Arrangørenes forord

I løpet av året 2000 ble det gjennomført en konferanseserie med tittelen "Det umistelige". Konferansene handlet om utfordringer for det nordiske språkfellesskapet ved inngangen til den nye hundreåret. Serien var lagt opp som en stafett der "de nordiske perlene" var stasjoner: Den startet på Voksenåsen i Oslo, vandret via Hässelby i Stockholm til Hanaholmen ved Helsingfors og ble avsluttet på Schæffergården ved København. Initiativet til serien ble tatt av Hanaholmen - kulturcentrum för Sverige och Finland, Hässelby slott, Voksenåsen og Fondet for dansk-norsk samarbeid (Lysebu og Schæffergården). Serien ble arrangert i samarbeid med Nordisk Sprogråd med støtte fra Nordisk kulturfond.

Bakgrunnen for initiativet var erfaringene de nordiske kultur- og konferansesentrene har hatt med språkforståelsesarbeid gjennom mange år, først og fremst kursene for lærerstudenter i nabolandenes språk og kultur. Hvert år blir det gjennomført ukeskurs for til sammen over tusen nabolands-studenter på de nordiske sentrene. I de senere årene er dette arbeidet blitt koordinert på nordisk plan og er med støtte fra Nordmål-programmet bygd ut til også å omfatte kurser som ligger utenfor de områder som institusjonene normalt dekker (så som norsk for finske studenter på Voksenåsen, dansk for svenske, islandske og færøyske studenter på Schæffergården ). Dette er kurser som retter seg til ungdom og blivende lærere. Derfor er erfaringene ytterst relevante når det gjelder spørsmålet om framtiden for språkfellesskapet. Hvordan vil vilkårene være for språkforståelsen når disse studentene har blitt erfarne lærere og skal undervise neste generasjon nordboere? Spørsmålet ble ytterligere aktualisert av tusenårsskiftet. Er det noe en kan gi et tusenårsperspektiv i nordisk sammenheng, så er det språkfellesskapet. I året 2000 var det derfor nærliggende å spørre om hvordan det står til med språkforståelsen og hva som vil skje med språkfellesskapet i framtiden.

Konferanseserien forsøkte å belyse en rekke av de faktorer som vil virke inn på språkforståelsen i framtiden. Hensikten var ikke å finne entydige svar og enkle oppskrifter til tiltak, men først og fremst å øke oppmerksomheten om dette avgjørende spørsmålet for det nordiske fellesskapet. Mange av de påstander som blir satt fram om språkforståelsen, bygger mer på antagelser enn på objektive undersøkelser. Det er behov for forskning på en rekke områder når det gjelder nordisk språkforståelse og vilkårene for at språkfellesskapet skal bestå. Det er derfor gledelig at Nordisk kulturfond etter at serien ble avsluttet, har tatt opp utfordringen og nå satser midler til å gjennomføre en større vitenskaplig undersøkelse av språkforståelsen i Norden i dag.

Sammenlagt samlet serien ca 300 deltakere fra svært forskjellige miljøer og faggrupper. For oss som arrangører kom serien til å bekrefte betydningen av et styrket arbeid når det gjelder ungdom og utdannelse. At Nordisk ministerråd gjennom Nordmål i år har økt sin støtte til vårt program for lærerstudenter, tar vi som en støtte for denne oppfatningen.

Arrangørene bad språkvårdare Catharina Grünbaum ved Dagens Nyheter følge serien og lage en rapport fra konferansene. Rapporten er ikke ment som en objektiv dokumentasjon. Grünbaum har stått fritt til å velge ut det hun synes er vesentlig, og legge fram sine egne tolkninger og vurderinger på grunnlag av det som kom fram under møtene.

Arrangørene håper at rapporten kan være et bidrag til å øke interessen for nabospråk og det nordiske språkfellesskapet. Vi ser med spenning fram til det kartleggingsarbeidet som skal foretas av Nordisk kulturfond og finner det for vår del naturlig å komme tilbake med forslag til oppfølgende tiltak og prosjekter når resultatene av arbeidet foreligger.

Karl Einar Ellingsen
Voksenåsen

Torbjörn Forsell
Hässelby slott

Henrik Holmberg
Nordisk Sprogråd

Anna-Maija Marttinen
Hanaholmen - kulturcentrum för Sverige och Finland

Per Ivar Vaagland
Fondet for dansk-norsk samarbeid
(Lysebu og Schæffergården)