skådalen kompetansesenter og Vestlandet kompetansesenter.

8.6.3.1 Møller kompetansesenter

Regionansvar for statlige kompetansesentertjenester til hørselshemmede barn, unge og voksne.

Region:

Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark

Barnehage:

Videreføre samarbeidet med Trondheim kommune om egen barnehage på Møller kompetansesenter.

Grunnskole:

A.C.Møller skole med tilbud til tegnspråklige elever 1-10. klasse, eget tilbud om SFO og internattilbud for elever som har lang reiseavstand til skolen.

Videregående opplæring:

Ansvar for faglig oppfølging av knutepunktskolen Heimdal videregående skole, og ansvar for driften av bo-/miljøtilbud for hørselshemmede elever ved Heimdal videregående skole.

Tyngdepunktfunksjoner

IKT

Læremiddelutvikling

Lokalisering/samarbeid med andre

Møller har funksjonelle lokaler og lokalisering.

8.6.3.2 Nedre Gausen kompetansesenter

Regionansvar for statlige kompetansesentertjenester til hørselshemmede barn, unge og voksne.

Region:

Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold.

Barnehage:

Videreføre avtalebasert samarbeid med Aulerød barnehage i Tønsberg.

Grunnskole:

Nedre Gausen skole med skoletilbud til tegnspråklige elever 1-10. klasse og internattilbud for elever som har lang reiseavstand til skolen både for senterets egen region og Skådalen sin region.

Senteret skal gi SFO-tilbud.

Videregående opplæring:

Ansvar for faglig oppfølging av knutepunktskolen Sandefjord videregående skole, og ansvar for driften av botilbud for hørselshemmede elever ved Sandefjord.

Tyngdepunktfunksjoner

Elever med sosio-emosjonelle vansker

Lokalisering/samarbeid med andre

Nedre Gausen kompetansesenter må ha mer funksjonelle lokaler.

8.6.3.3 Skådalen kompetansesenter

Regionansvar for statlige kompetansesentertjenester til hørselshemmede barn, unge og voksne

Region:

Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland

Barnehage:

Avtalebasert samarbeid med Voldsløkka barnehage i Oslo

Grunnskole:

Avtalebasert samarbeid med Vetland skole i Oslo.

Ansvar for botilbud for deltidselever ved Vetland skole og for barn på elevkurs på Voldsløkka.

Videregående opplæring:

Ansvar for faglig oppfølging av knutepunktskolen Sandaker videregående skole, og ansvar for botilbud for hørselshemmede elever ved Sandaker.

Tyngdepunktfunksjoner

Hørselshemmede med flerkulturell bakgrunn

Forsknings- og utviklingsarbeid (FOU)

Elever med cochlea implantat (CI)

Lokalisering/samarbeid med andre

Dersom Skådalen skole og heltidsbarnehagen blir overført til Oslo kommune, bør en vurdere om det er rasjonelt å fortsatt ha de andre avdelingene på Skådalen, eller om det er rimeligere og mer hensiktsmessige lokaler andre steder i Oslo.

De utadrettede avdelingene ved Skådalen kompetansesenter må lokaliseres på en slik måte at en kan sikre et nært samarbeid med de pedagogiske miljøene i barnehage og skole.

Senteret bør samarbeide med andre sentra i regionen for å redusere stabs- og støttefunksjoner for å frigjøre ressurser til brukertjenester.

8.6.3.4 Vestlandet kompetansesenter

Regionansvar for statlige kompetansesentertjenester til hørselshemmede barn, unge og voksne.

Region:

Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Barnehage:

Videreføre samarbeidet med Bergen kommune om Pinnelien barnehage.

Grunnskole:

Hunstad skole med tilbud til tegnspråklige elever 1-10. klasse og internattilbud for elever som har lang reiseavstand til skolen.

Samarbeid med Døvekirken i Bergen om driften av SFO.

Samarbeid med fagmiljøene for hørselshemmede i Rogaland.

Videregående opplæring:

Ansvar for faglig oppfølging til knutepunktskolene i Hordaland og Rogaland, og ansvar for bo-/miljøtilbud for hørselshemmede elever ved disse knutepunktskolene.

Tyngdepunktfunksjoner

Videregående opplæring for tegnspråklige elever

Voksenopplæring for døve

Lokalisering/samarbeid med andre

Hunstad skole må ha nye og funksjonelle lokaler. Arbeidsgruppen har tidligere vist til mulighetene av en samlokalisering med Eikelund kompetansesenter når det gjelder administrasjonen og konsultativ avdeling i Bergen.

Det bør utredes en bedre organisering av tjenestene i Stavanger. Kongstein skole er i dag en avdeling under Vestlandet kompetansesenter, noe som medfører store utgifter og tidsforbruk til blant annet reise mellom Bergen og Stavanger da de fleste fellesmøter er i Bergen.

Arbeidsgruppen mener derfor at tjenestene i Stavanger må få en mer selvstendig stilling, men likevel ha en faglig tilknytning til Vestlandet kompetansesenter i Bergen når det gjelder utadrettede tjenester.

Rogaland er et folkerikt fylke med mange hørselshemmede og med mange hørselsfaglige miljøer. Utfra dette skulle det ligge til rette for en større samhandling mellom staten og de ulike fagmiljøene, både kommunale tiltak og tiltak i regi av brukerorganisasjonene.

Arbeidsgruppen vil skissere to modeller for en ny organisering av de statlige tjenestene i Stavanger:

1. De utadrettede tjenestene som Vestlandet kompetansesenter har i Rogaland i dag blir skilt ut som en egen enhet som kan organiseres i et nært samarbeid med kommunale og fylkeskommunale fagmiljøer
2. De utadrettede tjenestene som Vestlandet kompetansesenter har i Rogaland i dag blir fortsatt administrativt og faglig knyttet til senteret, men får en friere stilling med en større grad av delegasjon

Arbeidsgruppen vil tilrå at disse modellene utredes nærmere av styret for det statlige støttesystemet i nært samarbeid med Vestlandet kompetansesenter og fagmiljøene i Stavanger.

8.7 Styringsordningen av de statlige skolene for tegn-språklige elever

Det ligger ikke innenfor arbeidsgruppens mandat å gi en vurdering av styringsordningen for det statlige spesialpedagogiske støttesystemet.

Det spesielle med den statlige hørselssektoren er at disse sentrene også har skoledrift. Arbeidsgruppen vil påpeke at styringsordningen på en bedre måte enn i dag ivaretar det spesielle ved at dette støttesystemet har egne skoler.

Skolene ved kompetansesentrene er drevet med hjemmel i opplæringsloven og ledes av en rektor. Rektorene er i sentrenes organisasjonskart plassert på linje med andre avdelingsledere, og underlagt senterleder.

Etter delegasjon fra styret, er driften av hørselssentrene underlagt sektorstyre hørsel. Sektorstyret blir utfra opplæringsloven "skolestyret" for disse skolene og direktøren blir "skolesjef", selv om disse betegnelsene ikke lenger finnes i opplæringsloven.

Innvendingene på modellen er blant annet en uklar rolleavklaring mellom rektor og senterleder, samt at direktøren som "skolesjef" blir en leder som i liten grad har anledning til å ivareta "skolesjefrollen" i den daglig driften. Arbeidsgruppen ser her en fare for at skolenes spesielle behov og egenart ikke blir ivaretatt med nåværende styringsstruktur.

Arbeidsgruppen ser behov for en større samordning og samhandling mellom de ulike skolene, behov for eget planverk, felles utviklingstiltak og klare økonomiske tildelingsrutiner. Arbeidsgruppen mener at det er behov for en gjennomgang av styringsstrukturen for skolene og ber om at dette blir særskilt utredet og vurdert.