Historisk arkiv

Sammendrag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Sammendrag

Jordas livsmangfold er grunnlaget for menneskets eksistens, verdiskapning, livskvalitet og velferd. Klodens artsmangfold er resultatet av en evolusjon som har pågått i flere hundre millioner år, en prosess hvor kampen for å overleve under vekslende naturlig vilkår, har medført at nye arter har kommet til og andre har dødd ut. Befolkningsvekst, vårt økte forbruk og en akselererende teknologisk utvikling har ført til tap av biologisk mangfold som er mange ganger større enn det naturlige. Verdenssamfunnet er bekymret for dagens tap av biologisk mangfold, og det er erkjent at det er behov for tiltak for å motvirke tapet. I regi av FN ble det i 1992 forhandlet fram en avtale om vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, Konvensjonen om biologisk mangfold. Avtalen er nå ratifisert av 181 land. Stortinget besluttet norsk tilslutning til avtalen i 1993 gjennom behandling av St.prp. nr. 56 (1992-93). St.meld. nr. 42 (2000-2001) "Biologisk mangfold" er regjeringens politiske verktøy for Norges oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold.

Mot denne bakgrunn har Stortinget besluttet at det skal opprettes et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Som en del av dette programmet skal det opprettes en norsk artsdatabank. Artsdatabanken skal bli en viktig nasjonal informasjonskilde om biologisk mangfold i Norge. Denne banken vil ha stor verdi for forvaltningen, men den vil også være viktig for forskning og opplæring. I denne rapporten beskriver en arbeidsgruppe nedsatt av KUF hvorfor det er viktig å ha en norsk artsdatabank, hva den skal inneholde, hvordan den kan organiseres og en oversikt over utgifter knyttet til etablering og drift.

Arbeidsgruppen anbefaler at:

  • En norsk artsdatabank opprettes i 2002 som en frittstående og selvstendig institusjon med eget styre. Den foreslås etablert enten som en enhet knyttet til et universitet (jamfør lov om universitet og høgskoler §18), som en underliggende institusjon direkte under KUF, som en stiftelse eller som et AS. Den lokaliseres i tilknytning til ett av de naturhistoriske universitetsmuseene slik at det oppnås synergieffekter mellom artsdatabanken og disse museene. Den bør også lokaliseres nær et viktig biologisk forvaltningsmiljø.
  • Ved etablering av en artsdatabank forusettes at eksisterende tiltak videreføres (for eksempel Museumsprosjektet) og eventuelt sluttføres etter de planene som foreligger slik at artsdatabanken kan utnytte den informasjonen og den kompetansen som er etablert i en prosjektfase og de resultatene som de enkelte tiltak vil representere.
  • Informasjonen i databanken skal være lett tilgjengelig på Internett og andre leveringsformater (CD, diskett, og skriftlige dokumenter), men med skjerming av sensitive data. Som et hovedprinsipp skal all informasjon fra artsdatabanken være gratis.
  • Data om biologisk mangfold skal samles inn og arkiveres digitalt etter faste standarder, kriterier og retningslinjer som er felles for alle artsgrupper. Innsamlet biologisk materiale skal deponeres ved de naturhistoriske museene, og digitalisert informasjon gjøres tilgjengelig for artsdatabanken. Ved å benytte fast standarder kan det effektivt utarbeides statistikker, kart, og søkes fram ulike delmengder av datasettene med enhetlige dataforvaltningsprosedyrer. Det vil også være enklere å lage rapporter til bruk i internasjonale sammenhenger.
  • De datatekniske løsningene skal gi muligheter for alle interesserte parter å få tilgang på informasjonen i artsdatabanken. Informasjonsproduktene fra artsdatabanken skal likevel tilpasses behov hos prioriterte brukergrupper som er: lokal forvaltning (særlig kommuner), nasjonal miljøforvaltning, regional og nasjonal sektorforvaltning, utdanningsinstitusjoner, forskning og frivillige organisasjoner.
  • Artsdatabanken skal kvalitetssikre data som sendes ut av banken, slik at informasjonen legges til grunn i beslutninger i forvaltningen og brukes i forskning og utdanning.
  • Det er et mål at artsdatabanken skal bli en viktig nasjonal faglig informasjonskilde om biologisk mangfold i Norge, både når det gjelder naturtyper, arter og populasjoner (gener). I første omgang prioriteres artene og spesielt de sårbare og truede ("rødlisteartene") samt introduserte arter. Oppdaterte, standardiserte oversikter med informasjon om rødlisteartene og introduserte arter skal foreligge senest ett år etter at banken er etablert. Det må arbeides spesielt med kystsone og marine arter fordi en her mangler oversikter. På lengre sikt (innen 2005) skal det utarbeides faktablad om rødlistearter, et artsfunnregister med tilhørende digitalt temakart, et naturtyperegister, samt informasjonslenker til andre informasjonskilder om biologisk mangfold. Artsdatabanken skal også få som oppgave å legge fram forslag til Nasjonale rødlister overfor Direktoratet for naturforvaltning.
  • Parallelt med dette arbeidet er det viktig at artsdatabanken får kontinuerlig informasjon om øvrige arter i norsk fauna og flora. Dette vil bl.a. skje gjennom at banken bygger videre på de ulike databaser og overvåkingsprogram som er igangsatt i Norge. En total oversikt over disse samt en klargjøring av rettigheter til innsamlede data tilligger utvalget for det Nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Arbeidsgruppen anbefaler likevel at det innføres vilkår om informasjonsdeling med artsdatabanken overfor primærdatakilder som mottar offentlig støtte. Som et hovedprinsipp skal data betalt med offentlig midler være tilgjengelig for alle. En oversikt over alle arter er viktig når det gjelder framtidig vurdering av arters rødlistestatus.
  • Banken bør i en driftsfase ha en fast stab og dessuten midler til å kjøpe tjenester fra relevante faginstitusjoner. Banken kostnadsberegnes til kr 15 - 20 mill per år i driftsfasen. I 2002 som er et oppstartsår, etableres databanken med styre, tilsetting av daglig leder og øvrige personale som må på plass fra starten av. Målet er at artsdatabanken skal være fullt bemannet innen utgangen av 2003. Banken får en egen post i statsbudsjettet fra og med 2002. Det er stipulert et behov i 2002 på kr 6-8 mill.

Konklusjon

Det tilråes å opprette en norsk artsdatabank som en frittstående, selvstendig institusjon med et eget styre. Banken får en egen post i statsbudsjettet. Det er behov for kr 15-20 mill i årlige driftsutgifter når basen er operativ. Banken foreslås etablert fra 2002 med kr 6-8 mill i statsbudsjettet.

Landbruksdepartementet har følgende særmerknad:

Landbruksdepartementet er enig i behovet for en artsdatabank. Landbruksdepartementet mener likevel at arbeidsgrupperapporten ikke gir et tilstrekkelig gjennomarbeidet beslutningsgrunnlag når det gjelder organiseringen av artsdatabanken, og vil be om at det drøftes videre mellom de mest berørte departementer. LD mener videre at ambisjonsnivået som beskrives så langt er for høyt. Det er nødvendig at det videre arbeid, før banken etableres, bl.a. vektlegger en tydeligere prioritering mellom foreslåtte mål og tiltak slik at banken kan starte opp med de høyest prioriterte oppgavene knyttet til rødlistene. Det blir også en viktig oppgave å utforme gode og tydelige kvalitetskrav til det arbeidet som skal gjennomføres slik at banken kan få en god plattform for arbeidet og et godt grunnlag for å utvikle seg videre gjennom å levere gode resultater.